Å hjelpe til

Julie Brodtkorb Voldberg langer ut mot den norske mannen i dagens VG og setter dermed likestilingen flere år tilbake. At hun samtidig er det såkalte familiepartiet Høyres kvinnepolitiske talsmann gjør ikke saken noe bedre.

Eksempel på en "ekte mann" anno 2011

 

– Det er på tide at den moderne mannen, som nyter pappaperm og som lager gourmetmat på lørdagene, tar mer hverdagsansvar. Kvinner må slippe menn til, mens menn må ønske å ta et større ansvar hjemme. De mangler ikke et gen for vasking, sier Voldberg til avisen.

Det er mulig det ennå finnes menn som ser på stuebordet kun som et sted de legger de sure føttene sine på. Menn som totalt overser haugen med skittentøy og berget av oppvask på kjøkkenet. Det er mulig det fremdeles finnes menn som seriøst mener at kvinners plass er i hjemmet og at hun skal gjøre alt arbeidet. I den grad de finnes kan Voldberg ha et poeng.

Men det er det neste sitatet som for alvor tar tak i den maskuline delen av mine irritasjonsgener.

Uten mer hjelp hjemme, kan ikke huset se ut som i et interiørblad, sier hun på vaskeekte Høyre kvinners vis.

Nå er det stor forskjell på å ha et koselig hjem og å få det til å se ut i de interiørbladene som kun løper de høyst absurde pynteputeprodusentenes ærend. Men det er en helt annen debatt.

Det er utrykket ”mer hjelp hjemme” som provoserer meg. Med det utrykket kaster den såkalte kvinnepolitiske talsmannen landets ledende verdikonservative parti håpløst tilbake i debatten om likestilling.

Dersom en mann lager mat er kona heldig. Hvis han også kan vaske opp, er han veldig flink. Dersom han skulle finne ut hvordan vaskemaskinen virker er han nærmest en supermann og hvis han i tillegg er i stand til å dryppe grønnsåpe i en bøtte for så å utsette gulvet for blandingen vann og såpe er han nærmest umenneskelig.  Da oppnår han tittelen ”flink til å hjelpe til hjemme”.  Underforstått at mannen er flink til lå å hjelpe kvinnen.

Og det er ikke mannen som nødvendigvis mener dette selv. Disse kommentarene og karakteristikkene angående ”snille” menn kommer fra kvinnene selv. Dette sier også ganske mye om kvinnenes eget syn på seg selv og sin rolle i hjemmet. Kvinnene styrer huset. De har alt ansvar for det som skjer innefor hjemmet. Mannen ”hjelper til”.

Når jeg vasker mine barns klær er jeg ikke ”flink til å hjelpe til”.  Som far er det en selvfølge. Det samme gjelder å lage mat, vaske gulver eller andre ting som skulle trenge en omgang med såpe. Jeg ”hjelper ikke til”. Jeg tar ansvar for mitt eget hjem.  For meg er det en selvfølge.

Kvinnene må komme seg ut av kjøkkenskapene

Jeg elsker å lage mat. Selvfølgelig er det stas å varte opp med et måltid som er vesentlig mer avansert enn å varme opp pulver i vann som blir til en betasuppe. Jeg er ikke ”flink til å hjelpe til” uansett ertesuppe eller indrefilet. Jeg gjør det jeg må gjøre.  

Jeg vil be kvinner slutte å snakke om menn som er ”flinke til å hjelpe til”. Familiens hjem er ikke bare kvinners ansvar.  Men da er det også kvinnens jobb å overgi minst halvparten av det ansvaret til mannen, og la ham ta det på sine egne premisser.

Når det er sagt er det helt sikkert noen av oss som har forbedringspotensiale. Dersom jeg har droppa å vaske badet når det var min tur, fortjener jeg den kjeften jeg som regel får.

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3145443.ece

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10085258

Explore posts in the same categories: Samfunn

88 kommentarer den “Å hjelpe til”

  1. eva Says:

    For en fantastisk blogg! Straight to the point. Og det er ikke bare du som har forstått det, Finn Hjalmar. Det finnes mange menn som deg, og det er på tide at kvinner slutter å gnåle om «dem» (menn) og oss (kvinner). Jeg er absolutt for likestilling, men ytringer av den typen Brodtkorb Voldberg kommer med her, avliver ikke myten om at vi kvinner aldri blir fornøyde, de er et bidrag til aktiv livshjelp.

    God helgevask!

    • fhjpeder43 Says:

      Takk for hyggelig kommentar og gode poenger. Jeg er helt enig. Vi må få vekk de kunstige frontene.

    • johnny Says:

      Jeg kan bare snakke for meg selv.Jeg vasket huset 2 ganger i uken, ryddet vasket kjøkkenet annenhver dag, tok all gressklipping ute og snømåking i tillegg til og ha ungene med på dette.
      Ved siden av pusset jeg også opp huset, laget terrasse utenfor og bygget garasje.
      Dette var da jeg var gift. Men allikevel mente fruen at jeg gjorde for lite hjemme.
      Dette fordi hun tok seg av klesvasken, betalte regninger og tok kjøkkenet annen hver dag.

      hun var hjemmeværende og jeg var i jobb. Mitt inntrykk er at nå kvinner roper om likestilling, så er det ofte en egen vri av ordet likestilling de roper på. Kvinner skal helst ha mannen til og gjøre mer en halvparten, og mase mye på dem.

      Men om en mann vil ha mer sex i forholdet da er han sprø. Kvinner i dag roper ikke for likestilling men mer makt og mer penger slik at de kan gå ut, reise på ferier osv.

      Som nevnt er jeg skilt og bor nå alene. Jeg gjør alt selv. Men klager ikke. Jeg hadde ungene med til syden for et par år siden. Det var veldig få enslige pappaer der med barna. Men mødre var det plenti av.

      Mødrene la seg påstrande til steking og sa fint til den elste av dem pass på bror / søstra di. og så fulgte de ikke med. Jeg lekte med mine barn og plutselig hadde jeg 10 barn rundt meg som ville være med. Jeg var på ferie og ingen hadde ansatt meg som barnevakt. Men ikke en kvinne kom ned til sjøen for og leke med barna, heller ikke en sa takk.

      Jeg kom i prat med en av disse kvinnene hun kunne fortelle at hun var sint på eksen sin for hu for lite i barnebidrag. Ergo fikk hun ikke nok penger til eget budsjett til seg selv.
      Jeg har ikke eget budsjett til meg selv som far, for jeg betaler bidrag til min eks.

      Kvinner tenker nok kke helt på hva de har og får, men de vil ha mer. Mye vil ha mer heter det og det stemmer nok i en del tilfeller vil jeg tro.
      Skal ikke si at alle kvinner er slik, for det er de nok ikke, men at mange er slik det tror jeg vi må si oss enige i.
      Og at politikerne da går ut i media slik de gjør er dumt, og ødelegger enda mer for menn.

      Jeg ser bare på min eks, etter vårt brudd fikk hun bostøtte, overgangsstønad, utvidet barnetrygd, tilskudd til barnetilsyn, og bidrag fra meg. Og hun skatter i skatteklasse 2.

      Jeg skattet i klasse 1, betaler bidrag, kjøpte nytt hus, ny bil og jobber for og klare meg.

      Og dette er det de mener er dårlig likestilling for kvinner?????
      Den dagen menn for like mye økonomisk støtte fra NAV som kvinner da kan vi ha lik lønn for likt arbeid.

      Kvinne bør kanskje se at også menn kan bli slitne innimellom, og kanskje lage middag for og glede sin mann fremfor og føle at dette er en plikt.Kanskje en kvinne kan si wow du har vært flink i dag, klippet gresset, malt huset og stått på, jeg har laget middag til deg og åpnet en øl til deg, og etterpå skal du få litt oppvartning på soverommet det fortjener du.
      Men norske kvinner gjør skjelden dette, da er det nedverdigende, og gud vet hva.

      Jeg registrer at flere og flere norske menn finner seg nye kvinner fra Russland, Thailand, filipinene, og andre land. Så blir spennende og se om 20 år hvor mange enslige kvinner som sitter igjen her og roper og hyler at menn tjener for mye, og ikke hjelper til hjemme da.

      Disse utenlandske kvinnene har et litt annet syn på familieverdier enn norske kvinner, og det kan være norske menn savner kvinner med slike verdier.
      Fremfor kvinner som skiller seg for de tror gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet.


  2. Hei, Magne fra VG Nett her. Jeg har lagt innlegget ditt som helgens anbefaling på Lesernes VG. Det kan være jeg poster det på Facebook-siden til Lesernes VG også, http://www.facebook.com/lesernesvg

  3. Retrogubben Says:

    Det er ikke noe som heter likestilling.
    Hvordan kan man likestille noen som er skapt forskjellig?
    Sett pris på kvinner og menn som de er!
    Men LIKE RETTIGHETER derimot, DET burde man fokusere mer på!

    • awesom-O Says:

      Tru dat!

    • Ane Says:

      Helt enig!🙂

    • Maria Says:

      Jeg syns det er en voldsom gruppetenkning å si at kvinner er sånn og menn er slik. Vi er alle forskjellige. Vi har ambisiøse karrierekvinner – og menn også selvsagt, og vi har mer familieorienterede mennesker. Noen menn liker rosa, noen kvinner liker MC. Vi er individer. La oss ha det som utgangspunkt.

  4. INAN Says:

    Barnefamilier i dag er flink og dele oppgavene mellom seg.Tar oppgavene de er best på.Eks kvinnen støvsuger ,mannen skifter dekk på bilen.Kan godt være motsatt vei
    og.

    INAN

    • Merethe F Says:

      Støvsugeren kommer forhåpentligvis fram oftere enn jekken…

      • Espen Brandshaug Says:

        Det var neppe poenget…du kan jo sette opp den nyinnkjøpte garasjen og vedlikeholde huset du, mens «mannen» din «hjelper til» med klesvasken.

  5. Hilde Says:

    Ikke bare kvinner som har slike kommentarer, dessverre. Personlig blir jeg kraftig irritert når jeg blir spurt om samboeren er barnevakt når jeg er alene ute. Svarer da alltid at nei, han er ikke barnevakt for egne barn like lite som jeg er barnevakt for dem når vi er sammen.

    • fhjpeder43 Says:

      Jeg skjønner godt du blir irritert. Ansvaret er begges. Helt klart.

      • MetteO Says:

        Det morsomme er egentlig menn som sier de skal være barnevakt (for egne barn) og slett ikke forstår at de ikke oppnår delt omsorg når skilsmissen banker på døra…

  6. JF Says:

    Julie Brodtkorb Voldberg vil vel provosere. Det finnes sikkert den typen mann som «kan gjøre mer», men å skjære alle over én kam blir kun provokasjon.
    Hvorfor er det bestandig slik at sammenlikningen skal gå mot mannen på «kvinnens arena»? Hva med å snu det slik at kvinnen «hjelper til» på mannens arena – hage, båt, bil, hus (utvendig), hytte….. Det er visst kun rett alt det kvinnen har ansvar for, mens det mannen har som sine oppgaver teller ikke like mye. Summa summarum kan man bare bli enig om arbeidsfordelingen slik at begge er fornøyd, da bidrar man på den arena som begge ønsker. Enkelt og greit🙂

    • MetteO Says:

      Du har helt rett … å male en husvegg X 1 gang i året er ikke i nærheten av å ta oppvask x 365 ganger i året.

      • Stian Says:

        du bør helst være singel, ellers syntes jeg synd på mannen din

      • Alex Says:

        Hah. Vi har oppvaskmaskin og den går 1-2 ganger i uken og begge skyller av og setter inn. Jeg støvsuger og vasker og tar min og min sønns klesvask. Hun tar sin egen. De eneste gangene hun støvsuger og vasker er når jeg er bortreist.

        Vi deler alle fellesutgifter likt, bortsett fra mat, der betaler jeg 1/3 mer ettersom det er min sønn(han bor hos meg 100%, mor har han kanskje 2 dager i måneden og han overnatter aldri hos henne).

        Jeg har sett mange av dine kommentarer og de går kun på hvor ille menn er og hvor urettferdig livet er for kvinner i Norge. Makan til fiendtlig innstilling ovenfor menn skal man lete lenge etter.

        Dagens norske kvinner gjør ikke mer arbeid i og utenfor hjemmet enn mannen. Artikkelen til Voldberg er et bomskudd av de store. Hun fokuserer kun på de arenaene hvor kvinner regnes å være de som bidrar mest, og glemmer at det er andre arenaer hvor kvinner ikke deltar i det hele tatt.

  7. camilla s. Says:

    Hallo. Dette var veldig bra skrevet og det var veldig bra lagt frem. stå på videre.

  8. K Says:

    Med forbehold om at Voldberg faktisk har sagt det som fremgår av VG…vel, det er vel mer skuffende enn overraskende at sjåvinistiske holdinger er helt comme i faut også i den konservative leiren. Alle menn er jo tydeligvis slik og slik, i tråd med Voldbergs forenklede verdensbilde — som hun tydeligvis har dannet seg etter for mange «Mad Men»-episoder. Jeg får bare prise meg lykkelig at ikke alle kvinner er som Voldberg.

  9. Eirik Blodøks Says:

    Etter en hard arbeidsuke er det godt å komme hjem til varmen og et glass vin. Jeg setter meg ned i sofaen for å la tankene fly og for å lytte til klassisk musikk og med varmen i fra en rødvin fra sydligere strøk med sine varme og pene damer. Så med et er hun her med sine krav og med sin primitive rettferdighetssans. Beste vestkantdamen med sine ønsker om en mer rettferdig verden. En verden uten støv, rot og kanskje aller helst uten menn. Ja, tenk det, en verden uten menn. Selv har hun en dressert mann hjemme som kommer når hun har lyst. Ikke en slik mann med lyst, men en dressert mann, en som lystrer, en som er betalt for å gjøre det hun ikke vil gjøre selv. En liten slave, som frigjør kvinnen fra hennes slaveri og opphøyer henne til fallos over alle menn. God helg.

  10. Ane Says:

    Hvordan i all verden fikk du disse uttalelsene til å sette likestillingen tilbake??

    Jeg er i mot at menn skal tvinges til å gjøre ting de ikke ønsker, og jeg er i mot at kvinner skal tvinges til å gjøre ting de ikke liker. Men:

    Det må være lov til å poengtere hvordan verden egentlig er, uten at de mennene som tar del i husarbeidet skal skrike ut som om de ikke har fått medaljen sin.

    Det er fortsatt slik som du sier at menn som gjør husarbeid blir roset, på samme måte som en kvinne får imponerende tilrop når hun skifter på bilen. Det vil du ha slutt på, men da må det jo også bli mer vanlig med den typen arbeid hos kjønnene?? Du mener jo egentlig det samme som hun gjør??

    Nei Likestilling får vi når vi får gjøre som vi vil og fordele arbeidsoppgavene som vi selv ønsker uten at noen som være imponert eller provosert!

  11. Ane Says:

    Har du i det hele tatt LEST artikkelen?

    • fhjpeder43 Says:

      Selvfølgelig har jeg lest den. Opptil flere ganger. I et hjem er det mange ting som må gjøres. Dersom vi skal ha likestilling og begge kjønnene skal jobbe med meningsfylte jobber må jobbene i huset deles på. For meg blir det feil at det er kvinnen som skal gjøre alt hjemme, og som moderne mann er det en like stor selvfølge at jeg lager mat og gjør rent som kvinneni huset. men når Voldvik bruker utrykker «menn må bli flinkere til å hjelpe hjemme» blir jeg provosert. Jeg hjelper ikke til hjemme. Jeg tar ansvar og gjør det på lik linje med kvinnen. På mine vilkår ikke på hennes. Jeg gjør det fordi det må gjøres, ikke for å hjelpe henne. På samme måte som jeg synes det er en selvfølge at mine kvinnelige kolleger tar ansvar på jobben på like linje som meg. Mine kvinnelige kolleger er der for p gjøre jobbben sin, ikke for å «hjelpe meg». Dersom menn skal ta mer ansvar hjemme må også kvinnene gi bort en del av ansvaret og det tror jeg faktisk er vanskelig for mange. Det er muligens også sli at en del menn har forbedringspotensiale. Liekstilling er begges ansvar.
      Ellers takker jeg for gode innspill

      • MetteO Says:

        Jeg tror faktisk at det er et større problem at menn ikke melder seg på – enn at kvinner ikke slipper dem til. Såvidt meg bekjent er det ingen kvinner som forlanger retten til å svinge vaskebøtta helt alene.

      • fhjpeder43 Says:

        Det kan godt være det er sånn noen steder. Menn er langt fra perfekte i denne sammenhengen. Jeg sier bare at kvinner muligens kan ha godt av å overlate ansvaret og ikke bare arbeidsoppgavene til mennene. Det er i i hvert fall et godt utgangspunkt. Et hjem hvor det bor to voksne mennesker er definitivt begges ansvar.

  12. Ane Says:

    Og jeg må bare poengtere at jeg er VELDIG enig i det DU skriver og det er en veldig god bloggpost om et tema som er viktig, men det har ingenting med det hun skrev i artikkelen sin å gjøre, for den handler om alle de som IKKE tar dette som en selvfølge, og som ser på seg selv som helter når de først gjør noe. Og de er det desverre mange av.🙂

  13. hgfddfg Says:

    Fikk litt av det samme inntrykket selv.

    Jeg har vært alene hjemme med barna mens kona var på et kurs et par uker. For å si det rett ut var det ganske enkelt. Mulig fordi jeg er disiplinert fordi jeg er vant til å jobbe selvstendig og effektivt. Skader selvsagt ikke at jeg har «lang strikk» og håndlag med barn.

    Men min dag var som følger:
    Stod opp kl 06:00
    Fikk opp barna, og pusset tenna på de. Laget frokost mens de så på TV. Når de spiste holdt jeg på med å ta ut av oppvaskmaskinen og jeg tømte også tørketrommelen og brettet tøy. Etter å ha kledd barna og reid opp sengene reiste vi til skole/barnehage kl 07:10.
    Så reiste jeg hjem og pakket treningsbaggen og dro på treningssenteret et par timer. Etterpå reiste jeg til biblioteket og leste et par timers tid, og lånte med noen bøker til meg og barna.
    Så reiste jeg innom universitetet og leste en times tid eller to. Etterpå dro jeg for å dykke, løp en tur i skogen eller padlet/rodde en stund.
    Så reiste jeg og hentet barna fra skole/SFO/barnehage.
    De fikk litt frukt og reiste ut for å leke mens jeg laget i stand middag inne. Så spiste vi, mens jeg gikk gjennom leksene til den eldste – mens de andre lekte inne.
    Så var det tid for pysj, tannpuss og lese bok før de la seg. Da var klokken blitt ca 19:30.
    Etter dette så jeg litt på TV som jeg hadde tatt opp, leste litt aviser og holdt litt på med hobbier.
    Så moppet jeg gulvene, satt inn oppvasken og satt dagens klær til vask og eventuelt annet.
    Så leste jeg litt før jeg la meg.
    Jeg synes jeg hadde det som konge i forhold til min vanlige jobb og sa til kona at jeg gjerne kunne være hjemme med barna hvis hun gikk ut i jobb igjen. Hun er nemlig «hjemme med barna… selv om de går på skole og barnehage».
    Men bytte var det ikke snakk om. Nei.. da hadde hun for vondt i ryggen og skuldre til å jobbe. Men å reise til lege for å sjekke det ville hun ikke.

    Jeg regner med at det er derfor kvinner lever lenger enn menn. Jeg hadde det i hvertfall topp, og stresset ikke.
    I min vanlige jobb har vi ofte et veldig press. Vi må rekke mange ting, og det er alltid noen som venter i kø. Vi har store krav til å holde oss faglig oppdatert. Vi rekker sjelden å bli ferdig til vanlig arbeidstid. Vi må ofte løfte tunge løft på opp til 80-90kg pr pers. Vi jobber av og til i skadelig muljø med dårlig verneutstyr. Vi kjører på veier som er veldig skadeutsatt i nasjonal sammenheng. Bare for å nevne noe.

    Når jeg var hjemme «med barna» hadde jeg tid til studier, til å trene og til å lese om ting som interesserte meg. Jeg hadde tid til hobbier og alt var bare fint. Legg bare merke til hvor mange damer det er på et treningssenter i vanlig arbeidstid – og hvor få menner det er. De eneste mannfolka som er der er enten pensjonister eller de er studenter.
    Til de som ikke har barne i barnehage/skole så ser man at senterne tilbyr barnapass mens mødrene trener og henger på treningssenter kafeen.

    Så som sagt.. det er sikkert mange mannfolk som hadde hatt det mye bedre hjemme enn på jobb.
    Spark kona ut i fulljobb og bli «hjemme».

  14. Lammelåret Says:

    Vi er helt på lik linje. Og jeg tror ikke vi kommer til å oppnå endringer på feltet før fedre tar større del av foreldrepermisjonen og før det blir en selvfølge at menn passer barna sine på egne premisser, ikke som mors assistent.

    Jeg tror ikke det er mange par som setter seg ned og blir enige om hva slags standard de skal ha hjemme. I de fleste hjem tror jeg det blir som damen sier, hun tar intuitivt ansvar for huset (innvendig) og forventer at mannen skal bidra til at hennes minstestandard oppnås. Det er ikke bevisst.

    Krf vil at forskjellen mellom menn og kvinner skal fortsette å øke og markeres ytterligere, iallfall er det hva jeg klarer å forstå av prioriteringene deres:

    http://lammelaartanker.wordpress.com/2011/05/05/krf-hyller-den-hjemmevaerende-kvinnen-med-barn/

    Det skremmer meg!

  15. sjøsjuk Says:

    Huff sier eg! Men et meget godt innlegg🙂
    Men eg må innrømme eg e lei av det der mannknålet!😉
    Ha forsatt en arbeidene aften!🙂

  16. the_unreachable_prince_charming Says:

    Julie Brodtkorb Voldberg betegner det at leke med barn som «husarbeide»😀

  17. "Ung mor" Says:

    Jeg tolker artikkelen som en diskusjon angående tidsklemma som innebærer at BEGGE foreldre er i fulltidsjobb, med barn de leverer i FULLTIDSBARNEHAGE, SKOLE OG SFO+ aktiviteter og fritidssysler når den tid kommer. Kanskje det er en skjevfordeling iforhold til at kvinnen i hjemmet tar seg av de praktiske bitene? I tillegg er det forventninger i samfunnet iforhold til hvordan en «mamma» skal kle og te seg, samt hvordan huset med den grønne flekken og det hvite gjerdet rundt skal se ut inni. Forventninger der ansvaret faller på kvinnen fordi det er de som ellers (i media) fremstår som den parten i forholdet som BURDE ha kontroll på disse tingene.

    jeg ønsker å jobbe, jeg ønsker at mitt barn skal ha en sosial plattform som det barnehagen er, men jeg skjemmes over verdiene dette samfunnet står for. Materiell velstand, og økonomisk bidrag til staten i forhold til å arbeide (minner meg om en annen fyr som snakket om at arbeid gjør fri..), hva med investering i våre barn. Trygge oppvekstvilkår; kjernehjem/familie som tar seg tid til og lærer sine barn å kjenne, faste holdepunkter i livet.

    Jeg kjenner ikke min 2 år gamle sønn. Det gjør barnehagen. Og for å kjenne han må jeg sette meg inn i barnehagens verdier og fokusområder. Det er vondt å tenke på.
    Finnes det ikke rom for at folk kan få velge den gyldne middelvei? hvorfor er det en skam å velge deltid? Hvorfor er det ingen du møter i arbeidslivet som gleder seg over at du har barn- at det er noe som er stort i ditt liv og gleder seg på dine vegne? I sørligere strøk i europa er barn en velsignelse og et «gode»- du er heldig om du har barn. I norge er det en byrde- med mindre du har anskaffet deg karriere, hus, mann og stv og penger nok til å ikke bry deg om at andre tenker du er egoistisk som får barn istedet for å jobbe og bidra i samfunnet..

    Hilsen fra 25 åring med for mange grå hår…

    • Ane Says:

      Ditt innlegg var en fryd for øyet mitt rett og slett!!!😀 Jeg skriver MYE rundt tema og jeg synes det er flott at andre får opp øynene sine også. Barn skal ikke lages for å settes vekk og være en byrde som mor eller far må være barnevakt til fordi den andre skal i ett møte, eller ut å gjøre kjekke ting for å føle at de lever.

      Hvem som gjør hva i ett hjem bryr meg midt i… så lenge mitt hjem fungerer. Og jeg fatter ikke hvorfor det er så himla viktig for andre at deres arbeidsfordeling er politisk korrekt. Who Cares liksom??? Så lenge det fungerer i DERES liv så har det vel ikke noe betydning om hvem som gjør hva?

      Jeg har skrevet noen innlegg om tema:

      http://anehagen.com/blogg/2011/04/28/nar-det-a-vaere-foreldre-ikke-er-fantastisk/

      http://anehagen.com/blogg/2011/04/13/vi-burde-kanskje-ikke-fa-barn-lenger/

      og har en egen kategori som heter oppdragelse hvor jeg skriver en del rundt tema.

      Det eneste jeg er enig i her er at menn ikke skal få medalje for å delta i familielivet, og en kvinne burde ikke få medalje for å være yrkesaktiv.

      Begge burde derrimot få medalje for å sette barn og barneoppdragelse forran alt når de først har valgt å få barn!

      • fhjpeder43 Says:

        Tusen takk for hyggelige ord og gode meninger. Har sett bloggen din og liker den veldig godt,. Skal definitivt lese mer hos deg. Linker gjerne siden din opp mot min hvis jeg får lov.

      • Johnny Says:

        Jeg er helt ening med det du skriver Ane.
        Man skal ikke ha medalje for og være med sine egne barn eller gjøre ting i eller utenfor huset uansett kjønn.
        Det handler ofte om arbeidsfordeling i hjemmet som er til det beste for familien.
        Og det handler om og gi og ta.

        Desverre var jeg gift med feil dame (en grunn til at vi nå er skilt) hun var veldig politisk korrekt ang. fordeling av husarbeid.
        Da blir det krangling og kommunikasjonsproblemer og da funker ikke ting, hverken for familie eller for forholdet.

        Men en god del kvinner folanger mer av menn enn de burde, og jeg er sikker påat dette skjer motsatt vei også. Og det er ikke bra.
        Har man barn skal man helliggjøre tiden med dem, det er ikke stress og være med sine egne barn, og jeg synes ikke det er stress og rydde etter dem heller.
        Men da ofte begge to jobber i dag, og man skal ta vare på barn, og gjøre husarbeid, og kjøre unger hit og dit, da må man fordele arbeidet mellom seg.
        MAn må ikke se på hvem som gjør mest eller minst, men som du sier at det funker.
        Og man skal ha i tankene at om 2 år eller 4 år så er situasjonen gjerne helt annerledes, ungene er større, man har kanskje skiftet jobb, og den som gjorde minst gjør kanskje mest nå. Men det funker.
        De som er opptatt av at det til en hver tid skal være likt har et eget problem.

        Men når politikere gjør dette til en sak da er det mange problemer som kommer. Og det er kanskje ikke til det beste. Såhun Høyre dama burde kanskje gå i seg selv, før hun går til media, for mest sannsynlig her hun eller at hun har hatt et problem siden hun sier det hun sier i media.
        Og da har kanskje ikke hun vært så enkel selv og leve og samarbeide med.
        Men veldig bra skrevet Ane;)

  18. Ane Says:

    Finn Hjalmar: Selvfølgelig må du bare gjøre det🙂 Jeg skal ta meg noen runder på din også, for jeg har vært på utkikk etter en god mannlig blogg lenge.🙂

    Ha en fortsatt god helg.

  19. Tommy Says:

    Jeg har sagt det før og sier det igjen: Gi den dama hjelp (Julie Brodkorb Voldberg).
    Hadde hun gitt seg med politikken ville nok Høyre gjort et byks påmeningsmålingene. Hilsen en mann som gjør mer enn sin del av husarbeidet.

  20. En far Says:

    Bravvo Finn Hjalmar! Veldig bra skrevet, og jeg er helt enig. Det Julie Voldberg skriver virker stikk imot sin hensikt, og jeg vil tro hun skremmer vekk en del velgere fra å stemme Høyre på kjøpet. Hvis hun er representativ for Høyre-kvinnene’s mannssyn, så kommer ikke jeg til å støtte det partiet. Merkelig at når folk blir leder av en kvinnegruppe, så MÅ de kritisere menn. Jeg har to voksne barn, og har tatt min del og vel så det av arbeidet rundt hus og hjem. Vi har funnet en arbeidsfordeling som har fungert bra for oss. Og jeg føler ikke at jeg «hjelper til». Vi tar begge ansvar for det som trengs å gjøres. Ikke perfekt, men det fungerer godt nok.

    • MetteO Says:

      Lurer på om det fungerer godt nok også for din kone… Når spurte du henne sist om arbedisfordelingen fungerte for henne?

      • En far Says:

        MetteO:
        Hun tar ikke det opp til diskusjon, for hun vet at hun slipper (altfor) lett unna. Hun har to jobber,- ikke fordi hun må av økonomiske grunner. Men fordi hun ikke trives så godt i hovedjobben, har hun tatt på seg en deltidsjobb i tillegg der hun får gjort mer av det hun liker. Dette hadde hun aldri kunne gjort hvis jeg hadde satt foten ned og sagt at vi må dele alle hjemmeoppgavene 50 – 50.
        Jeg vet jo at hun var mer hjemme enn meg når ungene var små, så derfor kan jeg ikke klage for mye nå.
        Jeg aner en viss mistenksomhet mot menn i spørsmålet ditt. Ja, det finnes helt sikkert menn som sniker seg unna. Men det finnes også veldig mange menn som gjør en jobb det står respekt av både hjemme og på jobben sin. Jeg vil i all ubeskjedenhet si at det gjelder meg, og kaller meg for trippelarbeidende: jobb, hjem/barn og organisasjonsliv/ frivillighetsarbeid.

      • Arnean Says:

        MetteO; Går det an å være mer mannevond enn det du virker å være her inne? Kun syrlige kommentarer om menn hele veien. Si opp medlemskapet i Ottar og begynn å se lyst på livet igjen!

  21. mann Says:

    jeg skrev en sinna melding her.
    så fant jeg ut at den slo alle kommentarene, og ville gjort hele denne bloggen unødvendig.

    hint: kvinner er idioter.

    • Heffalumpen Says:

      Også dem som tusler seg ned til CERN og skriver doktorgrad om Rubra sin energi-forsterker, i en alder av noen få og tyve fordi dem har pløyd igjennom både høyskole og universitet på halve tida, og irritert seg over at forelesningsplanen ikke gikk opp slik at dem kunne tatt det enda kjappere?

      Tror kanskje du ikke bør tenke fullt så enkelt.

  22. Heffalumpen Says:

    Da bokmerker jeg denne bloggen, da jeg er møkk phøkk lei kvinner uten interesse av selvrefleksjon, og alt det døve tøvet dem kommer med om hvor fryktelig fæle menn alltid skal være, spesielt i saker hvor det er DERES holdning som er råtten.

    • fhjpeder43 Says:

      For ordens skyld. Jeg vil ikke bli tatt til inntekt for å å være mot kvinner eller mot likestilling, hverken i hjemmet eller i samfunnet for øvrig. Likestiling er begge kjønns ansvar, både i hjemmet og i arbeidslivet. Og uten likestilling blir samfunnet ensporet, lite dynamisk og et lite trivelig sted å være.

      • Heffalumpen Says:

        Kanskje jeg skulle ha skrevet «kvinner SOM er uten interesse av»?
        Eventuelt «DE FÅ av kvinner SOM er uten interesse av»?

        Men jeg tror ikke vi egentlig har så mye behov for å misforstå.

        Men siden du svarte, så skal du få lov til å blogge om hva du mener «likestilling» er, en helg du har masse tid.
        Du kan eventuelt gjøre det til et ferieprosjekt, for der kan du riktig finne mye interessant bare du tenker litt skikkelig grundig igjennom det.

      • fhjpeder43 Says:

        Den utfordingen var spennende. Skal tenke på det

  23. Fisken Seffting Says:

    Mette O er en kjønnsdiskriminerende mannshater!

  24. Lammelåret Says:

    Hva man mener med likestilling (mellom kjønn) er vesentlig. Ikke rart om det blir uenigheter og uforenelige diskusjoner hvis man legger ulike ting i begrepet likestilling.

    Altfor mange henger seg opp i arbeidsfordelingen i hjemmet. Likestilling handler, i mine øyne, ikke om hvem som vasker tøy og hvem som skifter dekk på bilen, men om mulighetene vi har. Jo flere damer som lar hjemmet bli sin primære arbeidsplass eller som jobber deltid, jo mer stadfestet blir det som forventning til hva damer skal. Og det gjør det vanskelig og gir flere hindringer for dem som ønsker å være utearbeidende. Både pga forventninger fra omgivelsene og fordi arbeidslivets holdninger ikke er i kvinners favør.

    For å oppnå likere muligheter og likere lønn MÅ menn være like naturlige bidragsytere hjemme som ute. Vi må komme dit at det er en selvfølge at menn tar ansvar for ungene sine, i form av fysisk omsorg og mengder tid. Slik er det ikke i dag. Det ligger en forventning om at små barn er mødrenes primæransvar. Det går på bekostning av både barna og fedrenes relasjon til dem. Og kvinner i yrkeslivet.

  25. En far Says:

    Lammelåret:
    Likestilling handler for meg mest om å anerkjenne at vi er to kjønn som er forskjellige, som utfyller hverandre, som anser hverandre som likeverdige og behandler hverandre med respekt. Jeg kommer aldri til å kunne amme noen uansett hvor mange likestillings-ministre eller ombud vi utnevner. Så hva med å starte med å få staten til å slå fast at far er like viktige for barna sine som mor? Og vise det i praktisk handling i feks. barnefordelingssaker og i en rekke andre forhold som har med fars forhold til barn å gjøre? Der er vi slettes ikke i dag.

    • Lammelåret Says:

      De fleste er enige i det du sier, men hva folk legger i det er ulikt.

      Amming blir alltid trukket fram når det kommer til argumentasjon for hvem som skal ha størsteparten av f.permisjonen, noe som ikke alltid holder mål. Jeg er ikke sikker på hvor viktig ammingen er kontra morsmelk. Er det puppen som er viktig eller innholdet? Det er kvinner som ikke kan amme, jeg vil ikke at de skal føle det som et nederlag og oppleve kritiske blikk. Slik er det for mange.

      Jeg tror nøkkelordet er tilknytning og det oppnås primært med hovedomsorgsgiver og «morsinstinketet» er kanskje først og fremst et omsorgsinstinkt. Om det ikke er det ekskluderer vi mannen ytterligere og sier at adopterte aldri kan få et godt og nært forhold til sine foreldre.

      Om fedre skal ha fordeler i barnefordelingssaker, må de være tilstedet allerede fra starten, derfor må menn fortsette å kjempe for permisjonsrettighetene sine – både overfor kvinnene sine og arbeidsgivere.

      Jeg har også skrevet om temaet her:
      http://lammelaartanker.wordpress.com/2011/05/05/krf-hyller-den-hjemmevaerende-kvinnen-med-barn/

      • En far Says:

        Lammelåret:
        Hvis det er lengden på uttatt permisjon som skal styre utfallet av barnefordelingssaker, mener du da at hvis en far har tatt ut lenger permisjonstid enn mor, så er det han som skal få hovedomsorgen for barna ved en evt. skilsmisse? Tror du det er slik i dag?

  26. Lammelåret Says:

    En far
    Nei, det er absolutt ikke slik at lengden på permisjonen i seg selv skal bety noe i barnefordelingssaker. Vi må se på hva permisjonsfordelingen innebærer. Jo tidligere far kommer på bane, jo tettere blir tilknytningen og far blir med på å skape rutiner i hverdagen, både i forhold til barnet og hjemmet, det skjer de første månedene med barn i hus. Hvis far er på jobb mesteparten av tiden vil mor ta seg av denne delen og ting skjer på hennes premisser. Det kan være starten på ekskluderingen av far, eller far som økonomisk bidragsyter og mors assistent.

    Når far er delaktig i omsorgen allerede fra starten får han bedre tilknytning til barnet og det til han. Og sannsynligheten for at han fortsetter å være deltakende på lik linje med mor, er større enn om han tar lite permisjon.

    På sikt vil det skape tettere bånd, noe som blir vektlagt i barnefordelingssaker.

    Var det oppklarende? (og takk for at du har en spørrende tone!)


  27. Det er alltid hyggelig å lese en reflektert tekst om arbeidsfordeling.

    Samtidig, nå er det mulig at Voldberg har hatt tilgang til statistikk og rapporter som har farget hennes syn på saken.

    http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200204/04/tab-2002-10-08-01.html

    Denne statistikken viser noen av tendensene i fordelingen av arbeidsoppgaver i hjemmet gjennom årene, jeg skulle gjerne sett en mer utbrodert en, men litt kan vi se.

    Personlig klarer jeg ikke helt å forestille meg at jeg skulle funnet nok ting å gjøre om jeg skulle gjort husarbeid i to timer hver dag. Men så er jeg nok ikke det skarpeste husmorsemnet i skuffen heller…

    Vel, jeg kjenner flere par som fungerer som samarbeidspartnere i husarbeidet og deler ansvaret og planleggingen like mye som selve jobben, men studier som den over viser at dette ikke er gjennomsnittet i befolkningen.

    En annen rapport:
    http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200901/10/tab-2009-03-09-01.html
    Viser at oppfatningene om hvem som gjør hva kan være litt sprikende.

    Om trivsel:
    http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200901/10/tab-2009-03-09-03.html
    Hvis man skal dra noen konklusjon ut av denne så virker det som om husstandene gjennomsnittlig er lykkeligst om det meste er jevnt fordelt. Eventuelt, om mannen gjør mest😉

    Så selv om Voldberg uttrykker seg klønete og sier litt rare ting, så er hun ikke helt på gjordet når det kommer til arbeidsfordelingen i norske hjem.

    Jeg skrev litt om husarbeid selv for et par år siden:
    http://ambi-irrevens.blogspot.com/2008/09/arbeidsfordeling-i-hjemmet-lang-rant.html
    Noen av holdningene mine har endret seg siden den tid. Hovedsakelig er jeg ikke lengre like redd for at det skulle blitt mye masing om jeg blei sammen med en mann, en hver mann jeg måtte finne kommer nok til å gjøre mer «husarbeid» enn jeg gjør nå uansett😉

  28. Even Says:

    Kvinner jobber mindre enn menn.
    Har jeg jobbet overtid og dama kom hjem kl 16 forventer jeg at hun har ordnet eventuelle nødvendige oppgaver. Like mye som at hun forventer at jeg ordner ting dersom hun ikke er tilstede eller er ekstra sliten en dag. Men det faktum at jeg jobber mye mer enn henne bidrar til at hun gjør mest i huset. At folk skal bråke om hvem som gjør mest/minst er helt absurd. Man yter etter evne.

  29. DS Says:

    Alternativt kan vi si at det er stort sett kvinner som ikke gjør nok i arbeidlivet og ikke bidrar til fellesskapet i form av inntekt. Nei, det skal heller ha barn og være hjemme hele dagen uten å gjøre så mye mer en det som er nødvendige.

    Mannen som kommer hjem fra en lang arbeidesdag, so har tjent penger til hele gildet, er nå forventet å ta sin del av huarbeidet.

    Hvor kan jeg søke om en slik jobb der jeg gjør minst mulig og dessuten får andre til å hjelpe meg med det ?

    Å nei, kviner har vist tatt den rollen og vi men har lagt oss flat for femenistisk propoganda.

  30. En far Says:

    Lammelåret:
    Det du sier høres jo riktig ut og er vel den politisk vedtatte sannheten. Jeg er imidlertid ganske sikker på at far kan ta igjen det tapte selv om mor skulle være hjemme det første året. Far vil fortsatt kunne være mye tilstede i barnets og familiens indre liv på kveldstid og i helgene. Jeg fikk mitt først av to barn for 25 år siden. Da var det ikke noe som het pappaperm. Jeg fikk en dag fri med lønn (selve fødselsdagen), og tok to uker fri uten lønn. To år senere kom det et barn til, og da tror jeg at jeg hadde rett på 14 dager permisjon med lønn. Noen år etter jobbet jeg 4-dagers uke i ett år for å være mer hjemme en dag i uka. Ett av barna mine fikk en kronisk sykdom etterhvert, og det har vært jeg som har engasjert meg mest i det. I dag er de voksne og har flyttet ut, og jeg må si at jeg har et veldig godt og nært forhold til begge mine barn. Minst like godt forhold til dem som mor. Og ja, vi er fortsatt gift. Jeg sier ikke med dette at ikke far trenger å ta pappaperm. Jeg hadde selvsagt gjort det med stor glede om jeg hadde hatt muligheten dengang. Men jeg vet av egenerfaring at en far kan får et like godt og nært forhold til sine barn som mor selv om han ikke er like mye hjemme som mor det første året. Jeg tror viktigheten av en tilstedeværende far bare øker jo eldre barnet blir. En ting kan jeg ihvertfall si sikkert: jeg har aldri angret på de timene jeg har brukt sammen med mine barn. Men jeg er ikke like sikker på at jeg kan si det samme om de timene jeg har brukt på å jobbe overtid.

    • Lammelåret Says:

      Et veldig fint svar, En far!
      Hvis flere var som deg, med dine prioriteringer, ville samfunnet vårt sett annerledes ut. Problemet oppstår når fedre ikke engasjerer seg og holder seg borte fra ungene, enten fordi jobben krever hans tilstedeværelse eller fordi han selv trekker seg unna. For mange fedre er familien kvinnens ansvar. Med tiltak som fedrekvote øker mulighetene for at det fastlagte mønsteret får noen sprekker og fedrene oppdager at det er ganske fint å være med barna sine. De blir ikke fremmed for ham. For fedre som ikke prioriterer tid med familien, trengs det innskrenket valgmuligheter for å klare å vri valgene som tas, som ikke er til samfunnets beste på sikt.

      Barn har like stor rett på sin far som på sin mor.

      Det er investeringen i tid og engasjement som er det viktigste her. Jobber flere kvinner større stillinger blir også arbeidsbelastningen på far mindre og hans tilgjengelige tid med barna større.

      • En far Says:

        Jeg har jobbet i et mannsdominert miljø i alle år. I løpet av de siste 6 – 7 – 8 årene har mange av kollegaene mine blitt fedre. Flere tar med seg ungene på jobb for å vise dem fram,- stolte og fornøyde. Og alle tar pappaperm som en selvfølge. Så i det miljøet jeg vanker i, er det helt klart at fedrene prioriterer barna sine veldig høyt. Jeg tar det som helt naturlig. Bør jeg være overrasket?

      • fhjpeder43 Says:

        Gode poenger. Far og mor må være like mye tilstede.

      • Lammelåret Says:

        En far
        Jeg antar at du jobber i et miljø med høyt utdannede mennesker?

        Det viser seg at likestilte par har høyere utdannelse og fedre som tar ut lengre f.perm enn fedrekvoten har høyere utdannelse og er eldre enn fedre som ikke gjør det. Av fedre som er mottakere av kontantstøtten er flest i aldersgruppen 30-39.

        Hvor mye fedre engasjerer seg og er tilstdet for ungene sine, tror jeg varierer en del fra miljø til miljø. Kan det være slik at omsorg for barn anses for å være feminint blant unge menn med lav utdannelse? Kan det være slik at denne gruppen føler sin maskuline identitet truet med tanken på omsorgsoppgaver for små barn/babyer?

  31. Roald Says:

    Tror nok alle kan argumenter for det de har hørt/sett eller opplevd selv. jeg snakker utifra min erfaring nå: jeg har 2 barn og den tredje på vei . jeg opplever det slik med min samboer at uansett hvor mye jeg gjør er det aldri godt nok, det må alltid rakkes nedpå hvordan jeg gjorde det for og så si at du var flink som fikk gjort di tingene. vaske,tørke støv, vaske klær, henge opp klær. brette klær, legge dem på plass. støvsuge, ta inn og ut av oppvasken, vaske gryter, vaske kjøkken benken/border, lage middag. Dette gjør jeg hver dag, riktig nok ikke alt hver dag men mye av det etter en fysisk hard dag på jobb. det hun gjør hver dag er å finne klær til ungen på morningen og vasker klær avogtil tar seg av regninger som hun titt og ofte skal ha annarkjennelse for. når jeg har vakt på jobben og hun Må ha ungene, kimer telefonen flere ganger frem til ungene endelig har sovnet (21-22.00) hvor jeg blir fortalt hvor forferdelig vanskelig ungene er med henne og hvor mye som burde bli gjort. Hun kan nesten aldri være alene med ungen må ha venniner med og uten barn på besøk eller omvendt. og når ungene striter i mot mor sine ord skyver hun ansvaret over på meg når jeg er hjemme og setter seg foran tven eller på facebook. oppi dette skal jeg prøve og oppdra ungene. og når ungene får «straff» så begynne samboer å diskutere dette med meg forde det var feil måte og gjøre det på og at det er hennes syn på oppdragelse som fungerer eller som er riktig. har jeg rett til og være Frustrert og ha en fot i døra på vei ut av forholdet.? Jeg ser mye av det samme rundt meg med andre vennepar. skal ikke gre alle under samme kam men å gjøre alt dette å i tilleg ha en fysisk krevende jobb gjør meg sliten . hun er butikksjef og står rett oppogned og har 3 annsatte og holde styr på. ER dette likestilling eller er bordet snudd?

    • Ane Says:

      Jeg blir skremt når jeg leser om par som dere som velger å få barn på tross av at dere ikke har tid eller energi til å ta dere av de. Og jeg vet hva jeg snakker om for jeg har vært der selv.

      Har en kjærste som har en utrolig krevende jobb som tar på psyken og som krever full konsentrasjon av han når han er på jobb. Når jeg jobbet som butikksjef i tillegg røk forholdet. Jeg ble veldig slik som din kone. Forventet for mye av han og av meg selv. Dårlig samvittighet var en del av hverdagen og liten forståelse fra han om hvor krevende min jobb egentlig var gjorde meg gal.

      For EN ting skal du vite. Å jobbe som butikksjef med tre ansatte og en kjede som står over hodet ditt og krever resultater i omsetning hver eneste dag kan være utrolig krevende. Du har budsjetter å forholde deg til, timesbudsjetter som ofte er alt for trange og du skal yte service til kundene innimellom alle arbeidsoppgavene du har.

      Jeg synes du virkelig trenger å si unnskyld til din kone for at du ser så nedverdigende på hennes jobb og ikke klarer å sette deg inn i hvor krevende den jobben er i tillegg til at hun også tar en stor del av barneoppdragelsen.

      MEN, dere bør virkelig sette dere ned å tenke over livet dere lever og konsekvensene som vil komme ut i fra dette. Ungene har ikke godt av å vokse opp med stressede foreldre som helst ikke ønsker å ha de fordi livet er så krevende og de blir mer en belastning enn en glede.

      Vi reddet forholdet etter ett år fra hverandre ved å finne en løsning som fungerer for oss og livet vi lever akkuratt nå. Jeg jobber 80% i en herrbutikk og har null ansvar ut i fra de vanlig oppgavene med påfylling av varer og god service til kundene. Jeg har derfor mer fri enn før og ingen jobb bekymringer når jeg er hjemme. Jeg har hovedansvaret i hjemmet. Det blir mitt ansvarsområdet.

      Sambo har sin krevende jobb med enkelte lange dager og mye mas så når han kommer hjem fra jobb får han middag servert, kan lade batteriene og være tilstedet i guttunen sitt liv. De spiller fotball og de tuller og leker. Han kan se over lekser og nyte kvelden med fotball på Tv’en eller annet etter at guttungen er i seng.

      Vi har fått kontroll over livet vårt og funnet det som fungerer for at vi skal ha det bra. Så kan Ottar forteller meg at jeg er idiot og taperen ved samlivsbrudd så mye de bare vil. Jeg har en CV som kan gi meg butikksjef eller annen lederstilling på dagen, hvis behovet skulle komme. Det er guttungen som er vinnern på dette fordi han vokser opp i et harmonisk hjem hvor hans beste er i fokus og med mamma og stefar som viser omsorg og kjærlighet for hverandre.

  32. Julie Brodtkorp Says:

    Det er jo litt merkelig at Julie Brodtkorp har kommet så langt, når hun ble tatt i juks på Handelshøyskolen i Bergen!!


  33. […] dukket opp en blogg i VG! “Finn Hjalmars Blogg” ! Å fjerne “styringsretten for familien”, som AP og SV gjerne vil ha, det løses ikke […]

  34. Ane Says:

    Til «En Far» som skrev angående konen som har to jobber, ikke av økonomiske grunner, men fordi hovedjobben ikke tilredstiller hennes behov for å gjøre noe nyttig, og som skryter av at det er en selvfølge at dere fordeler 50/50.

    Hvor mye jobber du? Når er din kone sammen med ungene? Og hvis du jobber mindre enn henne burde ikke du tatt mer av husarbeidet?

    I rop om likestilling, arbeidsfordeling, fint hus, vaskekone og jobber som tilfredstiller utviklingsbehovene glemmer vi de små som vi har satt inn i denne verden. De som burde være hovedfokuset i 18 år!

    Skamme oss burde vi😉

    • Heffalumpen Says:

      …var det HUN som skulle få bestemme at HAN skal ta mer av husarbeidet fordi HUN vil jobbe mer?

      Hvor er vi nå i logikk-løypa vår egentlig, trenger du et lite speil?

      • Ane Says:

        Nei DE bør sammen bestemme hvordan DE skal fordele arbeidsoppgavene i sitt liv for at samlivet skal fungere. Hva vet du om hva jeg mener ut i fra de spørsmålene jeg stiller?? Hvis noen trenger et speil så må det vel være deg fordi du kanskje må se litt mer på deg selv enn hva du tror om alle andre?

        Jeg synes det er helt bak mål at noen kvinner eller menn skal jobbe ekstra for å fylle egne behov når de har barn de skal ta seg av.

      • Stian Says:

        kalles norsk feministmus i nøtteskall

      • Ane Says:

        Var den rettet mot meg Stian??

      • En far Says:

        Til Ane:
        «Nei DE bør sammen bestemme hvordan DE skal fordele arbeidsoppgavene i sitt liv for at samlivet skal fungere. »
        Nettopp! Det er det som er mitt poeng også!
        Og til din informasjon, så er barna voksne og har flyttet ut. Men vi har et samliv som skal fungere, og det blir vanskelig hvis den ene parten bruker all tid og energi på å jobbe.

      • Heffalumpen Says:

        «Hva vet du om hva jeg mener ut i fra de spørsmålene jeg stiller??»

        Nei det var tydeligvis ikke så lett du!!!!1one

        Kanskje jeg heller bør se meg selv litt i speilet ja og konkludere at når du ikke helt makter å få frem hva det er du forsøker å si så er det min feil fordi jeg er mann.

  35. err fdf Says:

    Eliten bruker tjenere, resten av befolkningen bare gjør husarbeidsjobben. Kun borgerskapet kverulerer over dette temaet om og om igjen! Borgerskapet er drittfolk!


  36. That’s so gay, menn er menn og piker er piker, kjønnsroller er helt ok og det er lite å sutre over ‘åkke som’. Ærlig talt, det er da myyyye diggere med en liten snelle som ønsker å bli forsørget, som ønsker å være hjemme med barna og som ønsker å fikse hjemmet enn å kjase og fjase med slikt vås selv?!?

    #1

  37. Heffalumpen Says:

    «Hvis noen trenger et speil så må det vel være deg…»
    Nå begynte jeg å skrive et svar fordi jeg syntes det hørtes ut som noe en tolv år gammel jentunge kunne ha sagt, men all den tid:
    «Nei DE bør sammen bestemme hvordan DE skal fordele arbeidsoppgavene i sitt liv for at samlivet skal fungere.»

    , så er vi jo enige.

    Hvis ikke, så er det mulig jeg misforstår hvor du «vil hen».

  38. tantebe Says:

    Flott og viktig innlegg..jeg tenker at det er frustrerende at vi fortsatt har uttrykk som at mannen «hjelper til» eller er «barnevakt» for egne barn..det er også ganske fasinerende at denne diskusjonen fremdeles er veldig aktuell..min mor, som er 75 år, skrev sin hovedoppgave om likestilling. Jeg regner med at hun, den gangen,hadde håpet vi var kommet lenger..Deler innlegget ditt på Fb..har alltid tenkt at en sak er på vei i riktig retning så lenge den blir diskutert!

  39. Terje Wold Says:

    Uannsett mannssjåvenist eller ikke. Selv i Norge viser undersøkelser at de lang fleste jenter/damer selv ønsker seg en mann som styrer skuta. En som tjener godt, mens de selv kan kose seg hjemme med barnepass og evt en 50% stilling. Er ikke jeg som sier dette for å provosere feministene. Jeg bare registrerer at 2 av 3 jenter i Norge «anno 2011» som du sier, selv foretrekker denne kostellasjonen. Skal ikke forundre meg over at de er i flertall og ovenfor menn. Så Voldberg, OTAR og andre politisk korrekte, burde i såfall rette skytset mot de «moderne norske kvinnene», og ikke mot mennene, viss de ønsker nøytralisering av atferd knyttet til de biologiske kjønnsfoskjellene.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: