Å dele en opplevelse

Det vanskeligste å dele i livet er opplevelser. Og jo sterkere opplevelsene er jo vanskeligere er å dele dem. Når jeg opplever sterke ting i mitt liv går den umiddelbare tanken til kjæresten min. «Her skulle Siv vært» tenker jeg. For jeg vet at all tenkelig innlevelse eller fortellerteknikk følges av en viss tomhet. Hun var ikke der, hun opplevde ikke det samme som meg, så ikke det samme, luktet ikke det samme og tok ikke inn de samme energiene eller inntrykkene jeg tok inn. Ord som «fantastisk» «grusomt» eller «vakkert» er ikke annet enn ganske tomme adjektiver sammenliknet med å stå i opplevelsen.

Mange møter seg selv i døren i møtet med konsentrasjonsleiren.

Når dette leses er sønnen min og jeg i Polen. Klassen hans reiser på studietur til Auschwitz og jeg vant loddtrekningen om en av tre foreldreplasser på turen.
Denne avgjørelsen møtte en smule protester fra min nå 15 år gamle sønn. Noen av dem høyst naturlige. Hvem vil drasse på faren sin når de skal på klassetur? Sønnen min er ikke noe unntak i så måte.

Jeg er langt over gjennomsnittlig historisk interessert. Både gjennom utdannelse, jobb og fritid har historie og historisk materiale fulgt meg. Men det er ikke derfor jeg reiser til Polen. Selv om Auschwitz er et av historiens største monument over det mennesket har brukt mest tid og ressurser på, nemlig å utslette seg selv, er det ikke den historiske interessen som gjør at jeg reiser.

Det er heller ikke utsikten til en ferietur. for selv om jeg tror det blir en fin tur er ikke en tur med femti skoleungdommer for ferie å regne.

Bortsett fra ønsket om å bidra med hjelp for lærerne er det en grunn til at jeg setter av tre dager til denne turen.
En tur til Auschwitz er ikke bare en reise i tid og hendelser men også en reise i ens egne følelser, verdier og menneskesyn. Mange møter seg selv i dørene til gasskamrene. Hvordan den enkelte reagerer eller føler er det umulig å forutse.
Men når min sønn kommer hjem fra turen og snakker om sine inntrykk har han allerede delt opplevelsen med sin sin nærmeste som for øyeblikket er meg.

Da kan kanskje beskrivelsene hans oppleves som noe annet enn tomme adjektiver.

Advertisements
Explore posts in the same categories: Om selve livet

Stikkord: , , , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

One Comment den “Å dele en opplevelse”

  1. Trond Teigen Says:

    Sebastian var i Auschwitz i august. Han er en gutt av relativt få ord, ihvertfall på Sms og andre
    (u)sosiale medier, men at dette var noe som gjorde inntrykk var lett å få inntrykk av på det materialet han sendte hjem.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: