Tåkete topartisystem

Jeg har lenge syntes synd på velgerne i Nasjonen Norge. Å ta et klart politisk standpunkt blir stadig vanskeligere i et politisk landskap som domineres av to store tåkeskyer, med stadig svakere nyanser.

For Kåre Willoch og Jo Benkow var det politisk og ideologisk umulig for Høyre å sitte i regjerning med Fremskrittspartiet. Høyre tok klart avstand fra det populistiske partiet. Innvandringsspørsmålet var faktisk bare ett av flere ankepunkter fra de politiske gigantene fra Høyre.

Venstresiden var tilsvarende klar. Et rød-grønt alternativ slik vi ser i dag var også temmelig urealitisk og politisk problematisk. Det var den gang SV faktisk framsto som et solid politisk og ideologisk alternativ til Arbeiderpartiet. De klare skillene gjorde den politiske kommunikasjonen enklere og debattene ble tydeligere og ingen var i tvil om hva Erik Solheim eller salige Hanna Kvanmo mente. 

Det politiske bildet hadde relativt klare farger.  Og det var ikke mange mili-litrene med rødmaling som rant over på den grønne malingen i bildet. Den paletten har blitt temmelig grisete og ugjenkjennelig siden den gang.

Siden Willoch regjerte alene har det vært utallige regjeringsalternativer.  Hans andre regjering (8. juni 1983 -9 mai 1986) besto av partiene Høyre Krf og Senterpartiet.   Historisk har dette vært typisk for borgerlige regjerninger.  Francis Hagerups regjering (14. oktober 1895 – 17. februar 1898) var den første.  Bortsett fra Einar Gerhardsens samlingsregjering 25. juni 1945 – 5. november 1945 har samtlige koalisjonsregjerninger vært borgerlige.  Ap har regjert alene, helt fram til nå.  Senterpartiet har i stor grad greid å sutre seg til å delta i mange av de borgerlige regjeringspartiene, og har for en eller annen grunn greid å bli det politiske fyllstoffet ingen klarer å slippe unna. Selv ikke den gamle giganten Ap klarer å stable noe på beina uten å dele ut noen kontornøkler til partiet mot ulv. Et parti som blir mer usynlig for hver regjering de går inn i.

For noen år siden var det ingen som hadde flere oppskrifter på middager hvor hovedingrediensen var kamelkjøtt enn Kjell Magne Bondevik. Nå er han glatt passert av Kristin Halvorsen og hennes muntre kumpaner i rød- grønne strømpebukser. Den tidligere markerte politikeren kan sikkert uten problemer diske opp velsmakende desserter av kamel.  Det som før var en slagkraftig politiker, en av de få som klarte å hamle opp med Selveste Carl I. Hagen har gått seg vil i den rød- grønne tåka.

Den rød- grønne regjeringen er ikke et veldig klart politisk alternativ i Norge. Det er muligens Ap som kommer best ut av samarbeidet og det er muligens en veldig riktig øvelse å gjøre for å sikre landet en flertallsregjering. Ved siste valg fikk det såkalte alternative ny tillit bland velgerne, godt hjulpet av borgerlig kaos.

For det siste valget viste at borgerlig side manglet retning og tyngde til å ta over regjeringskontorene.  Det klareste som ble sagt i valgkampen fra borgerlig side var at verken Krf og Venstre ville samarbeide med Frp.

Erna Solberg sier i Dagens VG at et borgerlig regjeringsalternativ er umulig uten Frp.  http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10003733  Høyre har med andre ord tatt et veldig langt ideologisk skritt enda lenger til Høyre. Kristelig folkeparti har også startet en flørt med Frp, noe som ville være totalt uhørt for kort tid siden.

Så hva sitter vi. Velgerne igjen med? Et klarere alternativ til sittende regjering? Ikke tale om. I valget i 2013 vil vi oppleve en situasjon hvor to tåkedotter med svært uklare fargenyanser kjemper en kamp om å få sitte i limousin til og fra jobb. De klare alternativene, og partienes profil kommer til å viskes ut. Tilbake på det bildet med klare fine farger er det et sammensurium av fargekombinasjoner. Kombinasjoner selv juryen for høstutstillingen kommer til få store problemer med uten å gå inn i selvpålagt koma.

Til alle dere som tror Norge nasjonen kommer til å bli et drømmeland med Frp ved roret. Glem det. Siv Jensen kommer til å være opptatt med å spise kamel sammen med Erna Solberg og Dagfinn Høibråten. Landet vil gli inn i den samme stillstanden det er i dag. Den eneste forskjellen er at den politiske tåkedotten vil ha en litt annen farge.   

Så hva skjer med de som tar klare standpunkter?. Vel, Lars Sponheim er ute av politikken.

Advertisements
Explore posts in the same categories: Samfunn, Uncategorized

5 kommentarer den “Tåkete topartisystem”


  1. FANTASTISK BRA SKREVET!! Ryggløsheten, mangel på prinsipper, uklar ideologisk forankring. Sponheim var en høvding, desverre er vi i Venstre fortsatt preget av kaos og ørkenvandring da for mange i partiet ikke har peiling på hva liberal innebærer. Men tider vil komme, og jeg har stor tro på helge Solum Larsen som ideologisk anker for partiet.

  2. JILL WHITE FANEBUST Says:

    Erna Solberg vil nok kunne danne en regjering som
    kunne sammarbeide men må da utlukke Venstre helt.

    JILL


  3. @Jill
    Ja det er jeg enig i, Venstre burde faktisk ikke blande seg opp i hverken sosialistisk side, eller i et brun blått kvasi borgerliig regjering.

    Vi må fortsatt være liberale, upartiske og jobbe med de gode sakene. Beinhard opposisjon som modererer en hver regjering.

  4. Fred Says:

    Den ideologiske koallisjonen mellom H, Venstre & KrF var mye mer utydelig enn det en Høyre / FrP koallisjon ville vært.

    KrF (Sosialt konservative, vil styrke statskirken, elsker å regulere restaurantnæring og alkohol)

    Venstre (Sosialt liberale, vil avskaffe statskirken, tar ofte til orde for deregulering f.eks i forbindelse med alkohol)

    Hestehandelen som foregikk under Bondevik regjeringen var helt vanvittig. Det eneste effektive og naturlige samarbeidet på borgerlig side, basert både på ideologi og opinion er Høyre og FrP.

    Høyre og FrP mener i all hovedsak det samme. Høyre liker å moderere utsagn og politikk i større grad, men de tar i hovedsak til orde for det samme som FrP. Jeg har vanskeligheter med å finne enkeltsaker hvor de to partiene mener det stikk motsatte. Næriingsliv, vekst og utvikling er i begges interesse. Koallisjonen ville føre et krystallklart markedsøkonomisk fokus og distansen når det gjelder ideologiske verdier er absolutt forenlig. Høyres påståtte avstand til f.eks FrPs innvandringspolitikk er kun et spill for galleriet. Alle ser at integreringen i Europa står overfor enorme utfordringer og at man er nødt til å gjøre noe for å unngå et alvorlig sosialt backlash.

    De to partiene er i mine øyne de fødte samarbeidspartnere, gitt at det eksisterer en vilje for samarbeid og et reellt ønske om å ta regjeringsansvar.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: