Kassa mi

For mange menn på min alder er det på tide å realisere drømmer. Før de forvitrer ned til den kuleste rullatoren på eldresenteret. Og for menn handler drømmer ofte om store eller små, veldig dyre ting.

Andre drømmer om en liten kjapp bil evt. motorsykkel med skinndress. Denne drømte jeg om....

For sjefen min handler det om å løpe rundt og vise fram iPhonen sin som han bytter hver gang det kommer en ny. For andre handler det om store ting med hjul og motor. Både til lands og til vanns tøffer gubbene seg, mens de panisk lever sin andre ungdom. Det ytterste testosteronutrykket er muligens motorsykkel med den dertil svært så upassende skinndressen, eller ekstremt små biler med altfor store motorer. Med min svært så omstendelige fysikk har jeg ingenting å gjøre bak rattet på en Porche. Det inngår heller ikke i mine midtlivsdrømmer. Derimot gjør mitt siste bilkjøp det. Til gagns.

For mange år siden lånte vi en Toyota Hiace varebil. Etter å ha kjørt den ti meter var jeg solgt. Jeg aner ikke hvorfor, men den store rullende gaudaosten framsto for meg som den ultimate bildrøm. Bilen er praktisk, og naboen mente at den ville jeg nok bli glad i, så praktisk som den var når man har hus. Det er aldri noe spørsmål om vi kan ta med sykler, komfyrer og dobbeltsenger på tur. Den er nærmest umulig å fylle. Kjørekomforten er ikke spesielt mye å slenge seg i veggen for. Trange og harde seter, samt tilhørende risting samt det totale fravær av klimaanlegg gjør ikke bilen til en behagelig opplevelse. I tillegg bråker den og byr på komplett uforståelige lyder under kjøring. Stereoanlegget får Metallica til å høres ut som et manisk polkaorkester fra tidligere øst- Tsjekkoslovakia. Ikke går den fort heller. Jeg kjører alltid først i køen. Så hvorfor kjøre Hiace?

Før jeg kjøpte den store kassa hatet jeg å kjøre bil. Jeg takket min Gud for at han hadde satt meg opp med en kjæreste som elsker å kjøre bil. Kassa mi har endret det.

Jeg elsker å ta den store sølvfarga osten ut på veien. Elsker at den knirker og lyden av den store brummende dieselmotoren. Det er umulig for meg å kjøre den uten et idiotisk fjotteflir midt i trynet. Jeg vet ikke hvorfor men dette prakteksemplaret av min varebil får være min midtlivskrise. Og jeg føler meg minst like tøff bak rattet på den som den fyren som kjører ny Harley- Davidson. Selv uten skinndress.

Advertisements
Explore posts in the same categories: Om selve livet

One Comment den “Kassa mi”


  1. […] https://fhjpeder43.wordpress.com/2011/06/09/kassa-mi/ Share this:E-postDiggSkriv utRedditMerTwitterFacebookLik dette:LikeBe the first to like this. Utforsk innlegg i samme kategorier: Om selve livet […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: