Spørsmål til vår herre

Siden det er påske og den høytiden egentlig har en religiøs opprinnelse, finner jeg det betimelig å bevege meg litt nærmere det religiøse enn det en småbarnsfars virkelighet egentlig tillater.

For menneskes fatteevne er i beste fall svært begrenset. Selv om vi har biler med ABS, helautomatiske brødristere og popkornmaskiner tilpasset kaffetrakteren har vi fremdeles trøbbel med de helt store spørsmålene. Selv om barna våre ikke kan klare seg i barnevogna uten trådløst bredbånd, vi knapt kan finne søppeldunken vår uten GPS, eller kun pusser nesa ved å trøkke snørra ut gjennom en USB-utgang, fatter vi forsvinnende lite om hvorfor ting er som de er, hvorfor vi er til stede på jorda eller hva som er den etter hvert så berømte meningen med livet.

Ufattelig mange har forsøkt å finne svaret. De mest vellykkede tilfellene blir gjerne forfattere. Trøkker ned ord som andre oppfatter som geniale og blir søkkrike. Andre ifører seg det ene latterlige hodeplagget etter det andre og går inn i organisert religiøs virksomhet.

Men uansett hvor mange sider forfatterne får publisert, hvor mange ganger enkelte barberer hodet sitt eller hvor lenge noen greier å sitte i en hule uten annet å spise enn baksiden av lokket til et tilårskomment yoghurtbeger, kommer det sjeldent noe vettugt svar på de store spørsmålene. I realiteten er vi ikke kommet et hår videre siden den gang en viss Sokrates uttalte at «Den som vet at han intet vet er vis»

Så hva er da vår teknologi og framskritt verdt? Hva er egentlig meningen med å reise til månen, rote rundt i grusen på Mars og snakke i bredbåndstelefoner? Hvorfor fyller vi husene våre med dingser, når vi ikke kommer nærmere svarene? Er støvsugerroboten et utrykk for vår frustrasjon rundt ikke å forstå dette?

Uansett hvor mange hjerneceller vi beskjeftiger med disse spørsmålene er det definitivt én som har svarene. Alla, Jahve , Gud eller Gitche Manitou. Han eller hun har mange navn, men er den som sitter på svarene, tror mange. De evige svarene på de evige spørsmålene.

Så la oss tenke oss følgende; Du står foran Vår Herre. Selve skaperen av himmel og jord. Og du får stille kun ett spørsmål. Hva vil du spørre om? De jeg har spurt, svarer med øredøvende taushet.

Jeg vet heller ikke helt sikert hva jeg ville spurt om. Men det er noe som plager meg. Spesielt denne perioden hvor jeg har brukt mye tid på en kjip rotfylling. Jeg tror fristelsen hadde vært veldig stor:

Kjære Gud. Hvorfor har vi så begredelig mange nerver i munnen? Hadde du så mange igjen etter at du hadde skapt mennesket at du puttet resten inn i munnen vår?

Med ønske om en velsignet god påske med alle gleder som måtte tilkomme dere.

Advertisements
Explore posts in the same categories: Om selve livet

2 kommentarer den “Spørsmål til vår herre”

  1. Anne Jarulf Says:

    Jeg tror greia hans med det er at han vil lære oss å være takknemlige for at vi ikke har nerver i neglene 🙂

  2. Tomm Vie Says:

    Jeg ville ha spurt Vår Herre om hva slags sørvis han/hun egentlig tilbyr, underforstått om det går ann å gjøre en avtale…:)


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: