De gode fedre

Høyre, partiet som gjerne vil være for familien, ønsker å fjerne fedrekvoten. Det eneste i nasjonens lovverk som er laget spesielt for far. http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/-det-er-et-svik-mot-fedrene-3203911.html

Det å bli far for første gang var skremmende, spennende, gledelig og veldig alvorlig. Sikkert følelser de fleste kjenner seg igjen i.  Livet skulle forandres. Jeg skulle snus på hodet uten at alt for mye datt ut fra lommene.

Naturlig nok var det mest fokus på mor i tiden før fødselen. Naturlig og forståelig siden det handler om mors kropp. Jeg, som andre fedre forsøkte med sedvanlig, maskulin keitethet å følge opp og hjelpe til, med mer eller mindre vellykket resultat.

Jeg var selvfølgelig tilstede under fødselen hvor jeg antakelig fortsatte å være velvillig keitete, i likhet med de fleste andre jeg har snakket med av den maskuline sorten.

Men i denne tiden var det ingen som spurte meg hvordan jeg hadde det. Ingen som var interessert i mine tanker og følelser rundt det å skulle bli far. Ingen leger, jordmødre, helsepersonell eller andre som brydde seg om fars rolle eller posisjon i forhold til dette barnet som skulle fødes. I ni måneder følte jeg meg overlatt til meg selv. Mine tanker om det å bli far som blant annet innbefatter prestasjonsangstens mor ble overlatt til meg selv.

I følge mine kamerater er jeg ikke alene om dette. Jeg hørte mange like historier fra dem. Graviditeten er en ensom tid for en blivende far. Far som utgjør 50 prosent av et foreldreskap, som skal tjene som forbilde og oppdrager må gå veien selv.

Etter at ungen var ute i verden dreide det seg også i stor grad om mor. Da var det ”mor og barn” som var det nye begrepet å forholde seg til. Bortsett fra en velmenende sykepleier som tok seg tid til å sjekke om jeg var i stand til å skifte bleier på det lille mennesket, var det dørgende stille. Også veldig naturlig og logisk, siden det fremdeles i høy grad handler om mors kropp og velbefinnende. En fødsel er en stor belastning både mentalt og fysisk. Ikke minst går mor med maten rundt inne i kroppen.  Derav er det også logisk at mor ikke jobber i tiden etter  fødselen.

Så hvor blir det av far? Personlig fortsatte frustrasjonen fordi det hele foregikk på mors premisser. Å bli kjent med barnet handlet i stor grad om å ”hjelpe til”, eller ”støtte mor”. Dersom man som voksen mann faktisk greide å legge ungen, skifte på ham eller kle ham, ble man møtt med overraskende hurrarop  og fikk skryt i bøtter og spann fordi man var så flink til å ”hjelpe til”.  Jeg vil understreke at dette ikke var mors feil, eller holdninger.

Jeg er ikke ”flink til å hjelpe til”. Jeg tar vare på mine barn og sørger for at får det de har behov for. Som far er dette en selvfølge for meg. En like stor selvfølge som amming er det for mange mødre. Jeg ”hjelper ikke til”. Jeg gjør min plikt. Jeg synes oppriktig synd på fedre som ikke gjør det.

Mor gikk i barselgruppe. En utmerket ordning hvor mor kan bli kjent med andre mødre i samme situasjon. Siden vi var nyinnflyttet var det et ekstra viktig tilbud. Men de var ingen tilsvarende grupper for far, og jeg var minst like ny i min rolle som far eller nabo i nytt nabolag. Personlig har jeg ingen problemer med å snakke med folk, men det er mange som har det. Deriblant finnes det en del ferske fedre. Jeg vil foreslå barselgruppe for menn på lik linje med for mødrene.

Da det endelig ble min tur til å ta ut de tilmålte fire ukene, over halvannet år etter at vi ble gravide var det mye som skulle tas igjen. Det var min og barnets tid til å bli kjent. Selv om jeg brukte all min fritid på å være sammen med barnet var det bare denne tiden jeg hadde til å bli kjent med min nye rolle på bare mine premisser.

Samfunnet trenger gode foreldre. Mer nå enn noensinne. Samfunnet trenger gode mødre, og tilretteleggelse for at mor skal kunne være det. Men samfunnet trenger også gode fedre, like mye som de gode mødrene. For å være en god far er det viktig at jeg og de andre fedrene får anledning til å finne ut hvordan vi skal kunne være de beste fedrene. Det er viktig å bygge rollen ut i fra hvordan vi er som individer og våre svakheter og styrker. Det er også viktig å finne tryggheten i oss selv som fedre.

Fedrekvoten er et ekstremt viktig signal i så måte. Det er viktig i forhold til far selv. At far i stor grad må ta ut denne kvoten kan bidra til at far blir mer bevisst på sin egen rolle. Ikke minst skaper det uvurderlig kontakt og relasjon til barnet på et tidlig tidspunkt.

Personlig har jeg et nært forhold til begge mine barn i dag. Men den relasjonen er ingen selvfølge. Mine fire uker med omsorgspermisjon som det het på den tiden var en uvurderlig start på en trygg og god relasjon til mine barn som forhåpentlighvis bidrar til at de blir trygge og gode ungdommer og voksne.

Fedrekvoten er det eneste som setter fokus på far og farsrollen i dette samfunnet. Ikke fjern den.

Advertisements
Explore posts in the same categories: Samfunn

5 kommentarer den “De gode fedre”

  1. torill Says:

    flott skrevet, og aldeles riktig, selvom det finnes maaange menner som synes det er slitsomt med nyfødte, og heller går på fotball og fortsetter sitt liv som ingenting var hendt. Sover på annent rum,for :» de skal jo jobbe, og må sove», og som synes det er HELT ok att mamman tar hand om det meste.
    Kanskje det blir så, som et resultat, av hva du skriver!? Tåler å diskuteres.

    • fhjpeder43 Says:

      Jeg synes synd på menn som ikke er tilsted som far og som ikke følger opp ungene sine. Barn trenger at både mor og far er tilstede, like mye. Menn eller kvinner som ikke er det er fattige i hodet og hjertet,.

    • Alexander Says:

      Tror neppe den moderne norske mannen oppfører seg slik du beskriver. De aller fleste fedrene jeg kjenner er involvert i sitt barn 24 timer i døgnet. Eller snakker du av egen erfaring?

  2. CiViX Says:

    Så rart, jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i den situasjon så mange menn beskriver.

    Jeg tok det for gitt at jeg var likestilt med mor fra dag en, og har aldri et øyeblikk følt noe annet. Jeg var sammen med mor hele veien, var til stede ved fødselen, stelte barnet fra første time, lå ved mor da hun ammet, stod opp om nettene nesten like mye som mor, la barnet like ofte som mor, skiftet bleier like mye som mor… jeg opplevde ikke en dag at mor hadde noe nærere forhold til vår datter enn hva jeg hadde.

    Jeg har følt meg 100% knyttet til min datter fra fødselen og må innrømme at jeg aldri tok ut noe farspermisjon fordi jeg aldri følte behovet. Jeg var med henne morgen og kveld, netter og helger og kan ikke tenke meg at det å være der noen ekstra timer hver dag i noen uker skulle utgjøre noen forskjell på det bånd jeg føler ovenfor min datter.

    Følte bare for å dele min opplevelse da jeg føler at så mange snakker om mor og far som om de har helt ulike roller i et barns liv, noe jeg ikke har følt et sekund hos oss. Kanskje fordi det alltid bare har vært naturlig for meg å være til stede 100%, gi uendelig med kjærlighet og tid til barnet og ta for gitt at jeg ikke var nr 2, men på delt førsteplass i min datters øyne. Kanskje fordi jeg aldri har tenkt over hva samfunnet eller andre måtte mene og tro om ting, men bare gjort det jeg følte instinktivt var riktig hele veien, og som jeg aldri kunne latt være å gjøre fordi kjærligheten til min datter overskygger alt.

    • fhjpeder43 Says:

      Takk for at du delte historien din. Poenget mitt er ikke at ikke menn er tilstede og passer barnet sitt, eller skifter bleier og er likestilt mor. Poenget er at fedrekvoten er det eneste som er spsifikt rettet mot far. Et gode bare ahn har. For mange er det denne perioden de har til å komme nært sitt eget barn på sine egne premisser. Dessuten er vi veldig forskjellige. Jeg tror mange opplever denne tiden veldig forskjellig fra deg. Jeg har også alltid deltatt i opfølgingen av våre barn. Jeg har vært like mye til stede i barnas liv som mor.
      Å få barn for første gangen er skremmende, nytt, spennende og gledelig. Alt på samme tid. Alle trenger tid og rom fdor å fordøye det og venne seg til det, hver på sin måte. Da er fedrekvoten ypperlig. Jeg tror den hjelper mange av oss til å bli en bedre far.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: