Når tabloidene virker

Tabloidaviser får mye tyn. Mange ganger fullt forståelig.  Men de siste dagene viser at tabloidverktøyet virker.

Mange feirer jula med ensomheten som eneste gjest

Mange feirer jula med ensomheten som eneste gjest

Historien om Reidun (88) som satte inn en annonse i Aftenposten hvor hun søkte etter et sted å være i julen er en perfekt historie som en tabloidavis som VG omfavnet. Både historien om Reidun og oppfølgingshistoriene avisen kjørte førte til at nordmenn åpnet hjemmene sine for de som ellers måtte sitt ut jula i sin ensomhet.

Tabloid er egentlig en grafisk betegnelse og sier utelukkende noe om hvor stor avisa skal være i sidestørrelse. Sånn sett er de aller fleste, inkludert Aftenposten også en tabloidavis.

Men årene har tabloid fått en annen betegnelse, hvor følelse, engasjement og sensasjon har vært ingrediensene vi har forbundet med ordet tabloid. Store oppslag, fete skrifttyper og mye følelser har nesten snerret fra forsidene i avisstativene. I kampen om oppmerksomhet og om å dra seg over den allerede parodisk høye støyterskelen har tabloidavisene utviklet seg til å bli parodier på seg selv, i enkelte tilfeller. Ingen sak er i utgangspunktet for liten til å havne på forsiden bare typene er fete og uttalelsene oppsiktsvekkende nok.

Som journalist har jeg brukt tabloide virkemidler. Alle har det, enten vi har ryggrad nok til å innrømme det eller ikke. Hver gang vi viser fram følelsene til mennesker, bruker bilder av strandede hvaler eller leende barn, appellerer vi til følelser hos våre lesere.  Hver gang vi dybdeintervjuer en narkoman eller moren hans, blåser opp politiaksjoner eller lager store oppslag som viser sterke engasjementer bruker vi de samme virkemidlene som VG eller Dagbladet bruker.  Og tør noen av dere journalister påstå at dere aldri tenker på hvor mange lesere nettsiden deres får dersom dere bruker ordet “sex” i tittelen? Et av de innleggene her på bloggen som har fått flest treff har tittelen “Livredd for kåte kvinner”. Saken handler om kvinnenes rettigheter og undertrykkelse. Jeg er rimelig sikker på at det finnes mange som har klikket på saken som ikke er ekstremt opptatt av kvinners rettigheter. Tabloid som bare pokker!

Jeg mener selvfølgelig ikke at vi alle lager aviser som VG og Dagbladet. Jeg mener heller ikke å sette hele min egen yrkesgruppe i bås med paparazzier og kjendisjournalister. Journalistikken i Norge har en altfor høy kvalitet til det. Poenget er å bruke virkemidlene riktig og ta det etiske ansvaret sterke virkemidler fordrer.

En hammer kan brukes til å bygge et hus eller på å slå noen i huet med. Tabloid er ikke noe annet enn et verktøy vi som journalister må velge hvordan vi skal bruke. Det finnes mange eksempler på god bruk av det verktøyet.

VG sine saker om ensomhet i julen er spekket med gode tabloide ingredienser. Bruken av det tabloide verktøyet har fått nordmenn til å åpne hjertet og dørene sine for mennesker som vanligvis drar seg gjennom jula med kun ensomheten som gjest.  Gjennom julesentralen som ligger på VG sine sider kan du melde deg som vert for en ensom sjel eller be om husrom i jula.

Det tabloide virkemidlet er et av de sterkeste virkemiddel som finnes i pressen. Så lenge det blir brukt riktig.

Følg gjerne boggen på Facebook. her ligger det også andre debattinnlegg og blogger som ikke får plass her.

Advertisements
Explore posts in the same categories: Media, Om selve livet, Samfunn

Stikkord: , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

One Comment den “Når tabloidene virker”

  1. Lammelåret Says:

    Jeg kjenner igjen det du skriver her fra mange av mine egne overskrifter: Ikke alle reflekterer innholdet og mange av dem er en påstand og i et språk som heller ikke reflekterer meg og mine verdier. Grunnen til likevel å bruke dem er at det trekker til seg oppmerksomhet og gir meg mulighet til å diskutere og reflektere rundt temaer jeg synes er viktige. Teite overskrifter er altså et virkemiddel.

    Ikke noe galt i å bruke tabloide virkemidler, så lenge dybden ikke mangler fullstendig.

    Forresten synes jeg det er interessant å lese om hvordag pressen tenker og jobber fra innsiden. Du gir meg litt av det.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: