Til kvinnens pris

I Norge nasjonen har likestilling og kvinners rettigheter vært nærmest en selvfølge i en årrekke. Det er en av de viktige grunnene til at årets fredspris går til kvinner som fronter kvinnenes rettigheter.

I Norge kan kvinner bli sjefer, kjøre bil, stemme og ytre seg på lik linje med menn. Det har ikke alltid vært slik. Utrykket “Kvinnens plass er i hjemmet” er ikke veldig gammelt, og det er bare de siste 98 årene kvinner har hatt stemmerett i Norge.

Selv om kvinne har vært priset opp og ned i mente i diverse kjærlighetserklæringer gjennom både seriøs og mer tvilsomme kulturelle utrykk har ikke kvinner som personer og individer vært veldig mye verdt.  Historisk sett har kvinner i hopetall blitt brent på diverse bål, systematisk voldtatt, og drept for den minste ting. Helt fra de tidligere tider har kvinner blitt giftet bort til mer eller mindre ubrukelige ektemenn for å markere politiske og økonomiske allianser.  Dette har foregått i samtlige kjente kulturer, med unntak i veldig tidlige kinesiske og nordamerikanske indianerkulturer.

Og selv om heksebrenning er et for lengst tilbakelagt stadie i nasjonen og tvangsekteskap er kastet på den historiske søppeldynga må vi ta inn over oss at det faktisk er vi som er “rare” og uvanlige i global forstand.

For å undertrykke kvinner er regelen framfor unntaket i det meste av den jammerdal vi kaller verden.  Eksemplene er mange. Trafficking fra øst- europa og afrika, systematiske voldtekter i Libya, Somalia og det tidligere Jugoslavia, og kvinner som blir pisket for å ha kjørt bil i Saudi- Arabia. Og selv om en av de tidligste lærere innen islam, faktisk var en kvinne, Muhammeds kone Aisha som også var engasjert i politikk, har ikke akkurat kvinnen vært veldig mye verdt i enkelte muslimske kulturer.

Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkol Karman er navnene på årets tre fredsprisvinnere. Den ene er president i Liberia. Hun har blant annet drevet fram en resolusjon i FNs sikkerhetsråd til beskyttelse av kvinner mot vold og voldtekt. Leymah Gbowees engasjement og arbeid i organisasjonen “Women of Liberia Mass Action for Peace førte til en slutt på en 14 – årig borgerkrig. Tawakkol Karman sto på barrkiadene under demonstrasjonen i  Jemens hovedstad Sanaa i vinter og vår.  I dag er hun en av Jemens president Ali Abdullah Salehs, fremste kritikere.

I Nobelkomiteens uttalelse heter det blant annet

“Vi kan ikke oppnå demokrati og varig fred i verden med mindre kvinner får de samme muligheter som menn til å påvirke utviklingen på alle plan i samfunnet.”

Nå er det ikke nødvendigvis sånn at kvinner er flinkere enn menn til å skape fred, men de er fra naturens side i hvert fall ikke noe dårligere. Og det er kjernen i all form for kjønnslikestilling.

En fredspris skaper ikke fred dessverre. Den kan heller ikke sette en stopper for undertrykkelse av kvinner. Dessverre er det en skamplett vi mennesker må bære med oss lenge. Men en fredspris kan gjøre minst to gode ting. Det ene er å rette søkelyset på det arbeidet de tapre kvinnene gjør. Det andre er at noen av oss muligens lar være å ta likestillingen i vårt eget land som en selvfølge. For det er den ikke.

 

Advertisements
Explore posts in the same categories: Samfunn

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: