Min plass i køen

Jeg tilbringer mye tid i bilen. Som de fleste andre tenåringsforeldre dreier livet i hverdagen seg om å forflytte seg fra det ene til andre. En slags evig kamp mot logistikkens kvisete, illeluktende demon.

Når jeg i tillegg har valgt å bosette meg et stykke unna arbeidsplassen min, kan jeg legge til 14 mil ekstra, daglig bak rattet. Det betyr atskillige asfaltmetre med en god samling irritasjonsmomenter å trøkke ned i den allerede boblende magesyren. Jeg vil rette det første frontalangrepet mot syklistene.  Men ikke alle syklister. De aller fleste er et positivt møte. vanlige hyggelige mennesker med isoporhjemer på hodet har jeg ingenting i mot.

Jeg snakker om blåskjortefar med sine venner Preben og Fritjof som helt uten skam sykler tre i bredden på motorveien. Korrekt antrukket med sykkelshorts med tre puter stappet opp der sola aldri skinner. Kledelig dandert på et sykkelsete som er tredd ned på en karboninnretning de færreste har råd til. Irritasjonen dreier seg ikke om klesdrakt eller det faktum at de har dyrere sykkel enn den tilårskomne Nakamuraen min.

Det dreier seg utelukkende om at de konsekvent sykler tre i bredden, og lar absolutt ingen kommer forbi. Gjerne midt i veien ved siden av nyasfalterte og brede sykkelstier. Hvilken rett har de til å belemre magesyren min med 40-årskrisa si?
Irritasjon nummer to gjelder traktorer. Hver eneste gang jeg har dårlig tid kjører han ut på veien. Gjerne med en gigant henger med en eller annen enorm agrar gjenstand han må drasse ut på motorveien når jeg har dårlig tid. Han legger seg gjerne tre biler foran slik at forbikjøring kun kan gjøres i den sykeste delen av et menneskes fantasi. Selv om det er rikt med avkjørsler kjører han sjelden ut for å slippe til en stakkars alenefar som skal rekke et foreldremøte.
Sist men ikke minst har du verdensmestrene. De som mener de har rett til å bestemme hvor fort alle skal kjøre. Som presser snuta på bilen som nesten utelukkende har fire ringer i grillen nesten ned på hengerfestet på Hiacen min for å presse meg til å bli lovbryter. Sommer som vinter bruker de all tid på veien til å puste inn eksosen min.

For en eller annen grunn synes ungene mine det er rart at far alltid kjører først i køen.

For de av dere som lurer på hva slags bil jeg kjører forteller jeg om det her. Det burde absolutt si sitt om saken.

https://fhjpeder43.wordpress.com/2011/06/09/kassa-mi/

Explore posts in the same categories: Om selve livet

Stikkord: , , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: