Trekk innover!

Sv skal få togene i rute. Det koster bare åtte milliarder kroner. En prisverdig tanke i en tid der bilkøene inn til de største byene bare blir lengre og lengre.

Svs parlamentariske leder Bård Vegar Solhjell ber sin egen rejering å bruke penger på tog. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10000298 . Ustpillet er like typisk for partiet som forsinkelser og dårlige kunderelasjoner er det for NSB.

Personlig har jeg stor sans for tog. I en årrekke var jeg en av de som karret meg inn i lunkne kupeér gjennom en hel vinter for å svette meg gjennom sommermånedene i de samme togene. I småbarnsperioden hvor morgenen bestod av å sette verdensrekord i puslespillegging på kortest tid, var den 45 minutters lange togturen fra Røyken til Oslo det nærmeste jeg kom kvalitetstid for meg selv.

På den tiden var Spikkestadtogene alltid stappfulle. Det hadde muligens en sammenheng med at Askerpassasjerene på død og liv måtte ta nettopp mitt tog. En stasjon der det går flerfoldige tog til Oslo var det Spikkestadtoget de skulle ta. Dessuten hadde toget bare tre vogner. Likevel observerte jeg daglig folk på Asker stasjon som løp helsa og hjertet bare for å få lov til å trenge seg innpå totalt fremmede mennesker. Nå tror jeg selvdagt ikke dette skyldtes en eller annen form for avvik, men særlig opptatt av intimsoner kan ikke disse passasjerene ha vært.

Å observere pendlere kan tidvis være interessant. I løpet av min tid som pendler forsto jeg at det faktisk er mulig å sove i de merkeligste stillinger. Det er aldri for liten plass til å brette ut avisene og mobiltelefonprat gjøres veldig høylydt. Gjerne samtaler med de mest personlige og intime detaljer. Jeg har også sett folk spise de mest utrolige ting i de de mest utrolige stillinger.

Det er flere år siden jeg toget på daglig basis. Jeg er så heldig at jeg har en jobb i nærmiljøet. Selv om jeg ikke kan si jeg savner toget var det ingen uhyggelig opplevelse.

Det som imidlertid aldri var en hyggelig opplevelse var å bli kastet av på Heggedal. En absurd plass to stasjoner fra den stasjonen jeg skulle av.

Heggedal er en kjip plass å bli kastet av. På den tiden jeg pendlet var det dessuten det eneste stedet i hele Norge praktisk talt uten mobildekning. Når toget går videre i retning Røyken stasjon etter å ha kastet av alle passasjerer, nærmer situasjonen seg komplett uforståelig. 40 minutter senere kommer det muligens en buss som har plass til under halvparten av passasjerene. I mellomtiden har fire tog sust forbi den etter hvert så absurde stasjonen. Hva var årsaken til at vi ble kastet av igjen? Jo, materiellmangel. De har altså ingen tog å frakte passaskjerene med, men de har nok tog til å suse forbi dem.

Selv om jeg slipper å ta tog registrerer jeg at forsinkelser og kundebehandligen har nådd nye høyder i inkompetanse. I vinter har det vært helt ekstremt. NSB er tydelighvis den eneste institusjonen som ikke har fått med seg at det er vinter i Norge.

En periode av mitt pendlerliv måtte jeg bruke bil, på grunn av en veldig rar barnehagesituasjon. Da startet bilkøen omtrent i Sandvika. Nå starter den i Asker. Svært mange av disse kunne sannsynligvis kjørt med tog. Jeg tror ikke alle disse kjører egen bil av bekvemmlighetshensyn eller egoisme. Likevel vokser bilkøene og NSB fortsetter å kaste av passasjerer på Heggedal. Jeg ønsker Bård Vegar Solhjell lykke til.

Explore posts in the same categories: Samfunn

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: