Arkiver for juni 2013

Drept for fjols

juni 18, 2013

Dette babyneshornet vil ende opp som et råtnende kadaver med det stolte hornet revet av. Drept av krypskyttere for å tilfredsstille menneskers grådighet, overtro og patetiske uvitenhet. 

Foto: Anti-poaching Unit Zimbabwe

Foto: Anti-poaching Unit Zimbabwe

Neshornet drepes ikke fordi noen er sultne. Heller ikke fordi det har pels som varmer. Mesteparten av dette praktfulle dyret er uinteressant for dets drapsmann. Neshornet drepes for et usselt, primitivt og grådig motiv. Det drepes på grunn av pengene hornet gir drapsmennene. Tilbake ligger neshornet igjen som et stinkende kadaver, et vitne over menneskets grådighet og idioti.

gallery_6

I Asia finnes det mennesker som tror at hornet på dyret kurerer mot sykdommer. Dersom du føler at angsten kryper opp skal det visstnok hjelpe å drikke et glass vann med hornet fra neshornet oppløst i vannet. Så langt har vi altså kommet i løpet av de tusener av år mennesker har rota det til på denne planeten.

Tilbake ligger neshornet igjen som et stinkende kadaver, et vitne over menneskets grådighet og idioti.

Hornet til Neshornet har ikke mer effekt enn en real neglbiteraften. Det er det samme stoffet i dine egne negler. Som veldig mye annet vi mennesker gjør er det med andre or meningsløst, patetisk og brutalt. En meningsløs død som kun kan veies i penger. Asiatiske rikfolk betaler nesten hva som helst for gamle negler de kan stappe i seg.gallery_26

Historisk sett skulle hornet være febernedsettende. Siden har de såkalte virkningene av hornet fortsatt å utvikle seg. I Vietnam tror mange det kan kurere kreft. Moderne studier viser at effekten er lik null. Det virker ikke. Neshornet er i ferd med å bli utryddet fordi millioner av mennesker velger å være uvitende fjols. Nærmere meningsløs død kommer man ikke.

Siden 2004 har 2400 neshorn blitt drept. De som står bak er en omfattende organisasjon hvor store penger bytter eiere. Så mye som 380 000 norske kroner per kilo. Det er mye neglebiting.

http://www.iapf.org/en/

http://www.stoprhinopoaching.com/

http://www.rhinoresourcecenter.com/pdf_files/117/1178933681.pdf

http://www.sciencedaily.com/releases/2006/11/061106144951.htm

Følg gjerne bloggen på Facebook. Der legger jeg også ut andre interessante innlegg fra andre steder

Advertisements

De moderne gladiatorer

juni 15, 2013

I en boksering ligger Frida Wallberg. Det er andre gangen hun går i bakken. Slått ned av motstanderen Diana Prazak. Hadde dette skjedd utenfor bokseringen hadde det vært straffbart. Tauene som holder bokserne i ringen gjør dette lovlig.

boxinggloves

Frida Walberg fikk hjerneblødning. Hun ble hasteoperert og ligger i koma. Hun kan aldri bokse igjen. Det er ikke første gangen en bokser har blitt alvorlig skadet i bokseringen.

James Figg ble den første mesteren i 1719. Siden den gang har boksing utviklet seg. Både i forhold til regler og sikkerhet. Likevel blir den regnet som en av de farligste. James Levander mistet livet etter en kamp mot Jesus Chavez. Siden 2000 har en bokser mistet livet hvert år. Martin Sanchez, Daniel Aguillón Ramírez, Guillermo Gonzalez, og Bae Ki-suk er bare noen av de flere hundre boksere som har dødd i ringen i løpet av 1900-. og 2000- tallet. De fleste døde etter å fått hjernemassen kraftig ommøbelert.

Hjernekirurg Ingunn Rise Kirkeby mener at boksere har 400 ganger større sjanse enn ikke-boksere til å utvikle demens.

I 1982 ble proffboksing forbudt i Norge. Men debatten går fremdeles om hvorvidt forbudet burde oppheves. Gunn Karin Gjul (AP), leder av familie- og kulturkomiteen på Stortinget bruker hendelsen med Frida Wallberg som argument for at proffboksing fremdeles bør være forbudt på norsk jord. Fremskrittspartiet mener det er lavmål å basere forbudet på en enkeltepisode. Det er mulig argumentet er billig, spesielt på bakgrunn av en såpass tragisk hendelse, men Frp har heller ikke vært fremmed for å skåre billige politiske poenger. Sjekk historien Frp!

Jeg har skrevet om dette før. Og møtte motbør. Det er slik det skal være når man stikker fram nesa si. Argumenter som «de vil det jo selv» og «det er flere skader i fotball» pleier å hagle. Og de har helt rett. Det var ingen som tvinget Cecilia Brækhus til å bli verdensmester, og jeg tar at en sterk personlig vilje ligger bak en slik prestasjon. Det kan også godt være at det er flere skader i andre idretter, men hvor alvorlige er det? Hvor mange dør av lyskestrekk?

Det er et poeng Frp glemmer i sin «lettvint-verden» . De etiske spørsmålene ser ut til å være totalt fraværende. Poenget med boksing er å skade. Bokseren blir til og med belønnet hvis de klarer å slå motstanderen til bakken. Hele poenget er å skade., treffe vitale og viktige deler av kroppen. Spesielt gjevt er det å treffe hodet. Og vi går på kamp for å se folk få juling. Vi skriker etter blod, i vårt moderne Colosseum. Og selv om hopprenn er livsfarlig så er ikke selve poenget med idretten å skade hopperen.

Argumentet om at Norge bør gjøre som andre land, er relativt tomt. Det er mye vi ikke gjør som er vanlig i andre land. Norge har for eksempel ikke dødsstraff, mens mange amerikanske stater har det.

Det er ikke alt jeg er stolt av når det gjelder mitt eget land. Men akkurat dette forbudet er jeg stolt av. Norge tar et etisk standpunkt og vi bør være stolte for det etiske og moralske eksempelet vi kan ha.

Det gamle Roma hadde gladiatorkamper. Selv om det ser blodig ut var det faktisk sjelden kampene varte til døden. Årsake var at gladiatorer var dyre å trene opp. De var verdifulle for de som eide dem. Det er også bokserne. Profesjonelle boksere drar inn mye penger for arrangørene. Men de er også verdifulle som mennesker. De også.

Følg gjerne bloggen på Facebook. Der legger jeg også ut andre debattinlegg som ikke får plass her.

 

 

 

 

 

Ofret for norsk smålighet

juni 14, 2013

På et murgulv i Jordan prøver en norsk jente å få sove. Sammen med sju andre deler hun et rom på størrelse med en studenthybel.

Neda Ibrahim snakker norsk. Hun har bare norske venner og har gått på norsk skole. Siden hun var 2 år har 12- åringen bodd i Norge. Hennes to yngste søsken er født i landet som deler ut fredsprisen.

De kom om natten. Knuste vinduer og førte familien til Neda ombord i et fly. Metodene høres ikke norske ut. Det høres uverdig ut. Som noe som skjedde i en annen tid, da fremmede makter var på norsk jord. Men dette er ikke fremmede makter, og det er ikke en annen tid. Dette er Norge 2013.

Årsaken til utkastelsen er at Nedas far oppga feil land da de kom til Norge. Siden den dagen har det gått ti år og to barn er født på norsk jord. Alle må betale for fars feil. Og de må betale den dyreste summen. De må betale med sin egen framtid.

Ingen av barna snakker arabisk. Derfor kan de ikke gå på skole i Jordan. De bor sammen med besteforeldrene under svært kummerlige forhold. Foreldrene får ikke jobb så de må leve av det besteforeldrene har skrapet sammen.

Myndighetene forsøker å fortelle oss at barnas beste blir tatt hensyn til i slike saker. I hvilket univers er det til beste for barn å bli tvangssendt til forhold som dette? Barna kjenner ingen annen virkelighet enn den norske.

Norge har nok plass å ta av. Vi har nok penger til å ta vare på disse barna. Vi har en moralsk og faktisk plikt til å gjøre det, fordi barna alt i alt er norske. Vi kan ikke la barna lide på grunn av noe foreldrene har gjort. Det blir som å sende lille Per fra Gudbrandsdalen til Sibir fordi faren hans har snytt på skatten.

Neda og søsknene er ikke bare offer for sin egen bakgrunn og etnisitet. De er i høyeste graf offer for feilslått norsk politikk. For ikke å snakke om et kroneksempel på norsk smålighet.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10104257

Følg gjerne bloggen på Facebook.