Danset på tre

Et lite knippe strengemestere inspirerte meg til å plukke opp sekstrengeren for å lære meg å danse med fingrene på tre. En av dem var definitivt Gary Moore.

1979 var året jeg hørte ham for første gang. Bak et heller kjedelig platecover med en fyr på vei ut fra noe som kunne minne om et fengsel, bærende på en gitarkasse skjulte det seg et gedigent gitarspark som gjorde gitarspill til noe blodig alvorlig. Åpningen på  ”Back on the streets”  satt akkurat der den skulle. Rett i panna,  der hårfestet sluttet og bakoversveisen begynte.  For det var umulig å ha en vettug hårsveis og samtidig høre den vanvittige introen.   En spretten sang, harde kjappe riff, vers, refreng en manisk solo og et par refreng senere var jeg solgt. Totalt. Gary Moore er delvis ansvarlig for mangelen på frisk luft og sol i mine tidlige ungdomsår. Det meste av min ledige tid ble brukt på min gamle elgitar.

Gary Moore startet sin karriere på 1960- tallet. 16 år gammel flyttet han fra Belfast til Dublin for å spille i bandet ”Skid Row”. Det var her han traff den mangeårige vennen Phil Lynott.

I 1973 kom plata ”Grinding Stone” ut under navnet ”The Gary Moore Band”.  Plate er full av spilleglede og lyst til å eksperimentere.  Gitaristen viser at han mestrer både forskjellige sjangre og kunsten å blande dem.  Siste låten ”Boogie my way back home”  er en sulten bluesrocker, med slide gitar. Noe som viser hva som kommer senere.

For til tross for mesterverket ”Black Rose”, med Thin Lizzy, ”Parisienne Walkways”  sammen med Lynott,  ”Out in the fields”  og ”Empty rooms” var det som bluesgitarist mange kjenner ham best. Monsterhiten  ”Still gott he blues” skulle forankre den irske gitarvirtuosen til bluesklisjeene for godt.

Ikke for det; Gary Moore spilte blues som ingen andre gjorde. Den store, fete, gromlyden fra hans signatur- LesPaul  var bare hans.  Anslagene, og plekteret ingen strenger kunne unnslippe, samt den hjerteskjærende vibratoen som unnslapp under de store fingrene hans.

Selv sammen med Thin Lizzys gitar- rekke på konserten til minne om Phil Lynott i 2006 viste han seg som suveren. Både Eric Bell, Scott Gorham og Brian Robertson var der.  Noen har kritisert ham for å ha oppført seg arrogant mot de andre.  Jeg så bare en gitarist som simpelthen var ekstremt mye bedre enn de andre. Selv om jeg elsker Scott Gorhams gitarsoloer (Hør spesielt ”Dancing in the moonlight).

Gary Moore spilte seg gjennom mange sjangre. Men tonen og teknikken var hans. Uansett hva slags musikk han spilte var det ingen tvil om  hvem sine fingre som danset over treverket på gitarhalsen.

Søndag endte hans liv. Som John Bonham og Jimi Hendrix ble han kvalt i sitt eget oppkast. Fingrene har sluttet å danse.

http://www.vg.no/musikk/artikkel.php?artid=10021913

http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/gitaristen-gary-moore-er-doed-3408939.html

http://www.side2.no/livsstil/article3084171.ece

http://www.dn.se/kultur-noje/musik/gitarristen-gary-moore-dod

http://www.gp.se/kulturnoje/1.545734-gary-moore-ar-dod

http://www.expressen.se/noje/kronikorer/1.2320562/martin-carlsson-gary-moore-hade-bade-hjarta-och-turbo

http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=83&artikel=4334468

http://svt.se/2.27170/1.2318692/gitarrlegenden_gary_moore_ar_dod

Explore posts in the same categories: Musikk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: