Arkiver for april 2011

Skriket etter blod

april 22, 2011

I en arena står det to menn. Innbitte og fokuserte ser de hverandre inn i øynene. Musklene spiller i den bare overkroppen. Når gongongen går kommer begge til å gjøre sitt ytterste for å skade den andre. Helt til den ene ligger i canvasen.

Domingens mot Ortiz

Rundt de to mennene skrikes det. Fra tusenvis av struper ropes det aggressive lyder. Det ropes på favoritten, og det er muligens ikke veldig pene ting som ropes. Publikum forventer seg en lang kamp med mange treff og stor skade. Ekstasen stiger i takt med skadene på de to kroppene. Til slutt er ansiktene til de to mennene ikke til å kjenne igjen, Blod og opphovnet hud tar over etter ansiktene til bokserne. Blodet publikum ikke kan få nok av.

Boksing er en av verdens eldste idretter. Det tidligste vi kjenner til er fra hulemalerier i Etiopia trolig fra rundt 8000 år f. Kr. Egyptiske soldater ble opplært i boksing allerede 4500 år f. Kr. Og det er beskrevet i Homers Iliaden. I 688 f. Kr, vant en mann ved navn Onomastos bokselekene i den 23 . olympiaden. Romerne bedrev også med boksing.

Freske fra Athen

Freske fra Athen som viser to boksere.

Boksing gjenoppsto på England på 1600-tallet og i 1719 startet engelskmannen James Figg en skole i London som underviste i boksing.

MMA er et en sport hvor man bruker slag, spark og kast. Det er en sport hvor utøverne bruker teknikker fra mange forskjellige kampsporter. Sporten har mange forskjellige opprinnelser. Det tidligste sporet fra denne idretten kommer fra Pankration som var en olympisk sport. Pankration ble senere forbudt i greske områder ved innføring av kristendommen fordi den ble ansett for å vøre svært brutal. PÅ 1900-tallet i Brasil oppsto «Vale Tudo» som betyr «alt er tillatt». PÅ 1970-tallet i Japan vokste det fram en MMA bevegelse ut fra fribrytingskamper.

Boksing og MMA har i denne sammenhengen to fellesnevnere. Sterke krefter ønsker å gjøre begge idrettene lovlige i Norge, på profesjonelt nivå. Den andre fellesnevneren er at begge idretter handler om å skade motstanderen.

Tidligere proffbokser Thomas Hansvoll (36) mener at kampsporten MMA er mindre brutal enn proffboksing. Nå får han støtte i boksemiljøet og av Olympiatoppens sjeflege. En annen tidligere. proffbokser, Ole Klemetsen er skeptisk til MMA. Olympiatoppens sjefslege Lars Engebretsen mener at hodet får større skade av proffboksing enn av MMA.

Høyres Linda H. Helleland vil ha både MMA og proffboksing i Norge. Hun sammenligner idrettene med andre idretter på denne måten:

Andre idretter som rugby, motorsport og luftsport er tillatt, mens kampsport under ordnede forhold ikke er lov, sier Helleland til VG.

Sammenligningen til Helleland er utrolig naiv. Prinsipielt er det enorme forskjeller mellom disse idrettene og boksing og MMA . Rugby, motorsport og luftsport er muligens idrettsgrener hvor utøveren bli skadet, men de er ikke i utgangspunktet idretter hvor det å skade motstanderen er hovedpoenget. De fleste idretter handler ikke om å skade noen som helst, men det forekommer skader. I boksing og MMA blir utøveren belønnet for å treffe motstanderens kropp med harde slag eller spark. Jo flere treff jo flere poeng og jo flere harde treff jo større skade. På den måten er det et moralsk og prinsipielt skille mellom disse kampsportene og annen idrett.

Boksing og MMA er sportsgrener med voldelige elementer. Det er vold å slå noen i ansiktet. Det er vold å sparke noen på kroppen. Det er ikke vold å treffe en ankel i stedet for en ball i et uhell på en fotballkamp. Spørsmålet er om vi som en såkalt sivilisert nasjon skal tillate at denne idretten skal foregå på norsk jord. Det er et element jeg savner i debatten om å legalisere profesjonell boksing og MMA.

http://www.vg.no/sport/boksing/artikkel.php?artid=10092659

http://www.vg.no/sport/boksing/artikkel.php?artid=10092667

http://www.vg.no/sport/artikkel.php?artid=10092425

http://www.vg.no/sport/boksing/artikkel.php?artid=10091351

http://www.vg.no/sport/boksing/artikkel.php?artid=10082822

http://www.vg.no/sport/boksing/artikkel.php?artid=10099371

Advertisements

Hvor er mennene?

april 21, 2011

Det handler om makt, overgrep og å trykke et medmenneske lenger ned enn de fleste av oss kan forestille seg. Det handler om å ta fra et menneske sitt mest intime og dyrebare. Med rå, brutal makt. Som regel maskulin makt av den primitive sorten.

Justisminister Knut Storberget (AP) vil ha mer fokus på mennene som begår voldtekt. Han mener at særlig menn med utenlandsk bakgrunn har mye å lære.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10092710

Slik skal det ikke være. Det å kunne gå fritt rundt i sin egen by er en menneskerett, så dette er noe vi må ta på dypeste alvor. Jeg har hele tiden sagt at voldtekt er nesten-drap.

Det foregår rundt deg. Nær deg. På gatehjørnet der du nettopp sto og i nærheten av huset ditt. I nabolaget der du bor. Der du nettopp har servert vin til dine gjester, der du tar ut båten din for våren, eller der du leker med ungene dine. Oslos gater er egentlig ikke så langt unna.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10091789

Det foregår i Oslos gater, men det kan like godt skje i husene rundt deg. Voldtekt og overgrep mot kvinner skjer nær deg. Men det er de færreste som tar det inn over seg.

Når jeg varsler om dette innlegget på Facebook får det ikke mange «Likes». Men dersom jeg legger ut et bilde av bikkja mi, en halvdårlig vits, eller en youtube- video av en svenske som kan prompe den peruanske nasjonalsangen, står folk i kø for å like, eller kommentere. Et innlegg om voldtekt blir i stor grad forbigått i stillhet. Det treffer ikke. Folk føler det ikke på kroppen. Eller muligens er det for ekkelt, for vanskelig for mennesker å ta inn over seg. Menneskets evne til å snu seg vekk og bytte ut medmenneskelighet med tomme, egoistiske aktiviteter og meninger synes nesten uendelig.

Knut Storberget ønsker fokus på mennene som begår voldtekter. Det er muligens riktig, muligens også en selvfølge, for det er i hovedsak menn som voldtar, og kvinner som er ofre. For en tid tilbake varslet noen kvinner at de ville ta gatene i Oslo tilbake. Kvinner danner aksjonsgrupper og står fram med sterke meninger. Det er bra og veldig viktig. Men det løser ikke problemet.

Med fare for å bevege meg ut i politisk ukorrekt landskap: De som egner seg best til å stoppe voldtekter er menn selv. Stoppe voldtektene og overgrepene på menns premisser. Hvor er alle mennene? Hvor er det maskuline primalskriket når vi trenger det?

De fleste menn er mot voldtekt. De er også mot overgrep mot medmennesker. Muligens høres det litt naivt ut, men jeg tror fullt og fast på det. Når jeg skriver «de fleste menn» mener jeg også innvandrernes menn. De fleste menn, uansett kulturell tilhørighet vil ikke støtte voldtekt.

Det er ikke mandig å voldta. En ekte mann gjør ikke slikt. Det er heller ikke mandig å slå de svake, undertrykke og drepe. En ekte mann gjør heller ikke slikt. En ekte mann vil ønske å beskytte og stille opp for de svake, for familien og for vennene sine. En ekte mann føler noe. En ekte mann kjenner det på kroppen når han leser om overgrep. Han har selv en datter, søster, kusine, eller kjæreste. Det kunne ha vært dem som  lå blodig og forslått på bakken, frarøvet sitt mest intime og sårbare.

Jeg etterlyser alle menn. Enten det er politikere, professorer eller søple kjørere. Menn med og uten muskler. Motorsykkelklubber, snekkerlaug og fotballklubber. Prester, imamer, munker og diakoner. Kriminelle menn som sitter i fengsler har også søstre, mødre og kjærester.

Jeg er lei av at enkelte kvinnesaksgrupper skal kunne se på de fleste menn som potensielle overgripere. Lei av det fåtallet menn som drar andre menns omdømme ned. Lei av å bli kategorisert på bakgrunn av det kjønnet jeg er født i. Lei av å bli identifisert i forhold til det fåtallet gjør.

Menn må vise motstand. Aktiv, synlig motstand. Engasjere seg og ta tilbake gatene slik at kvinnene i dette landet kan gå trygt på gata. Vi må engasjere oss i debatten og være synlige i samfunnet.

Menns styrke er en trussel i mange sammenhenger. Styrke kan også være en trygghet. Men det er bare menn som kan velge hvordan de vil bruke den styrken. Bruk den!

http://www.mencanstoprape.org/

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10091994

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10091639

https://fhjpeder43.wordpress.com/2010/10/04/menn-mot-tvungen-sex/

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10084568

Eksosavhengig

april 13, 2011

Jeg er en av dem som setter meg i bilden hver eneste dag, brenner opp fossilt brennstoff og forpester lufta rundt meg med forkastelige avgasser. Og selv om min bil ikke er av de største og mest eksosbefengte bidrar jeg absolutt til å gjøre verden til et verre sted å være.

Jeg skulle virkelig ønske det ikke var slik. Jeg skulle ønske jeg kunne sette meg på en buss, eller enda bedre et tog. La hodet dette godt ned og sove med av gårde til jobb. Det kan jeg ikke. De samme myndighetene som straffer meg for å kjøre bil, tar fra meg muligheten til å kjøre kollektivt.

”Bensinprisen er ikke høy nok til at mange heller gir gass med sin egen kropp og tar sykkelen fatt. ”

Det mener Kjell Werner Johansen ved Transportøkonomisk institutt, som tror at en pris på rundt 15 kroner literen nok ikke gjør at folk setter fra seg bilen. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10084030 . Dette er i beste fall en arrogant uttalelse

Av mange grunner har jeg valgt å bo utenfor en stor by. Det har jeg valgt først og fremst av hensyn til mine barn som jeg ikke vil skal vokse opp i asfalt, bymiljø, støy og dårlig utemiljø. Miljøaspektet veide tungt da jeg fant det huset jeg bor i nå. For å kunne gi mine barn det optimale oppvekstmiljøet, med blant annet mobbefri skole, må jeg sitte to timer i bil hver dag. For å kunne betale for hjemmet til meg og mine barn må jeg kjøre fram og tilbake til jobben.

To minutters gange fra huset mitt er det en togstasjon. Perrongen der står alltid tom. NSB har i sin ufattelige visdom lagt ned stasjonen. Dersom jeg skulle tatt buss, hadde jeg brukt neste tre timer en vei. Noe som i beste fall er svært upraktisk, spesielt når man har valgt å ha familie. Og det har faktisk mange av oss valgt.

Noen kunne ha valgt annerledes. Noen kunne ha tatt buss eller tog til jobben. Noen av disse kjører sikkert fordi de ikke gidder noe annet. Simpelthen fordi garasjen står nærmere utgangsdøren enn holdeplassen gjør. Disse er det ikke spesielt synd på når det gjelder høye bensinpriser. Latskap skal definitivt ikke lønne seg.

Men det finnes faktisk ganske mange som trenger å kjøre bil. Hver dag. Som må rekke barnehagen etter jobben slik at barnehagepersonellet kan få kjøre hjem til sine familier, slik at de også kan ha noe som ligner et liv. For det finnes ikke et eneste tog som er villige til å vente til far har fått parkdressen på barnet sitt.

Dersom vi skal la bilen stå, noe vi strengt tatt bør, må vi kunne ha muligheten til det. Vi må rett og slett ha alternativer til å la bilen så. Og de alternativene må være levelige. I Norge nasjonen er det et hellig prinsipp at uskyldige ofre skal lide når noen ikke gjør jobben sin. Dersom blåskjortene i næringslivet ikke gjør det de skal, må vi betale for det i form av høyere renter. Og fordi visse politikere ikke klarer å skape et alternativ til bilen, straffer de oss som er dønn avhengig av bilen for å kunne betale skatt til det samme systemet som straffer oss.

Kjære politikere. Hjelp meg gjerne med å la bilen stå. Men ikke straff meg for at dere ikke makter å hjelpe meg.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10084030

http://e24.no/boers-og-finans/bensinprisen-skyter-i-vaeret/20044819