Arkiver for juli 2012

Dødsstraff for å være i veien

juli 26, 2012

Familien forbereder seg. Nye ferieklør er innkjøpt, bilen er i ferd med å pakkes. Ferien er planlagt lenge og alle har brukt god tid på å glede seg. Men for familiens katt er det ingen grunn til å glede seg over sommeren.

Denne kattungen ble funnet i Farsun, svært syk og medtatt. (Foto: Dyrebeskyttelsen)

For det som var et søtt kjæledyr, et morsomt tidsfordriv er plutselig blitt brysomt, en byrde. Pus går liksom bare i veien for drømmen om sommerferien. Heldigvis finnes det løsninger. For eksempel å kaste pus foran hjulene på bilen i fart. Hvis ikke dekkene på familiebilen gjør det av med dyret, kommer det sikkert andre biler som tar den jobben.

Stian Briskelund klarte så vidt å bremse og styre unna da en mann ved rasteplassen ved E16 ved Follum plutselig kastet en liten katt ut i veien, skriver Ringerikes blad  http://www.ringblad.no/nyheter/article6161068.ece. Katten var svart og hvit og så ut til å være en liten unge. Denne historien er ikke enestående. Nylig fikk BT Dyrepensjonat inn en valp som var blitt kastet ut av en bil. Christina Grønhaug fant en skilpadde som hadde blitt kastet ut av en bil, på samme måten. http://www.nettavisen.no/nyheter/article3440800.ece. Og de som ikke blir kastet ut av biler eller drept, blir dumpet og overlatt til seg selv.

Årlig finner Dyrebeskyttelsen 3500 dyr som er dumpet. Sommermånedene er de desidert verste. Muligens tror de korttenkte dyreeierne at dyr med pels klarer seg selv. Det er dessverre ikke tilfelle. De aller fleste dør etter å ha gjennomlevet en sommer med smerter og lidelse.  Siden kattene ble domestisert, kan de ikke klare seg selv. Hjemløse katter fryser i hel, sulter i hel. Dør av dehydrering eller av sykdommer. Kattene som dyrebeskyttelsen tar seg av har ofte parasitter og er veldig magre. Noen av dyrene blir også mishandlet enten av andre dyr eller mennesker. Det finnes eksempler på dyr som har fått klippet av seg ørene, revet av hud og pels eller blitt mishandlet med etsende væske.

For de som ikke har fått det med seg; Dyr har i utgangspunktet mange av de samme behovene som mennesker. Mat, vann, trygghet, omsorg. De er også i besittelse av et fungerende nervesystem og de av oss som er satt opp med noenlunde fungerende empatiske evner vet at å få dratt av seg huden gjør styggvondt. Dersom du utsetter kjæledyret ditt for den slags er du enten ubegripelig dum eller grenseløst egoistisk.

Dyr er ingen leke et bortskjemt barn kan kaste når de blir leie av det. Det er heller ingen gammel fillerye du kan kaste ut sammen med søpla. Dyr er levende vesener. Og som levende vesener har de faktisk en verdi som er langt høyere enn den dyre Suven du har parkert i den doble garasjen din. Dyr er liv og alt liv er uerstattelig og hellig.

Jeg vet at ord faller på steingrunn til fordel for menneskets egoisme. Jeg vet også at de som bør, kanskje ikke leser dette innlegget. Men til dere som faktisk setter av litt tid til det. Vær så snill og vær på vakt. Spør naboen hvor de har tenkt å gjøre av marsvinet når de drar på tur. Følg med i nabolaget og nærmiljøet. Se etter unormale lyder fra søppelkasser og containere. Selv fant jeg en kattunge som hadde gjemt seg i ved eksosanlegget i bilen min for mange år siden. I dag har den et godt hjem hos en kattekjær dame i Flekkefjord.

En oppfordring til nasjonens myndigheter er også muligens på sin plass: Kanskje vi skal begynne å utøve de lovene som skal sikre dyrenes rettigheter?

http://www.dyrebeskyttelsen.no

 

Kongen av de blå toner

juli 17, 2012

En tirsdags etternmiddag tidlig på åtti- tallet satte en kamerat en kassett i sitt nyinnkjøpte, stereoanlegg. Kassetten begynte å spille midt i en solo av et instrument jeg til da bare hadde vage forestillinger om. Fra den dagen spilte Jon Lord førstestemmen i mitt musikalske liv.

 

Det skulle vise seg å være orgelintroen på «Lazy» fra versjonen på det legendariske «Made in Japan» som Deep Purple spilte inn under «Machine head» turneen. Soloen stoppet liksom ikke. Den bare fortsatte og fortsatte. Ertet publikum med sine blå toner. Dro og vendte på dem, lekte seg med litt Goodman, litt Bach og litt ulyder. Jeg satt som forsteinet. Jeg hadde aldri hørt noe kulere, noe mer lekent eller spontant.

I dag fikk jeg vite at Jon Lord er død. Han ble 71 år gammel og ble offer for kreften. Jon Lord, min største musikalske inspirasjon, og favorittmusiker var borte. Rart, trist, sårt og tragisk. Selv om 71 år er en respektabel alder å legge på røret, var det som om Lesleyen fra hans Hammonforgel brått rustet fast, midt i en solo.

Selv om jeg valgte å bli gitarist var det en keyboardist som skulle bli min favoritt og inspirasjon. For de av oss som har spilt i band kan dette virke sært i hvert fall de som har hørt keyboardister og gitarister krangle. De er ofte ytterpunkter i mange band. Men mr. Lord var ikke som andre keyboardister.

Det første jeg la på hjertet var blå tonene. Måten han bygget opp bluesfrasene og riffene. De samme blå tonene som flerret gjennom høytalermembranene lå også i de tunge orgelriffene hans. For Jon nøyde seg ikke med å være fargekart of stemningsskaper. Mannen som var med å skapet tungrocken var også en dugelig riffmeister. Fra åpningen på «Space truckin» som mange tror er en gitar, til den majestetiske introen på «Perfect strangers» fra 1984. Orgelet, eller «the beast» som han selv kalte det, var vel så hissig som stratocasteren til virtuosen Richie Blackmore.

Hans evne til å improvisere var formidabel og har betydd mye for måten jeg selv har utviklet meg på som gitarist. Den åpne måten å spille på, det at musikken skapes der og da og streben etter å aldri spille den samme soloen to ganger, var det Jon Lord som i særlig grad viste meg.

Jon Lord åpnet også døren til klassisk musikk. Det første jeg husker var strykerne fra «April» hentet fra plata « Deep Purple». Senere gjorde han en av de første forsøkene på å skrive orkestermusikk for orkester og rockeband. Plata «Concerta for group and orchestra» satte Deep Purple på kartet,eller tapesert på siden av bussene, som Jon selv sa det. I årenes løp ble det flere slike stykker, blant annet «Sarabande» og «Windows».

Jon dro også med seg sin klassiske bakgrunn til rockescenen. Soloene på «Highway star» og «Burn» er klart inspirert av Bach. Og låta «Bach onto this» fra soloplata «Before I forget»gir et godt bilde på hva denne musikeren sto for.

Jon Lord var med i Deep Purple, bandet ha var med å skape fram til 2002. Da brukte han de neste ti årene på å skrive og framføre orkester og klassisk musikk komponert av ham selv.

Jon Lord åpnet både øynene og ørene mine. For meg var han den største. Ingen har snakket til meg sånn til de grader gjennom musikk som han. Jeg savner han allerede.

Torturert blott til lyst

juli 6, 2012

Bilde: Peta.

I Thailand står en elefantunge bundet. I løpet av en uke blir han jevnlig og systematisk slått og torturert. Slik at du som turist skal få en morsom og eksotisk opplevelse.

Når elefantungen er tre år blir den tatt fra moren sin. Det trygge og gode i livet blir erstattet med en brutal behandling, ofte med bambuskjepper med spikre. De skal gjennom et gammelt rituale, oppfunnet av mennesket, den mest brutale av alle arter på jorda. Phajaan handler om en uke med tortur. De blir slått, får kjørt store kroker inn i ørene og blir nektet mat, vann og søvn. Hensikten er å bryte ungens følelsesmessige bånd til moren og for å temme dyret. Resultatet blir et dyr som kan ris, jobbe i sirkus og være en attraksjon for turistene.

Dette ritualet er ansett for å være den eneste måten å temme elefanter på av de som kjøper og selger elefanter til bruk av mennesker.

Elefanter har følelser. De knytter ofte sterke emosjonelle bånd til familiemedlemmer og andre medlemmer i flokken. Elefantenes følelser er like mye verdt som våre. Og bør nyte den samme respekten.

Tenk på denne neste gang du reiser til Thailand med familien og får lyst til å ri en elefant. Tenk på den torturen og mishandlingen elefanten måtte gjennom som liten. Tenk på de avstumpede følelsene, lengten ette tryggheten og et liv i skrekk og terror. Bare for at du og dine skal få noen fine bilder i albumet. Det kan også være verdt å tenke på den neste gang du besøker et sirkus.

Signer gjerne protestbrevet som ligger på denne linken

http://action.petaasiapacific.com/ea-campaign/clientcampaign.do?ea.client.id=110&ea.campaign.id=2644&fb_source=message