Solidaritet med værforbehold

1. mai. Den internasjonale kampdagen for millioner av arbeidere og slitere over hele den vestlige verden. Den ene dagen hvor arbeiderne møtes på offentlige plasser under det røde flagget. Dagen med de store parolene, talene, alt akkompagnert av mer eller mindre rene toner fra lokale skolekorps.

Den internasjonale arbeiderkongressen vedtok datoen som demonstrasjonsdag i Paris i 1889. Det var etter forslag fra de fagorganiserte i USA. Dagen ble første gang feiret i 1890 som arbeidernes egen internasjonale kamp og festdag.

Fram til 1919 var kravet om åtte timers arbeidsdag det viktigste kravet framsatt på 1. mai. 29 1-maifeiringer tok det altså. Det er mye trasking. For ikke å snakke om timevis med mer eller mindre minneverdige taler, samt den tidligere nevnte korpsmusikk. Selve 1. mai-toget står som det viktigste, ultimate utrykket på feiringen.  Å delta i toget viste at du tilhørte et fellesskap, symbolisert med menneskene, flaggene og fagforeningsfanene. Det røde flagget har alltid vært det viktigste symbolet for arbeiderbevegelsen. Den røde fargen symboliserer blod, eller «kamp». Dessuten var det symbolet på internasjonalismen i arbeiderbevegelsen. Musikken som ble valgt var gjerne «Sosialistenes marsj» og «Internasjonalen».

Dette høres veldig alvorlig ut. Og det er det. Det handler om rettigheter, kamp mot undertrykkelse og solidaritet over det meste av verden. Internasjonalens «Opp, alle jordens bundne treller» er ikke akkurat poenget i en dårlig svenskevits.

På Hurumlandet har vi to store arbeiderplasser med rike tradisjoner godt festet i arbeiderklassens grunnmur. Tofte er ett av dem. År med slit ved fabrikkene. Med streiker, krav og solidaritet og alt det som hører med til arbeiderklassens verdier. Med ukuelig kampvilje har arbeiderbevegelsen stått imot nedgangstider og klamret seg fast i papirvalsene. Med papirfabrikkene har arbeiderbevegelsen satt et varig stempel på plassen som ikke lar seg vaske så lett vekk.

Bortsett fra av regnværet da. For der de røde fanene burde vaiet som friskest var det folketomt. Ikke en parole var å se. De høye fabrikkpipene og de gamle arbeiderboligene som skulle danne bakteppe for den viktigste dagen for arbeiderbevegelsen ble hovedmotivet for RHAs fotograf sendt ut for å dekke dagen.

– Det er fullt mulig å «gå» i 1. maitog på sosiale medier som Twitter og Facebook, sa dagens hovedtaler Torgeir Michalsen. Talen ble for ordens skyld holdt innendørs. Det er mulig det tradisjonelle 1. mai toget har blitt en smule spist opp av tidens tann. At den digitale arenaen er mer effektiv for arbeiderbevegelsen og andre bevegelser enn et tog med dårlig malte paroler. Man trenger heller ikke høre på en tubarekke en hel dag for å vise at man bryr seg.

Likevel er det synd at arbeiderbevegelsen lar seg stoppe av litt regnvær. Spesielt på et sted som Tofte. «Arbeidere i alle land; Forén eder! men helst på et tørt sted.»

Advertisements
Explore posts in the same categories: Samfunn, Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: