Straff og konsekvens

I Vesterålen tingrett har to menn fått strafferabatt fordi de tilsto å ha voldtatt en mindreårig jente. Gjør det ugjerningen mindre forkastelig?

Ett eller annet sted sitter det en ung kvinne som er et offer for to unge menns fravær av menneskelighet og forståelse for det de gjorde mot henne. I hvert fall i gjerningsøyeblikket. Hun ble voldtatt av de to med en flaske. Jenta som var 16 år da overgrepet skjedde skal ha drukket så mye alkohol at hun var ute av stand til å ta vare på seg selv. Mennene er 22 og 19 år.

At ugjerningen i seg selv er tarvelig og ondskapsfull er hevet over enhver tvil. Ingen skal kunne invadere et menneskes mest intime på denne måten.  At det i tillegg blir gjort mot et menneske som er totalt hjelpeløst gjør at troen på mennesket som et moralsk vesen har fått seg en kraftig trøkk.

Jeg er en relativt ”røslig” mann som i alle år har fått gå i fred på gata. Jeg har heller aldri vært i klammeri med noen på fester eller andre sammenhenger. Jeg har ingen mulighet til å forestille meg hvordan det er å være et offer for voldtekt, men jeg kan likevel la fakta gå inn over meg.

At voldtekt er et traume for de aller fleste er nesten en selvfølge. I tillegg til de fysiske skadene, handler det om noe intimt, privat og for de fleste noe dyrebart. Kanskje noe av det mest dyrebare vi som mennesker bærer med seg.  Det er bare vi som bestemmer over vår egen kropp, og vårt eget sinn. Det er bare vi som skal bestemme hvem vi vil invitere inn i vårt mest intime og sårbare. Det er vi selv som skal ha kontrollen over hva som skjer med kroppene våre.

To menn ble dømt for ugjerningen. De må betale jenta en oppreisning på 125.000 kroner hver. I tillegg må de sone tre år i fengsel. Siden de har tilstått ugjerningen fikk de en strafferabatt på 30 prosent. Og det er her denne saken for alvor begynner å skurre.

De får altså en mildere straff fordi de har tilstått. Hjelper det offeret? Gjør det ugjerningen midlere?  Gjør det arrene på kvinnen mindre? Jeg kan ikke svare på det, og jeg tror ikke Vesterålen tingrett kan det heller. Likevel får de redusert straff fordi de har tilstått. Det er heller ikke tilfeldig at dette skjer i en voldtektsak.  Et område som blir relativt slett behandlet av politi og påtalemyndighetene.

Er strafferabatten en slags belønning for å ha redusert utgiftene til etterforskning?  Er det et slags sparetiltak for rettsvesenet? 

En straff bør være en konsekvens av noe en person har gjort. Det er gjerningen i seg selv som bør være årsaken til straffen og utmålingen av den.  En tilståelse gjør ikke ugjerningen ugjort.  Om den bidrar til offerets velferd er i bete fall veldig usikkert.

At voldtekt er en forferdelig og alvorlig forbrytelse er en selvfølgelighet. Om myndighetene ser på det som like alvorlig er ikke like selvfølgelig.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10093863

Advertisements
Explore posts in the same categories: Samfunn

4 kommentarer den “Straff og konsekvens”

  1. Heffalumpen Says:

    «Er strafferabatten en slags belønning for å ha redusert utgiftene til etterforskning?»

    Ja, og dertil også for prosedyrering.

    Neste spørsmål.

  2. Heffalumpen Says:

    PROSESSEN OG DEN STORE, HÆRLIGE STRAFFEN MED SAFT OG KRAFT

    «En straff bør være en konsekvens av noe en person har gjort.»

    1 + 1 = 2

    «Det er gjerningen i seg selv som bør være årsaken til straffen og utmålingen av den.»

    1 + 2 = 3 og svada får vi også med.

    «En tilståelse gjør ikke ugjerningen ugjort. Om den bidrar til offerets velferd er i bete fall veldig usikkert.»

    1 + 3 = 4

    «At voldtekt er en forferdelig og alvorlig forbrytelse er en selvfølgelighet. Om myndighetene ser på det som like alvorlig er ikke like selvfølgelig.»

    Jeg synes ihvertfall at hvis ei jente har litt vondt i fitta og tilfeldigvis skulle blødd littebittegrann sånn helt unntaksvis ja da er selv ikke dødsstraff godt nok

    Vi må komme med FLERE dødsstraffer

    Og livsstidsdommer uten sjangs for å slippe fri og fantomer fra fremskrittspartiet som er hard mot de harde

    Og så blir dem gitt det Vonde Merket

    Rett på haka

    Og så tar vi et glass melk etterpå

    HELMELK

  3. Hild Frøya Says:

    Dette er så absurd at men egentlig ikke helt vet om man skal le eller grine. Stort sett så velger jeg å le, for det er lettest, og får meg til å føle meg bedre. men i saker som denne så kan man ikke le. Ikke for alt i verden klarer jeg det. Dette er nok et eksempel på at de fleste politimenn og dommere fremdeles er menn, desverre…

  4. karri jonsn Says:

    fjått


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: