Bevisets stilling

Hun ble voldtatt hjemme av sin mann, med hennes egen tenåringssønn som vitne. To år etter ble saken henlagt.

Fem dager etter voldtekten skjedde møtte hun politiet. De hadde ikke tid før. Seks måneder etter tok de sønnen til dommeravhør og overgriperen ble avhørt etter fire måneder. Etter to år ble saken henlagt etter bevisets stilling. Et bevis politiet tydeligvis ikke hadde overanstrengt seg for å sikre.

Kvinnen som forteller sin historie i dagens VG http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10046109 er ikke alene. I snitt bruker politiet 195 dager på å avgjøre tiltale i voldtektssaker. Oslo- politiet bruker tre måneder mer.

Det er ikke nødvendig med overdreven empati eller medmenneskelighet for å forstå at voldtekt hører til forbrytelser av den grove sorten. En forbrytelse som grafser til seg det nærmeste, mest intime, fysiske utrykket vi mennesker har. En forbrytelse som drar hele offeret ned i fornedrelsen og en emosjonell gjørme uten sidestykke. Voldtekt er en forbrytelse det er svært vanskelig å sammenligne med andre forbrytelser.

Vårt samfunn må ha rettsikkerhet. Selvfølgelig skal ikke påtalemyndighetene dømme uten tilstrekkelig bevis, selv om det helt klart finnes eksempler på det også.

Utrykket «henlagt på grunn av bevisets stilling» er en frase politiet gjerne bruker. Spesielt på voldtektssaker. Dersom politiet «somler til beviset» slik som i saken her er det politiets arbeid som setter beviset i en slik stilling at det ikke kan brukes. Henleggelsen blir da ikke noe annet enn en bekreftelse på politiets maktesløshet, inkompetanse eller rett og slett holdning i forhold til voldtekt som forbrytelse. Det faktum at Oslo-politiet bruker såpass lang tid på etterforskningen kan tyde på et holdning- og ledelsesproblem hos politiet. Spesielt når refrenget fra det samme politiet er å anmelde så fort som mulig, nettopp for å sikre bevis.

Kvinnen som er omtalt i denne saken forteller at selve etterforskningen hadde et tidsforbruk på to uker. Beskjeden om henleggelsen fikk hun etter to år. To år hun måtte gå med voldtekten i tankene og i sinnet. Ute av stand til å komme seg videre opp fra den mentale hengemyra overgrepet hadde tvunget henne ned i.  En tilstand politiet i stor grad bidrar til å sette henne ned i.

Mange mener at kvinner selv delvis skyld i voldtekter https://fhjpeder43.wordpress.com/2012/03/25/kortreiste-fordommer-er-var-verste-fiende/ . Mange ofre føler at politiet ikke tror dem. https://fhjpeder43.wordpress.com/2012/03/26/tillit-pa-offerbalet/ Voldtektsofre er ikke bare ofre for overgriperen, de er også ofre for skammelig dårlige holdninger og meninger. Overgrepene er ikke slutt når overgriperen er ferdig.

Om det er disse holdningene som gjør at politiet somler bort bevis vites ikke. Men det er nærliggende å tro at det er noe av bildet. Slik kan vi ikke ha det. Jeg vil ikke bo i et samfunn man kan slippe unna med voldtekt. Et samfunn hvor mennesker er fritt vilt for syke mennesker.

Hovedstadens nye politimester, Hans Sverre Sjøvold legger seg flat i dagens aviser. Han lover å gjøre noe med det La oss håper han klarer det.

 

Explore posts in the same categories: Samfunn

Stikkord: , , , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

3 kommentarer den “Bevisets stilling”


  1. […] Finn Hjalmars blogg En blogg med meninger, engasjement, harme og humor. « Bevisets stilling […]

  2. norskgoy Says:

    Så moralen er: kvinner lyver aldri.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: