Et spørsmål om demokrati

Fire arbeiderpartipolitikere støtter SVs forslag om å innføre republik i Norge. Med det starter de kanskje en debatt som burde vært startet for lenge siden.

At Sv ønsker å avskaffe kongehuset er gammelt nytt. Forslaget har vært stilt 12 ganger til Stortinget. Og 12 ganger har SV blitt stemt nord og ned. Denne gangen før de støtte av noen av representantene fra regjeringskollegaen Ap.

Tidligere har forslaget nærmest vært å stille kongen på gaten, innfre republik nærmest over natten. Denne gangen er de tikke snakk om noen revolusjon, men en gradvis overgange og en bred debatt om hvordan Norge best kan få til en republikk. Det har trolig vekket republikken i flere enn medlemmene i SV.

Konger og kongedømmer har eksistert omtrent like lenge som mennesket har hatt noe som ligner en sivilisasjon. Romeriket hadde det, fikk republikk som senere ble revet i filler av keiserne, før hele riket ble oppløst. Så lenge vi har hatt begrepet Norge har det alltid vært styrt av en konge, enten tronen har vørt i Norge, Danmark eller Sverige. Kongedømmet er muligens en av de største og mest synlige tradisjonsbærerne i vårt samfunn og historie,

Historien har vist oss at mennesker gjerne setter sin lit til herskere, enten de er konger, tsar eller fyrster. Vi følger dem i både gode og dårlige eksempler.

Men det som var en god ide for lenge siden er ikke nødvendigvis en god ide i dag. Er det for eksempel demokratisk å la makt gå i arv? Eller som i Norges tilfelle, er det riktig å la symbolet på makt gå i arv i et demokratisk land? Er ikke kongedømmet i så måte en selvmotsigelse?

Kongen var helt sikert viktig under krigen. En samlende person som symboliserte håpet og motstanden mot diktaturet og terroren. Et symbol mange nordmenn bærer med seg enda. Et moment det er viktig å ta med seg og vise respekt for i den debatten vi så sårt trenger.

Men hvilken praktisk funksjon har kongehuset i dag? Bortsett fra å være seremonimestre ved spesielle anledninger, være vertskap for regjeringen hver fredag, reise rundt og vise seg fram eller arrangere middager for regjering, Storting og utenlandske statsoverhoder? Trenger vi et kongehus for å gjennomføre dette?

Hva får vi igjen for å finansiere kongehuset? Det er spørsmål vi bør stille oss når vi bidrar til debatten om hvordan vi ønsker landet vårt skal styres.

Advertisements
Explore posts in the same categories: Samfunn

Stikkord: , , , , , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

One Comment den “Et spørsmål om demokrati”

  1. Georg_IV Says:

    Denne Harald bør selv trekke den slutning at han bør fratre sin rolle, og hans sønn Haakon bør aldri tre inn i en posisjon han ikke er valgt til. Det er frekt å hevde at de står over lovene som er vedtatt av det folkevalgte Stortinge. Det er demokratisk uverdig at en eksklusiv familie skal ha eneretten på Norges fremste posisjon.

    Land går typisk gjennom en gradvis demokratiseringsprosess. Når en kommer til utviklingssteget “konstitusjonelt monarki” har en passert stammehøvdinger, krigerkonger og kongelig enevelde. Den gamle monark har gradvis gitt fra seg mer og mer posisjon og makt. Monarken blir presset til dette i takt med folkelig selvbevisthetsutvikling og tillit til egen evne til å styre. Sverige har f.eks kommet lenger i denne prosessen enn Norge. I Sverige må ikke regjeringen møte for kongen i statsråd, og det er ikke kongen som signerer for at en lov skal bli gyldig i landet. I Norge er det kongen som signerer ut alle lover. Kongen er også øverste leder for de væpnede styrkene (dette er altså Norge i år 2012 – utrolig hva?)

    Så «konstitusjonelt monarki» er på ingen måte sluttilstanden i demokratiutvikling. Fullt og helt demokratisk er først et land når folkeflertallet jevnlig skifter ut den som skal sitte i landets fremste posisjon gjennom frie og rettferdige valg der flere kandidater kan stille. I en republikk er statslederen valgt av folket og kalles vanligvis president. Dette i motsetning til et monarki hvor vervet som statsleder går i arv innen en bestemt familie, og et diktatur hvor statslederen heller ikke er valgt i et demokratisk valg. Republikk kommer av latin: res publica, som betyr «folkets ting».

    En ting til, – et demokrati velger ikke «en familie» i landets fremste posisjon(er), men en person. Akk, dette er egentlig ganske opplagt, og representerer demokratisk barnelærdom (demokratiets ABC).


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: