Rettsikkerhet og troverdighet del II

Advokat Brynjar Meling er helt sikkert en flink advokat. Så flink at han skal greie å dømme en mann for drap. En oppgave som påtalemyndighetene ikke maktet.

Dung Trang Larsen forsvant fra sitt hjem 23 juni 2007. Ingen har sett henne eller gjenkjent henne siden. I august samme år ble hennes ektemann, svoger og svigerforeldre siktet for å ha drept henne. Riksadvokaten maktet ikke å føre bevis som var tilstrekkelig for å dømme de siktetede og måtte derfor henlegge saken. De siktede har hele tiden nektet kjennskap til saken.

De siktede ble løslatt fra fengsling i november det året. Moren til Dung forsøkte også  å ta barna fra faren . 8.januar var saken oppe for Bergen tingrett. Dersom den ene av foreldrene dør får den gjenlevende foreldreansvaret alene i følge barneloven. Men dersom den gjenlevende er siktet eller tiltalt for forsettlig eller overlagt drap på den andre, skal tingretten ta en foreløig avgjørelse om foreldreansvaret. Den 8. januar fikk faren foreldretten for sine barn. I tillegg ble han tilkjent sakens omkostninger. En mann som fremdeles var siktet for å ha drept sin kone ble altså vurdert som en god omsorgsperson av Tingretten. http://www.ba.no/nyheter/krim/dung-saken/article3266206.ece

I 2009, to år etter forsvinngen ble saken henlagt og de fire siktete frikjent for drapet på Dung Trang Larsen. http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/krim/vil-henlegge-dungsaken-2762292.html

Påtalemyndighetene greide altså ikke å bevise at ektemannen eller familien hans hadde drept Dung. De greide faktisk heller ikke å bevise at hun var drept. De fant aldri noe lik etter kvinnen. Uten lik er det en relativ fresk utfordring å bevise at hun er drept. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=531019 . Jeg har tidligere skrevet om rettsfarsen rundt Birgitte Tengs saken, men i den saken forelå det et lik, for å bruke en relativ ubrukelig advokat- formulering. https://fhjpeder43.wordpress.com/2010/06/08/rettsikkerhet-og-troverdighet/ . Og om Birgitte Tengs- saken er et alvorlig bauskudd for troverdigheten til rettsvesenet er Dung Trang Larsen- saken den saken som senker troverdigheten for godt.

Brynjar Meling har altså saksøkt den frikjente ektemannen og krever 240 000 kroner i oppreisning på vegne av familien. Ektemannen kan altså bli dømt til å betale oppreisning for et drap det synes umulig å bevise han har gjort. Meling kan gjøre dette fordi det er lavere krav til bevisførsel i sivile saker enn i straffesaker.  http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10079943

Her er ikke kravet at det skal være bevist utover enhver rimelig tvil, men kravet er at det skal være klar sannsynlighetsovervekt, opplyser advokaten.  Man trenger ikke utrope noen som drapsmann, men det må være klar sannsynlighetsovervekt for at noen har forvoldt en annens død, forteller han til TV2.

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/krim/dungs-foreldre-saksoeker-ektemannen-for-240000-3252402.html

Hva betyr egentlig dette? At det holder at mange nok tror at han har drept henne? At det muligens er slik? Hva betyr egentlig utrykket klar sannsynlighetsovervekt? Uansett hva det betyr. Det bidrar kun til å skapet forvirring og på å dra trovedigheten til norsk rettsvesen enda lenger ned. Brynjar Meling kan ikke engang bevise at kvinnen er død, så hvordan kan det da være sannsynlig at ektemannen drepte henne?

Dette er faktisk en drapssak. Dette er ikke et en gjerdestrid eller en erstatningssak fra en krakilsk småbåteier som savner en fender. Dette er alvorlige saker og trenger å behandles deretter.

Jeg har stor respekt for dyktige fagfolk. Stor respekt for de som kan bygge hus og få trær til å vokse. Det som kjennetegner en dyktig fagmann er evnen til å bruke riktig verktøy til riktig jobb, I dette tilfellet er sannsynlighvis Brynjar Meling en dyktig fagmann, selv om verktøyet han bruker er noe vaklevorent og slett ikke av beste kvalitet.

Rettsvesenet kan ikke fortsette å bruke to forskjellige krav på bevisførsel i slike alvorlige saker og samtidig tro at folk skal fortsette å ha tillit til dem. Dersom rettsvesenet skal ha troverdighet må det i det minste ha ordentlig verktøy. Lovene rundt disse sakene bør endres.

Da jeg skrev om Tengs-sake n var det noen velvillige jurister som forsøkte å forklare saken for meg og mine lesere på komentarplassen her på bloggen. Jeg ble ikke spesielt klokere. Det er mulig disse tingene er faglig sett veldig logisk. Men for almenheten virker det totalt ulogisk.

Hva da med ektemannen. Selv om han er frikjent vil han alltid være forbundet med denne saken. Dersom han blir dfømt til å betale den erstatningen han er saksøkt for, er han i realiteten også dømt for drapet. Jeg er klar over de juridiske forskjellene på straffe-og sivil sak,. I almenhetens øyne er han likevel dømt for et drap vi ikke engang vet fant sted. Jeg synes domstolene og lovgiverne io samfunnet bør gå i seg selv og tenke over disse tingene før de går i gang med å jevne en persons liv med jorden.

Explore posts in the same categories: Samfunn

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: