Arkiver for november 2012

Godt polert

november 29, 2012

Uansett hvor mye jeg prøver kan jeg ikke kalle med en Handy mann. Selv om jeg har tre driller,den absolutt kuleste elektriske sagen, snekkerbukse og tommestokk.

Kassa mi før poleringsvoksen tok den

Og selv om det hender jeg klarer å montere lamper uten å kortslutte brødristeren er det langt igjen tilutrykket hendig. Men Vår Herre skal vite at jeg prøver. Det er ingenting å si på innsatsen. Det skal jeg pinadø ha.  Problemet er ikke innsatsen eller engasjementet. problemet er at jeg ofte begynner alltfor seint.

Det verste jeg vet er en rusten bil. Ingen av bilene mine har slitt nevneverdig med det problemet. For selv om Hiacen min har en innside som ser ut som restlageret fra et middels godt loppemarked er den rimelig rustfri og strøken i lakken. Det skyldes først og fremst at jeg polerer den to ganger i året. Det vil si jeg prøver så godt jeg kan.

I år har utendørsaktivitetene vært relativt labre. Jeg er antakelig ikke alene om å skylde på de bøttene med regn kjærringenglene har tømt i hue på oss i løpet av de stakkars sommermånedene. Og de få dagene de samme englene har glemt bøtta, er det mer fristende å sitte med  en hånd på påhengsmotoren enn å stresse rundt med fornuftige gjøremål.

Så det skulle altså bli november før min trofaste Hiace fikk sitt vante lag med voks. Det var en fin søndag, et opphold i det ellers å bedritne været, og nå skulle det gnikkes. Jeg gikk på med friskt mot og entusiasme. Gravde dypt i posen med poleringstvist, ga det en solid dose med lyseblå smørje  og gjøv løs på metallicen.

Mesteparten av søndagen gikk med til gnikkeriet, for Hiacen er en stor bil og har store flater med mettallic lakk.   Sola hadde for lengst kommet og gått da jeg hadde rundet panseret og var på venstre side. Det hadde allerede begynt å fryse på taket da jeg dro opp det siste av poleringstvisten. Men jeg ga meg ikke. Her skulle det gnikkes til siste slutt.

Moralen er: Ikke forsøk å polere bilen i stummende mørke. Selv om jeg gnikka det jeg var mann for uten å se noenting, er venstresiden av bilen fremdeles dekket av et grått tåkete mønster av tiloversbleven voks av beste sort.

Men rusten er i hvertfall sjanseløs.

Stereotypienes offer

november 26, 2012

For 70 år siden i dag ble 532 norske jøder stuet sammen på lasteskipet Donau. Bare ni kom tilbake. Det er dessverre ikke første gangen mennesket har forsøkt å utrydde seg selv.

Gasskammeret. Her endte mange av de norske jødene sine liv

Ennå lukter det død i Auschwitz. Når jeg går gjennom porten med det karakteriske og sterkt sarkastiske “Arbeit mach frei” kjenner vi det.  En slags søtlig lukt blandet med tjære og røyk. Det er mulig lukta kommer fra et annet sted og har en naturlig forklaring. Det er også mulig det er noe jeg innbiller meg.  For selv om høstlufta over Auschwitz er mild denne oktoberdagen i 2012 fryser jeg helt inn til margen.

Auschwitz er så mye mer enn et museum. For det var her det skjedde. Her inne folk ble valgt ut til å leve eller dø. Vi går forbi et svart hvitt bilde av tre barn. Den eldste går i midten og passer på de to yngste. Bildet er tatt på vei til gasskammeret. Nazistene drepte alle barn og mennesker over 50 år.

Auschwitz er ikke bare et museum. Det er et vitnesbyrd på menneskehetens skrøpelighet, smålighet og ynkelighet. Selv om det er grusomt og ikke har mange sidestykker er ikke Auschwitz enestående. Så langt der i fra.

“Aldri igjen” er det mange som har sagt etter krigen. Også i Auschwitz kom den replikken flere ganger. Siden krigen har flere folkegrupper blitt forsøkt utryddet. Med krigen i det tidligere Jugoslavia og massakren i Rwanda som gode eksempler.  Har vi egentlig lært noe som helst av historien?

Å sette seg over andre, å se på seg selv som noe mer verdt, synes å være en spesifikk menneskelig egenskap. Alle kulturer har det, uansett om det er krangel om jaktmarker eller oljebrønner.  Stereotypisering av folkegrupper og minoriteter er et av flere patetiske unnskyldninger mennesker bruker for å ta livet av hverandre.

“En død indianer er en god indianer”. Sitatet er tillagt Generalmajor Philip Sheridan under indianerkrigene etter borgerkrigen i USA. Sitatet er ikke enestående. Blant de samme nordamerikanske indianere fantes det eldgamle hat mellom stammer, på bakgrunn av etnisitet.

I Norge har vi heller ikke så mye å være stolte av. Måten vi har behandlet samene på er et bidrag i så måte. Under krigen var dessuten de norske politistyrkene og de norske nazistene helt avgjørende for deportasjonen av jødene.

Det finnes mennesker med gode og dårlige egenskaper. Mennesker som er snille og slemme.  Det finnes rasshøl blant alle folkegrupper, jøder, nordmenn og afrikanere.  Det finnes ingen folkegrupper med flere rasshøl enn andre. Derfor er en utryddelse av en folkegruppe bare en utryddelse av oss selv.

Er det så vanskelig å forstå?  Definitivt!

Følg gjerne bloggen på Facebook. Her legger jeg også ut adre blogginlegg og debatter som ikke fpr plass her.

Den krenkende alderdommen

november 23, 2012

Sitte hjelpeløs i en stol, med en nesten ubrukelig, stinkende, skitten kropp og buksene fulle av min egen avføring. Jeg gruer meg til å bli gammel.

De eldre i Kragerø får kanskje dusje hver tredje uke.  Mange må ligge i sin egen avføring fordi pleieren ikke har tid til å følge de gamle på do i følge NRK. Eldreomsorgen i Kragerø er dessverre ikke det eneste eksempelet på uverdig behandling

De har levd et langt liv. De fleste har betalt sin skatt i hele sitt voksenliv. De har deltatt i å bygge det samfunnet vi har i dag, på godt og vondt. Noen har bygget hus, vært elektrikere, sykepleiere, leger, kanskje politikere og ledere. På hver sin måte har de satt sitt preg på sin samtid og satt spor etter seg for sin ettertid. De siste dagene ender de på samfunnets søpledynge. Fratatt både pensjon, hygiene, trivsel og verdighet.

De som jobber med det kaller det uverdig. Politikeren kaller det uverdig, familien kaller det uverdig. Vi må slutte å bruke utrykket “uverdig”. Det er lenge siden dette sluttet å være bare uverdig. Dette er rett og slett krenkende. Dypt krenkende.

Mange forsøker å finne løsninger.  Mer penger er alltid et kjent refreng i slike saker. Kragerøs ordfører Kåre Preben Hegland, forventer at dette skal tas tak i. Likevel kan han ikke love mer penger. I stedet innfører politikerne inntaksstopp av vikarer. I beste fall en selvmotsigelse i verste fall fraskriving av ansvar.  Siv Jensen mente at Stortinget måtte lovfeste en verdig behandling.  Men en lov i seg selv gir ingen garanti for at den følges.  Selv om loven blir vedtatt i det “Lettvindtland” Frp så ofte befinner seg i.  Arbeiderpartiet mener de har gjort en god jobb med å følge opp eldreomsorgen. Prøv å si det til de gamle i Kragerø, Helseminister Støre! Andre mener at løsningen er å overlate styringen av helse- Norge til storkapitalen.

Jeg har lite sans for private løsninger innen helsesektoren. Helse og omsorg er en offentlig oppgave, med tjenester som gjelder alle. Og selv om det offentlige i dette tilfellet åpenbart gjør en slett jobb, løser man ingenting ved å bytte ut Støre med en investor.

Uansett hvilke løsninger man velger bør utfallet være det samme. Vi kan ikke som et sivilisert samfunn leve med gamle mennesker som blir bedt om å drite i buksa. Dette må bare løses. Nå.

Når min tid kommer vil jeg sette stor pris på om å bli kjørt opp på fjellet. Der vil jeg ta en siste fjelltur og bli borte. Sovne ved et fjellvann med Vår Herres bris som eneste dyne. Fjernt fra stakkars overstressa pleiere og inkompetente politikere.

Følg gjerne bloggen på Facebook. Der legger jeg også ut andre interessante innlegg som ikke får plass her.

Drept blott til lyst

november 19, 2012

I mexicogolfen lemlestes og drepes delfiner. Noen av dem blir funnet uten kjever. Drept blott til lyst for perverse og grusomme mennesker.

Foto: Institute for Marine Mammal Studies / AP

 

I følge Dagbladet etterforsker amerikanske myndigheter angrep på såkallte Flaskenese -delfiner. Flere  av pattedyrene er skutt  og har store kuttskader. Og problemet er økende. I Alabama har de funnet delfiner drept av skrutrekkere. Bare mellom januar og mars i fjor ble det funnet rester av 76 døde delfiner langs kysten.

Ingen art i verden har drept flere levende vesener enn mennesket. Og ingen annen art i verden er i stand til å drepe så mange for moro skyld. Det virker som om det er noe spesifikt menneskelig over denne atferden.  Mennesket er også den arten som har brukt mest ressurser på å utslette liv på planeten.

Når dyr dreper er det enten i selvforsvar eller for å få mat. Dersom de jakter tar de gjerne det svakeste, minste dyret. Det dyret som har minst mulighet for å overleve. Ikke nødvendigvis sympatisk det heller, men det er i det minste et motiv om å holde flokken i live. Når mennesket jakter plukker de ut det flotteste, største og sterkeste dyret. De små, svake dyrene gjør seg dårlig på penisforlengende bilder med foten på neshornkadaveret.  De færreste mennesker jakter for å overleve. Mange jakter for moro skyld.

Sammenligningen mellom jegeren på savannen og delfintorturisten i mexicogolfen er ikke umiddelbar. Det er jeg klar over. Mens nesehornet blir skutt, må delfinene trolig gjennomleve et smertehelvete før de blir tatt av dage. Men liv blir tatt blott til lyst, bare for å tilfredsstille menneskets iboende trang til å ta liv. Til å bestemme over liv og død.

Men heldigvis finnes det mennesker som reagerer.  Noe debatten rundt dyrevelferd viser. Også delfinene har sine forkjempere blant menneskene.

Dette er hjerteskjærende, uttaler Moby Solangi, veterinær ved instituttet for havpattedyrforskning .

Det gir i det minste litt håp både for delfiner og mennesker.

Følg gjerne bloggen på Facebook. Der legger jeg ut andre debattinnlegg og blogginlegg som ikke får plass her.

Å bli satt pris på

november 16, 2012

Når man velger å skrive en blogg som denne, er det ikke fritt for at man støter på engasjerte mennesker. Noen er enige i det jeg skriver, andre ikke. Man må tåle begge sider, ellers er det ingen vits i å stikke fram nesa si på denne måten.

Det vi mennesker muligens liker best er å bli satt pris på. Bloggere er i så måte representativ for mennesker. Her forleden opplevde jeg å bli satt pris på. To glimrende bloggkolleger har hver for seg gitt meg en såkalt «I love your blog» pris. en oppmerksomhet jeg setter stor pris på og som inspirerer til fortsatt blogging.

Tildelingen kommer med en anbefaling om å gi utmerkelsen videre. Og det betyr at vi må gjøre følgende:

1. Takke og linke til bloggeren man har fått prisen fra.

2. Gi utmerkelsen videre til fem blogger og gjøre dem oppmerksom på det.

3. Kopiere post it lappen og sette den på bloggen.

Så det er med største glede jeg gir dere mine fem anbefalinger

Lammelårtanker

En blogg som blotter tanker og refleksjoner, for det meste om barn og foreldrerollen. Her møter vi en reflektert kvinne som tør å mene ting som drar ting i en litt annen retning enn mange andre såkallte «mamma-blogger» Bloggen er også på Facebook.

Petrine Iversens blogg

Petrine viser at det går an å være ung og skrive blogg  uten å være rosablogger. Et usedvanlig reflektert ungt menneske med tekster som perler. Petrine skriver blant annet om sykdommen skoliose og sin egen erfaring med den. På komentarfeltene ser jeg at mange har hatt nytte av det hun skriver.

Morten Besshø

Morten mener at bloggen hans bør  «helst serveres med kaffe og ironimodus.» Jeg er tilbøyelig til å være enig. Skarpe gode tekster om samfunnet rundt oss servert med en musikksnutt til slutt.

Anna Kathrines blogg

En blogg om politikk og hverdagsliv. Klare meninger og gode argumenter.

Dum Spiro Spero

En blogg blant annet om spiseforstyrrelser. Skrevet med en herlig miks av humor og selvironi.

Jeg kunne definitivt ha holdt på en stund til. Det finnes mange gode tanker der ute. Noen av dem blir til blogger, som engasjerer, opplyser og underholder. jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer med nye anbefalinger senere.

God lesning!

Bloggen min har også egen facebook-side . Folg meg gjerne der også. Der legger jeg ut debattinnlegg og andre blogginnlegg som i blir publsiert her.

Å skru av ytringsfriheten

november 12, 2012

De ansatte i SAS får ikke lov til å snakke med pressen i en sak som i stor grad vedrører dem. Er ytringsfrihet noe en ledelse kan skru av og på?

Et stort selskap er i krise. I avisenes dekning ser vi en mengde bilder av blåskjorter, slips og dress. Ikke så veldig underlig da ansvaret for å løse krisen, samt muligens noe av skylden for den sitter over skjortesnippene og under de dyre frisyrene.

Det er heller ikke underlig at saken får en viss dimensjon i pressen. SAS er en viktig bedrift, både for alle de som for en eller annen grunn må forflytte seg litt lenger enn et lokaltog kan ta dem, og for de ansatte. SAS er ikke en ubetydelig arbeidsgiver og som alltid når blåskjortene tabber seg ut, går det ut over de ansatte.

Mange har uttalt seg om saken.  Både de som har noe å gjøre med den og de som strengt tatt kunne latt være å si noe. Trygve Hegnar greide å rive av seg følgende svar da han fikk spørsmål om hva som var viktigst nå SAS planlegger å selge Widerøe:

“ Dersom selskapet koster en milliard kan jo hvem som helst kjøpe det”.

Han om det.

Men de som virkelig må drasse problemet med seg hjem. De som nok en gang må leve med usikkerheten om sin egen arbeidsplass og inntektsgrunnlag, sier ingenting. Ikke fordi de ikke vil, men fordi de ikke år lov.

Det er ikke første gangen en ledelse gir ansatte munnkurv. For en tide tilbake skrev avisen jeg jobber for en sak om et ran av en butikk. De ansatte, de som hadde opplevd ranet fikk ikke lov til å snakke med oss. Helt forståelig at de muligens ikke ville, men de fikk faktisk ikke lov. Da vi spurte hvorfor ble det begrunnet med at de måtte beskyttes. Voksne folk, innbyggere i et fritt demokratisk land med grunnlovbestemt ytringsfrihet fikk ikke lov til og selv avgjøre om de skulle snakke med en journalist eller ikke.

Noen jobber har taushetsplikt. Det er forståelig at leger og barnevernsfolk ikke kan uttale seg om enkeltsaker i media. Det finnes også annen informasjon som kan unntas offentligheten i følge lovverket. Dette er forståelige unntak fra en ellers så hellig rett vi må ha i et fritt samfunn.

Det er mulig de føler seg hevet over loven når de kommer ut fra styremøtene.  Det kan være mulig at dyre slips skaper en forestilling av allmektighet. Det kan også være at et tillitsverv et stykke opp i en fagforening gir samme forestillingen. Men det er uansett like på trynet.  Uansett like arrogant og uhørlig.

Et selskap som gir de ansatte munnkurv på denne måten får et problem med loven. Ikke den vanlige loven, men med selve storeslem i den store røde boken med gullskrift på ryggen. En grunnlovsparagraf kan ikke overstyres av dresskledde blåskjorter.

Det gjør jo ikke saken et hår bedre at det er delvis statseide SAS som gjør dette.

http://www.dagbladet.no/2012/11/12/nyheter/sas/innenriks/reise/fly/24316338/

Bloggen har også en Facebook-side http://www.facebook.com/FinnHjalmarsBlogg 

Følg den gjerne der også. Der legger jeg ut debatter og innlegg som ikke blir lagt ut her.

Holder seg varm med lidelse

november 6, 2012

På en gård i Norge stavrer en rev rundt i et lite bur. Reven har bare tre labber og en oppspist hale. Men det spiller ingen rolle. For selv med tre labber tar pelsen hans seg godt ut på kalde menneskekropper.

Vi bærer med oss lidelsen. Hver eneste dag. For hver skinnkåpe eller pelslue som er solgt ligger det mange timer med lidelse, frustrasjon og smerter bak. Daglig bæres resultatet av lidelsene av mennesker rundt oss. Men der skammen burde vært å lese i menneskene som bærer kåpene finner vi bare forfengelighet og likegyldighet. En forfengelighet mange individer har måttet lide for.

Hvileløse går dyrene rundt på sine tilmålte kvadratcentimeter. Burene er uten gulv og de labbene som er skapt for å løpe på mark og gress må ta til takke til kaldt metall. Her sitter de i burene sine og venter på døden.

En nylig undersøkelse som er gjort på 24 av landets pelsfarmer avdekker sjokkerende tilstander. Dyr med åpne sår, betennelser og sykdom er det som møtte Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet som har filmet og fotografert tilstandene på pelsfarmene.

rev med hale og fotskader.

Norsk Pelsdyralslag svarer med at dyrene har det bra. Med tittelen “Ingenting å skjemmes over- mink og rev har det bra” svarer de på kritikken. Tittelen dekkes med henvisning til nyere forskning.

Samfunns- og myndighetskontakt Guri Wormdahl i Norges Pelsdyralslag sier dette gjelder et fåtall. Hun har senere hevdet at tallene ikke er representative for næringen.  Videomaterialet er fra 24 gårder. Det er mer enn nok til å stille næringen til veggs.  

Det er viktig å ta vare på nyansene i all debatt. Også en debatt som noe så kontroversielt som pelsdyrvirksomhet har blitt. Ikke alle pelsdyrbønder mener at dyrene ikke kan føle smerte slik pelsdyrbonden Ottar tveit hevder.

Men uansett hvor sunne dyrene i burene virker, uansett hvor godt bøndene steller med dem, er det noe fundamentalt og prinsipielt galt med denne virksomheten.

Blåreven og sølvreven som utgjør en stor del av pelsdyrproduksjonen er ikke skapt for å stå i bur, Ingen dyr eller levende organismer er konstruert for det. Å hevde at de trives i bur, vil være totalt naturstridig og vitner om en totalt manglende forståelse for hva et dyr faktisk er. Revene og minken er konstruert for å jakte, utendørs over store vidder eller skoger.

Pelsdyr er mye mindre domestisert enn hunden. Det betyr at de takler burene langt dårligere enn hunden. Dersom vi hadde latt hundene våre leve under samme forhold som pelsdyrene hadde vi raskt blitt anklaget for dyremishandling. Likevel slipper pelsdyrnæringen unna.

Fjellreven har en svært varmeisolerende pels som tåler ekstrem kulde. Men det er fordi den lever i områder med ekstrem kulde, ikke fordi den skal varme snobbete husfruer.

10. november arrangerer NOAH fakkeltog i Oslo mot pelsdyroppdrett. Mennesker over hele landet møtes for å markere avstand til denne virksomheten.  Alle som kan bør absolutt møte opp, for dyrene som ikke kan. Vi kan ikke fortsette å kalle oss et sivilisert samfunn dersom vi godtar at denne lidelsen fortsetter.

En gutt  sier til NRK at han vil bli pelsdyroppdretter når han blir stor. La oss bidra til at han blir noe annet i stedet.

 

https://www.facebook.com/events/280975818668978/?ref=ts&fref=ts

http://www.dyrebeskyttelsen.no/

http://www.dyrsrettigheter.no/stott-oss/medlem/

Følg gjerne bloggen på Facebook. http://www.facebook.com/FinnHjalmarsBlogg  Her legger jeg også ut andre blogg- og debattinnlegg som ikke kommer med her.