En romantisk påminnelse

Noen vil muligens synes det er spekulativt og en smule godfjottet å skrive om kjærlighet på bloggen. Jeg synes ikke det.

André Kruse fridde til sin kjære direkte på fjernsynsprogrammet «Sommertid». Et program som visstnok flyter over av hygge og koselighet. Ingenting i veien med å ha det koselig. Ingenting er i veien med å ha det romantisk heller, spesielt ikke på fjernsyn. http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10017288

Om et frieri på direkten foran alle TV2s seere er romantisk eller ikke er egentlig helt uvesentlig. Om folk gjenlever samtlige klisjéer slengt etter oss av Hollywoods horder av romantiske komedie regissører er også uvesentlig.

Enkelt av oss synes sikkert slike stunts er fjollete og barnslige. Noen av oss trekker sikkert t-skjorta så langt over hodet at samtlige sømmer skriker. Andre reagerer på at noen trekker privatlivet sitt inn på skjermen. Men de fleste av oss elsker det. Ikke mange innrømmer det men vi gjør det. Vi griner med seeren og engasjerer oss. Slik er det bare.

Å gå tett på mennesker og deres historier har for lengst sluttet å være bare en tendens i en fjernsyns- bransje som har passert merket for «absurd» for mange år siden. Bortsett fra ett og annet dyreprogram er det fremdeles mennesker og menneskeskjebner som vinner tiden om vår oppmerksomhet rundt boksen. Og jo nærmere vi kommer mennesket, jo bedre fjernsyn er det.

Når Ty Pennington og hans muntre kumpaner bygger hus til trengende familier er det til akkompagnementet av et manus som får «Tatt av vinden» til å høres ut som et statlig direktiv. Vi skjønner spillet for galleriet, vi skjønner at det meste av det som sies er skrevet og opplest. Vi skjønner at dette handler om kunstig, amerikansk plastikk- fjernsyn. Likevel er det mange av oss som griner når familien kommer hjem til sitt nye hjem.

Men uansett er dette totalt uvesentlig for André Kruse og hans nyforlovede Susan Pedersen. For selv om mange synes stuntet var fjollete og barnslig synes ikke Kruse det. Og siden Pedersen svarte ja syntes tydeligvis ikke hun det heller. Det funket for paret og det funket tydeligvis for seerne også. Det er vel det viktigste.

Personlig liker jeg ikke reality –programmer. Å få en gjeng med mennesker til å fremstå på verst mulig måte etter å ha skjenket dem dørgende fulle er heller ikke min form for underholdning. Jeg skyr kjendisjournalistikk, kongestoff og graving i andres privatliv. Men et privat øyeblikk som den André og Susan ga oss kan faktisk gi oss noe verdifullt.

I det logistikk- marerittet av et liv vi moderne mennesker har skapt oss. I det puslespillet vi desperat forsøker å legge for å framstå som voksne ansvarlige mennesker er det lite tid til romantikk og de store følelsene. Noen ganger lurer jeg på hva slag dørgende kjedelig liv vi har skaffet oss når vi stresser fram og tilbake fra fotballtrening, jobb og foreldremøter. Da er det god å se at folk som André minne oss på hva romantikk kan være. En liten på minnelse om hva livet egentlig burde handle om. Selv om det skjer på fjernsyn.

http://www.tv2nyhetene.no/snop/andre-24-fridde-paa-direkten-3258200.html

 

 

 

 

 

 

 

Explore posts in the same categories: Media

3 kommentarer den “En romantisk påminnelse”

  1. Rasmus Says:

    Jeg er så enig, så enig!🙂

  2. missk17 Says:

    veldig enig i det du skriver her!

  3. Anne Jarulf Says:

    Du har helt rett! Jeg tror de som mener kjærlighet er banalt ikke har fått oppleve det enda. Jeg ønsker dem det av hele mitt hjerte🙂 Det hadde vært noe å bygge verdensfred på🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: