Den store stemmen

Det er ikke ofte jeg griner. Selv om jeg er i besittelse av et følelsesliv er jeg ingen lettrørt mann. Men når jeg gråter er det ordentlig. Ikke sipping eller litt flau snufsing. Heller ikke ukontrollert og uverdig bæljing.

Den største av alle stemmer. Jussi Bjørling

Vi snakker ekte, kompromissløse tårer fra de såreste delene av hjertet. Slik det var meningen menn skulle grine. Og det er heller ikke begravelser og andre korrekte hendelser som skrur på tåreproduksjonen. Men det er oftest Jussi Bjørling, den største av alle stemmer. Den foreldreløse gutten fra Borlänge i Sverige skulle bli en av tidenes største tenorer. Født i 1911 debuterte han under morens begravelse i 1917.  I løpet av sin karriere sto han på de fleste store scener i verden og sang de store, krevende rollene. Der Pavarotti og Bocelli smører sangen med brede smørkniver skjærer Jussi seg gjennom følelsene og inn til det såreste vi har.  Hans versjon av «Nessun Dorma» noe av det ypperste skrevet for tenoren er rå, usminket og ekte følelser totalt fri for kommersielle triks eller publikumsfrieri.

Muligens kunne smerten hans høres, hans mangeårige alkoholkonsum, eller savnet etter familien.
Jeg er i godt selskap når jeg feller noen tårer av Jussis stemme. På YouTube står det ting som «Jeg har ikke grått på 10 år» og liknende uttalelser under hans sanger.
Det er godt at en sanger som døde så altfor tidlig i 1960 kan skjære gjennom all den digitale og materielle selvgodheten vi omgir oss med. Når Jussi synger står vi bare med oss selv. Nådeløst utlevert til den rå stemmen som nærmest roper rett inn i hjertet. Og han hadde kanskje behov for det etter å ha holdt konsert med hjerteinfarkt som han gjorde i London en gang.

For meg personlig blir det aldri ordentlig jul før Jussi Bjørling har truffet den høyeste tonen på «O helga natt». Sangen han spilte inn bare halvannet år før han døde skulle kanskje bli den han huskes best for. Så når Jussi er ferdig med den høye tonen og far har grått en skvett er det jul.

God jul til dere alle

Utforsk innlegg i samme kategorier: Musikk, Om selve livet