Privat og offentlig

Det er lenge siden jeg var togpendler. Lenge siden jeg stuet meg inn på et tog på Spikkestadbanen etter å ha bedøvet det som måtte finnes av nervetråder i føttene på den iskalde perrongen vinterstid.

Lenge siden jeg undret meg over det faktum at alle Askerpendlerne løp helsa av seg for å trenge seg sammen på mitt tog, i stedet for å fordele seg på de 17 togene som skulle i samme retning. Det er så lenge siden jeg pendlet med tog at det knapt var mobildekning på Heggedal. Kjekt for passasjerene som ukentlig ble pælma av på denne absurde plassen to stopp før destinasjonen. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10002042

Mange av mine medpassasjerer irriterte seg på andre som snakket i mobiltelefon. Høyt i mobiltelefon. Personlig sto det ikke på min liste over grunner til å slite ut clutchen og forpeste lufta rundt Oslofjorden i bilkø. Personlig var dette et muntert avbrekk fra en tur som ville ferden over Atlanterhavet med strikkmotor til å fortegne seg som et mindre kjedelig alternativ. For det skjer noe med oss når vi løfter vår kjære plastdings til øret. Etter å ha blitt vekket av en ringelyd som høres ut som et Ukrainsk ekornorkesters tolkning av Schuberts ufullendte, byr vi på oss selv. Da virker det som om vi går inn i en boble hvor absolutt ingen hører hva vi sier.

Vi snakker i mobiltelefon på toget. Høyt. Veldig høyt. Og det vi snakker om raker absolutt ingen av oss. Men det har enorm underholdningsverdi. Plutselig blir det ukjente mennesket veldig kjent. Vi blir med inn i vedkommendes verden. For når folk snakker i telefon på toget forsvinner hemningene langt under skinnene. I løpet av samtalen får vi vite hva vedkommende skal ha til middag., fargen på gardinene i stua, de nye planene for ferien og hva slags tema det nye toalettrekket har. Men det stopper sjelden der. Noen byr virkelig på seg selv. Kjærester, ektefeller, og barn samt deres omgangskrets blir nådeløst utlevert til hele pendlerforeningen. Hvem som har vært utro mot hvem og hva som ble resultatet av siste helgs utskeielser. I løpet av de årene jeg pendlet har jeg vært vitne til både gråt og latter samt et innblikk i totalt ukjente menneskers liv og levnet.

Kanskje jeg skulle tatt toget litt oftere?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10009418

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=579155

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=597559

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=583772

Advertisements
Explore posts in the same categories: Om selve livet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: