Verdien av et liv

Hva er et liv egentlig verdt? Ikke særlig mye.

Et liv for et liv, et øye for ett øye, en tann for en tann. Verdenshistorien kan egentlig oppsummeres med disse ordene fra bibelen (2.Mos 21, 23-25) . Mennesker har drept, dreper fortsatt og kommer til å drepe hverandre så lenge det finnes mennesker på jorden.

Dyr dreper også hverandre. Men det er enten i selvforsvar eller for å få mat. Da dreper de som oftest raskt og effektivt. Mennesker dreper i ondskap, i affekt og med kaldt blod. Motivene kan være vinning, lyst, sinnsykdom, sex, hevn, selvforsvar eller straff. Siden vi er dyrene overlegne har vi også langt flere motiver til å drepe.

Dødsstraffen er gammel og har eksistert i nesten alle samfunn. Også vårt. Vi avskaffet den militære dødsstraffen så sent som 1979. Det er med andre ord bare de siste 31 årene staten har vært totalt forhindret fra å kunne drepe sine egne. Den siste henrettelsen i Norge fant sted i 28 august 1948 som en del av landssvikoppgjøret. Den sivile dødsstraffen ble avskaffet i 1902.

Jeg har tidligere skrevet om dødsstraffen her på bloggen min, og er sterk motstander av den. https://fhjpeder43.wordpress.com/2010/06/18/nar-staten-leker-gud/ Det er like galt av en stat å ta liv i fredstid. Uansett om det er Texas eller Kina som gjør det. Forkastelig og perverst er det uansett. Om det er kristne eller muslimer som dreper er det like galt. Den katolske kirken aksepterer bruk av dødsstraff, noe som er kvalmende og direkte forkastelig av en kristen kirke. http://www.katolsk.no/artikler/capital.htm

I Iran sitter det en far som har fått et brev. I brevet står det at hans sønn skal henrettes inne 48 timer. For å tjene penger til familien skal den da 15 år gamle Mohammad Reza Haddadi ha tatt på seg skylden for et drap han ikke hadde begått. http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10002844 . Gjerningsmennene mente at han ikke ville bli henrettet fordi han var et barn da han tilsto. Om de tok feil eller lurte gutten er et spørsmål som er umulig å besvare. Uansett vil iranske myndigheter ta livet av gutten. Et land som er medlem av FN og undertegnet konvensjonen om barns rettigheter. FNs barnekonvensjon forbyr dødsdom for forbrytelser begått av et barn under 18 år. Han er ikke den eneste. Det sitter mange mindreårige på dødsceller i terrorlandet. http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=569291

Regimet har sine grunner til å gjøre dette. Noen sier det har med religion å gjøre. Noen sier det har med lovverket og kulturen å gjøre. Sharialoven er et utrykk som stadig trekkes fram i debatten. Faktum er at de fleste land hvor Islam er den dominerende trosretningen praktiserer ikke sharia.

Den 14. februar 1989 ble en fatwa utstedt av lederen avIran Ayatollah Ruhollah Khomeini, via Radio Teheran. Denne fatwaen krevde at forfatteren Salman Rushdie måtte henrettes etter å ha skrevet boken «Sataniske vers» Boken ble oppfattet som blasfemisk mot Islam. Fatwaen er imidlertid kun underskrevet av Iran. Mange andre muslimske land har tatt avstand fra den.

Henrettelsene i Iran handler om to ting. Makt og terror. Ved å bruke makt skremmer myndighetene sine borgere. Men de skremmer ikke bare dem., Den politikken Irans myndigheter velger skremmer oss også. Vi som bor i vestlige land uten trusselen om dødstraff hengende over oss blir redde. Redde for kulturen, religionen og menneskene. Politikken Iran velger går ut over de mange muslimene i verden som tar avstand fra dem. De iranske myndighetene hevder de dreper sine egne i Guds navn. De hevder de følger Guds lover når de dreper. Det de i virkeligheten gjør er å misbruke Guds navn for å utøve makt. En skikk som er gjennomført av alle samfunn, uansett trosretning, Dette handler ikke om religion. Det handler om maktmisbruk med Guds navn som alibi.

Tilbake til dødscellen til Mohammad Reza Haddadi. En ung mann som skal henrettes fordi myndighetene vil utøve terror og skremme folket. En ung mann som må bøte for livet for noe han ikke har gjort. Det er lett for myndighetene å drepe ham. Slik det har vært lett å drepe horder av mennesker i mange år. Et menneskes liv er ikke mye verdt i dette landet. Hvor lenge skal vi såkallte siviliserte samfun sitte og se på at land som Iran og Kina spytter på menneskeverdet? Hvor lenge skal vi sitte å se på at Iran dreper sine barn? Hvor lenge skal vi akseptere at enkelte land viser en så avskyelig forakt for livet? Ved å drepe gjør du ikke ære på Gud. Å drepe er å spytte på skaperverket og det kan jeg aldri tenke meg Gud synes er greit.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10003022

http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/mohammad-22-skulle-blitt-henrettet-onsdag-3245198.html

Advertisements
Explore posts in the same categories: Anti- dødsstraff, Samfunn

7 kommentarer den “Verdien av et liv”

  1. tommy Says:

    På sosialistsiden her hjemme har vi jo noen som alltid er opptatt av menneskeverd og rettigheter. Hvor i huleste er de nå? Beklager, de demonstrer jo ikke mot andre enn USA og Israel.

  2. Ammar Says:

    Utrolig fint inlegg. Skulle ønske at det ikke fantes så mange ekstremister…

  3. Mokhtar B. Says:

    Kjære Finn Hjalmar

    Jeg som en norsk-iraner gleder meg til å lese innleggene dine. Det er bare bra at du bryr deg om slike saker. Slik føler ”vi” ikke oss alene. Selv man kan si bare ”det er ikke min sak!” og være sorgløs og fri for ansvar, men du gjør det ikke.
    For min del med iransk bakgrunn er det vanskelig å svare på dine viktige spørsmål:
    «Hvor lenge skal vi sitte å se på at Iran dreper sine barn? Hvor lenge skal vi akseptere at enkelte land viser en så avskyelig forakt for livet?»
    Du har rett og slett rett! I fjor så vi på tv- skjermene og fulgte kollisjonen mellom unge gutter – jenter og politiet i Teherans åpne gater. Nye generasjonen i Iran vil ha endring. De godtar ikke at landet skal styres av presteskap som anvender sharia, – en primitiv straffelov hentet fra middelalderen.
    Men myndighetene i Iran vil ikke ta hensyn til menneskerettighetene og hindrer demokrati-prossesen. Fundamentalismen griper inn i politikken og livet til mange,(som du sier makt og terror), Og mange av oss må forlate våre stillinger. Våre tanker og meninger blir ikke hørt. Men hva kan vi gjøre? «Vi» som bor fredelig i et demokratisk land som Norge og har ett bein i fortiden og ett i framtiden?
    Egentlig kan vi ikke si ”det er ikke min sak”, for denne jordkloden er for alle. Vi tilhører alle den store menneskeslekten, med like rettigheter og muligheter til et godt liv. Så det er vår sak, selv vi som er på ferie i Hellas!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: