Ansvar for lukkede dører

Barna våre er de kjæreste og viktigste personene i samfunnet. For hvert ødelagt barneliv er et skudd for baugen for vår felles framtid.

For noen år siden gjorde jeg et portrettintervju av en lensmann som hadde vært ved et kontor i over 20 år. Han sa at de verste sakene han hadde jobbet med var saker hvor barn var ofre for en forbrytelse.

Tanken går automatisk hjem til dine egne barn.  Tidligere lensmann Erling Arne Meek.

De fleste av oss rystes ved tanken på at voksne personer mishandler unger. Vi gremmes i avsmak og avsky for slike mennesker. I fengslene er de som har begått vold mot barn nederst på rangstigen. Dessverre er ikke vår avsky eller følelser nok.

Verden over blir barn mishandlet og misbrukt av voksne, tilsynelatende ansvarlige personer. Ofte mens andre såkalte ansvarlige personer ser eler hører på at det skjer. Naboer, venner eller forbipasserende lar det skje. Særlig når det skjer bak hjemmets lukkede dører.

For det som skjer bak lukkede dører er hellig. Uansett hva som skjer skal vi ikke bry oss. Det som skjer bak lukede dører skal helst ties i hel. Det er idealet vi fremdeles lever etter, mange av oss.

Det er rimelig at folk har rett på et privatliv. At ikke alt som skjer i hjemmet skal vises fram og diskuteres i allmennheten. Privat er privat.

Men å slå et barn er ikke et privat anliggende. Å mishandle en mindreårig eller forgripe seg seksuelt på at barn er ikke noe som bare er for den innerste familien. Alle hender som legges på barn i vond mening er en sak for offentligheten. Ikke bare for barnevernet og rettsvesenet, men for oss alle.

For første gang er et foreldrepar dømt for ikke å ha sagt fra om sine mishandlede barn. Den dommen kommer ikke en dag for tidlig.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10017639

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10017521

Det ene er det opplagte forkastelige ved å mishandle barn. Bildet av det hjelpeløse barnet og den syke voksne som overgriperen er nok til å få det til å reagere langt nede i magesyren fro de fleste av oss.

Det andre er vår felles framtid. I rettssaker mot kriminelle kommer ofte vonde barndommer fram. Kriminelle som har blitt mishandlet og misbrukt som barn dukker ofte opp på tiltalebenkene. For hvert mishandlet barn dukker det opp problemer som når de blir eldre utgjør et problem for andre og for vårt samfunn. Vi er med og skaper skjebner som i mange tilfeller ender opp som sosialklienter, rusmisbrukere eller kriminelle.  Noen av dem ender opp med å slå sine egne barn og gjør dermed den syke, onde sirkelen enda sterkere.

Den mishandlingen av barn som foregår bak den private døren er alles ansvar. Dersom vi positivt vet at noen mishandler et barn, er vi ikke bare medskyldige til en forbrytelse, men vi bidrar også til at de dårlige sidene ved samfunnet fortsetter å være dårlige.

Explore posts in the same categories: Samfunn

2 kommentarer den “Ansvar for lukkede dører”

  1. Nora B Says:

    Det som skjer bak barnevernets lukkede dører er også vårt ansvar
    http://knut.com/k/46


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: