Hjelpe, trøste og bære!

Leddene verker, feberfølelsen kryper over min røslige korpus og dekker den med frysninger. Kommer jeg borti noe kjenner jeg det hele veien ned i skoene. Pusten er tung og hodet er dobbelt så stort. Hvert forsøk på å forme en setning blir brutalt avbrutt med en hostekule som truer med å lage store blodige revner på halsen. Allerede før jeg når sofaen har jeg bestemt at jeg ikke vi ha blomster i begravelsen som helt sikkert kommer til å forrettes i nærmeste framtid.

Jeg er mann, forkjølet og dødssjuk. Og trøste meg, så inn i hampen synd det er på meg.
Når en mann har influensa er det ikke sykdommen i seg selv som er viktig. Det er jakten på sympati, forståelse og trøst. Og det er fint lite å få av noen av dem.

– Du skulle bare prøve å føde du, er gjerne resultatet av jakten på sympati fra den kvinnelige delen av befolkningen.

Irritert skjønner jeg at hun har et poeng. For selv om jeg er i besittelse av en brukbar forestillingsevne kommer den håpløst til kort. Min parering er av den patetiske sorten.

– Ja men du må gå gjennom det en eller to ganger. Jeg er pinadø sjuk to ganger i året, livet gjennom.

Og det er fremdeles en forkjølelse vi snakker om.

Når en kvinne går på jobb med 40 i feber er det ren oppofring. Hun klamrer seg til pcen hele dagen uten å klage nevneverdig. Mange kolleger har ikke en gang lagt merke til at hun er sjuk. Når en mann kommer på jobb med 40 i feber legger alle merke til det. Og alle forsøk på å overse den stakkars mannen, blir sporenstreks avbrutt med en demonstrativ hostekule av «Tsjernobyl- størrelse». Den eneste grunnen til at menn går på jobben med 40 i feber er manglende sympati og omsorg hjemme.

En god venninne av meg beskrev mannens influensa på denne måten.
– Han legger seg rett opp på «Lit de parade» og forventer full forpleining, og det gjør dessuten sønnene mine også.
Flinke gutter som holder en god tradisjon i hevd.

Det er ingen det er mer synd på enn en forkjølet mann.

Følg gjerne bloggen på Facebook.

Advertisements
Explore posts in the same categories: Om selve livet

Stikkord: , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: