Jubileum for lidelse

De kan svømme 30 meter under vann. Selv om de har korte bein er de ypperlige klatrere. De er skapt til et liv med stor aktivitet i frihet. Men mange minker kan ikke klatre, eller svømme. Det er langt fra det lille, kalde metallburet til nærmeste vann eller tre.

Image

Blåreven har tjukk pels og trives på åpne vidder. Et revir for dette dyret kan være opptil 8 000 000 og 60 000 000 dekar, langt større enn det a4- arket pelsdyrbonden tilbyr for dyrene sine.

For den blåreven som finnes i Norge, får aldri se de store slettene. Den får aldri gå på jakt, parre seg eller løpe over store områder. De lever hele livet i bittesmå bur. Noen av dem har bare et blødende kjøttsår der halen skulle vært. Andre går rundt på tre labber. Frustrerte, torturerte og traumatiserte individer som kun lever for å tilfredsstille egoistisk forfengelighet av verste sort. Mennesker som knapt kan vente med å slite pelsen av det lille energiske dyret og kle det på seg. Forfengelige kvinner og menn som dekker kroppen med lidelse, tortur, frustrasjon og en langsom død.

Image

Mink ble innført til Norge i 1927, da den første minkfarmen ble startet i Norge. Siden den gang har farmene blitt flere og større. I dag eksporterer Norge over 98 prosent av pelsen til utlandet. Spesielt til Asia. Vi eksporterer lidelse og traumer over en hel verden. Pelsdyrbonden synes det er greit å plage dyr, så lenge det er etterspørsel etter pelsen. Det er også stor etterspørsel etter våpen i verden, uten at det forsvarer å drepe med skytevåpen. Narkotika er det også enorm etterspørsel etter, uten at vi ser at norske gårde planter opium eller cannabisplanter av den grunn.

ImageDet er forskjell på dyr og mennesker ville noen hevde. De har rett. Dyr bærer ikke andres pels for å være forfengelige. Dyr dreper ikke andre dyr fordi de er egoistiske eller grådige. Dyr bærer ikke pels av forfengelighet. Og mennesker skulle vite bedre. Det gjør vi ikke.

Men dyr har det samme nervesystemet som mennesker. De føler smerte, frustrasjon og traumer. De er som mennesket ikke skapt til å bli sperret inne.

For over 10 år siden lovet Stortinget en endelig avvikling av pelsdyrnæringen dersom forholdene ikke ble vesentlig bedre for dyrene. 10 år er gått og lite eller ingenting har skjedd. I Norge snakkes det om en avvikling som vil være mest mulig smertefritt for de som driver farmene. Og i mellomtiden lider dyrene. Høyre som sitter i regjering nå har tidligere uttalt at de ikke vil forby pelsdyrnæringen over natten. De argumenterer at dyrehold er en viktig del av vårt samfunn og vår kultur. Dyrehold er en ting. Dyreplageri er noe annet. Og i mellomtiden lider dyrene.

Da vi var jegere og samlere trengte vi dyrenes pels for å overleve. Da jaktet vi på dyrene ute i naturen, der dyrene lever som de skal. I dag trenger vi ikke pels for å holde oss varme. Vi trenger ikke å drepe dyr for å overleve kalde dager.

NOAH for dyrs rettigheter har arrangert fakkeltog mot pelsdyrnæringen i 10 år. 9 november er datoen i år. Jeg vil oppfordre mine lesere til å stille opp for de som ikke kan si fra selv. 9. november arrangeres fakkeltoget for 10. gangen. Jeg skulle ønske det ble det aller siste. Jeg er redd det ikke er det.

Image

Følg bloggen på Facebook.

Noahs hjemmeside mot pels

Andre blogginlegg mot pelsdyrnæringen

Holder seg varm med lidelse

Jåleriets offer

Offer på luksusens alter

Explore posts in the same categories: dyrevern

Stikkord: , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

10 kommentarer den “Jubileum for lidelse”

  1. vegaNicolai Says:

    Super bloggpost. Håper alle som kan stiller opp i fakkeltog mot pels. Fakkeltoget går i flere norske byer.

    Flertallet av det norske folk er imot pels. Trolig er flertallet av politikerne på Stortinget imot. Avskjedsgave fra den rødgrønne regjeringen var å sette ned et utvalg som skulle utarbeide to «likeverdige» muligheter: nedleggelse eller videreføring. For en fantastisk rapport som virker ferdigkonkludert allerede før utvalget ble nedsatt. Skulle tro det var nok med rapporten fra Universitet i Ås som ble forsøkt hemmeligholdt i fjor, fordi den fant ut at pelsdyrene viste tydelige tegn på stress. Rapporten ble skrevet på oppdrag fra næringen, som selvfølgelig ikke ville at den skulle lekke. http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8390576

    Interessant nok kom denne nyheten ut rett ETTER fakkeltoget i pels i fjor. Cirka 6000 gikk i fakkeltog da. Det er mye, men skal tro hvor mange flere det hadde blitt om dette kom frem to dager før?

  2. Einar Says:

    Beklager denne posten, men det er ikke så ille som dere skal ha det til, blåreven har litt mer enn 210 mm × 297 mm, 46–73 cm fra snutespiss til halerot i tillegg kommer halen som er på 25–52 cm og den ville ikke fått plass på et a4 ark, noen får til og med paret seg, det er jo slik det blir flere pelsdyr. jeg er enig i at dyra kunne hatt det bedre men jeg mener at det er viktig at vi har pelsdyr i Norge, selv om vi utgjør en liten del av det globale pelsmarkedet så er det bedre kvalitet på pelsen ettersom dyre-velferden her til lands er av høyere kvalitet enn i andre land. de andre landene må konkurrere med den norske pelsen ved å forbedre sin egen dyre-velferd. så det det koker ned til er at vi forbedrer dyrs forhold utenfor våre landegrenser ved å drive i Norge.

    får jeg lov å spørre om du vert i et drifts-hus? om ikke vil jeg anbefale det, det er slett ikke så ille. det er få dyr som har mindre skader og det er bedre plass enn det er beskrevet her. Det er få tegn på psykiske skader og stereotypier.

    Ikke meningen å si noe støtende om du oppfatter det på den måten, jeg ønsker bare å se ting fra ett annet perspektiv.

    • fhjpeder43 Says:

      Hei Einar
      Du er ikke støtende så lenge du er saklig og debatterer med respekt. Og det synes jeg du absolutt gjør. Det du skriver synes jeg er interessant, selv om jeg nok ikke kan si meg veldig enig.
      Mangelen på dyrevelferd i pelsdyroppdrett er godt dokumentert av flere eksperter, som jeg henviser til i andre blogginnlegg jeg har skrevet om denne saken. Hovedpoenget mitt er at inge av disse dyrene er skapt eller konstruert for å bo i små bur. De er skapt for å være ute, på langt større områder enn burene tillater. De er skapt for å leve et langt bedre og mangfoldig liv enn det en pelsdyrfarmer tilbyr. De er der kun for å tilfredsttille vår forfengelighet og kjærlighet for penger.
      Dyrene er der bare for pelsen, et produkt mennesket slett ikke trenger for å holde seg varm lenger. Da gjenstår kun jåleriet og grådighet og for de to tingene må tusenvis av dyr undertrykkes og lide seg gjennm sine korte liv.
      Det er mulig jeg burde vært på besøk hos en pelsfarmer. Det er også mulig jeg kunne lært mye av det. Men jeg tror uansett ikke jeg ville skifte mening, med all respekt å melde.

    • vegaNicolai Says:

      Rovdyr får ikke tilfredsstilt sine behov i små nettingbur. Om man øker størrelsen på disse burene til litt over minstekrav, vil burene fortsatt være for små. Rapporten fra Universitet i Ås, som pelsdyrnæringen forsøkte å hemmeligholde, viste at nesten en tredjedel av mink viser tydelig tegn til frykt og angst. Minkens naturlige habitat er skogområder med tilgang til vann. Nettingbur er ganske langt unna dette.

      Jeg har faktisk sett et såkalt greit oppdrett. Jeg så ingen skader, men jeg så de trange burene, det ene oppå det andre. Hva gjelder skader, har vi gang på gang sett at de nokså liberale forskriftene blir brutt og at dyrene er vanskjøttet. Dette vil vi fortsette å se. Dette fordi det finnes dårlige arbeidsfolk i alle bransjer. Når «produktet» er et levende dyr, blir imidlertid konsekvensen av vanskjøtsel og latskap mye større, i og med at noen direkte må lide for det. Hovedproblemet er imidlertid det å holde dyr i fangenskap kun for å fremstille et jåleprodukt som ikke lenger er nødvendig.

      Et viktig poeng her er at folks preferanser endres etter reklamepåvirkning og markedsføring. Preferanser er ikke statiske. Når en kapitalsterk norsk bedrift går inn i et annet marked vil denne bedriften forsøke å selge sine produkter. Da er det ikke slik at det til en hver tid er like mange mennesker som kjøper et gitt produkt. Hvis det var slik, ville ikke reklame eksistert. Norsk pels er i hovedsak et eksportprodukt som går til land som Russland og Kina. Gjennom sin deltakelse der, er norsk pelsindustri ikke bare i konkurranse med russisk og kinesisk pels, men vil dessuten søke å få folk til å kjøpe mer pels som sådan. Den norske pelsindustrien får statsstøtte. Statens penger vil si skattepenger. Vi setter altså opp en kjempe som utenlands pusher sine produkter. Disse produktene er døde dyr. Videre vil et norsk forbud sette et eksempel for andre land. Flere andre land har allerede forbydd pelsindustri, som Kroatia, Storbritannia og Nederland for eksempel.🙂

      • Einar Says:

        Jeg ser deres problem med pelsdyrindustrien og på noen områder støtter jeg deres synspunkter.

        Jeg vil si at de har ikke opplevd vanlig natur og har vert i fangenskap hele livet. flesteparten av de som rømmer vil dø før eller siden, grunnen til dette er at det har blitt drevet pelsproduksjon i Europa i 100 år og vi har avlet på penere pels, større kull, høyere fenotype og bedre lynne. Dersom man avler på en egenskap vil en annen egenskap vike plass og takket være dette fenomenet har mange av pelsdyras naturlige egenskaper forsvunnet. Ett annet eksempel på dette er den norske sauen som før var redd for ulv, men vi har avlet mye på den og nå blir den slaktet ned av rovdyr. De trenger fortsatt mer plass, det er jeg enig i.

        Jeg vil ikke tro at det var «det ene buret oppå det andre», de stables ikke i høyden, det er heller to etasjer, slik at de kan klatre opp og ned, for å tilnærme burene dyrenes naturlige omgivelser.
        som du selv sier så finnes det late og hensynsløse folk i alle bransjer, dette gjelder dessverre også helsearbeidere, du vil finne eldre mennesker som missliker plassen de er på, som ikke får skiftet på seg eller faller ut av sengen og slår seg, slik bør det heller ikke være. vi ser helst at våre kjære eldre blir tatt hånd om på en respektfull og hensynrettet måte. Det beste hadde vært om bonden selv hadde respektert dyra, jeg syntes ikke dyr bør vanskjøttes heller. man må tenke på å påvirke «den fæle pelsdyrbonden»s moral, men det er ikke alle som vanskjøtter dyrene sine, de fleste er greie, medgjørlige mennesker med omsorg for levende vesener.

        Men jeg kan ikke få meg til å se at pels etterspørselen vil minske betraktelig dersom vi slutter, men så lenge vi holder på vil konkurransen om dyre-velferden og pelskvaliteten fortsette, uten den kvaliteten vi har på vår pels vil det være fritt fram og pelsdyrindustrien vil sannsynligvis få kritisk lavere dyre-velferd.

      • vegaNicolai Says:

        Dette er en kommentar til Einars svar av 23. oktober. Gikk ikke an å legge inn svar direkte fra kommentaren, antagelig pga. WordPress-oppsett.

        Selv om et individ ikke har opplevd å være i naturlige omgivelser, vil det fortsatt ha sine artsmessige behov og instinkter. Noe av dette kan muligens endres ved avl, men jeg har ikke noe tro på at det er mulig å avle frem dyr uten behov for annet enn et nettingbur, vann og føde. En annen sak er at visse egenskaper trolig vil være vanskelig å avle frem, rett og slett fordi disse egenskapene kan være vanskelig å avgrense. Hva mer er, var det et uttrykt ønske for ti år siden at det skulle avles frem dyr som var mer tilpasset forholdene. Når så mange dyr fortsatt viser tegn på angst, viser det at fremskrittene går altfor sakte. Jeg synes også det er prinsipielt galt å holde dyr i fangenskap og dirigere kjønnslivet deres for at avkommet skal ha egenskaper som noen mennesker verdsetter. Disse egenskapene tjener ikke nødvendigvis dyret selv. Et skrekk-eksempel er kurasen belgisk blå. Man kan si at minken selv vil tjene på å ha mindre tendens til angst i bur. Men buret er en menneskelig oppfinnelse, og minkens opphold der ikke selvvalgt. Om fremtidig mink er tilpasset mer et liv i industrien, konsoliderer dette ytterligere menneskets makt over denne arten. Akkurat som med sauene som ikke kan løpe fra ulven (hvilket igjen tjener som legitimering av drap på ulv). Kan vi skape et vesen uten behov? Og hvis så, er det greit å gjøre det?

        Det er mulig mange dyr fra industrien ikke vil klare seg i det fri. Gjennom avl på egenskaper i menneskets interesse, har man distansert arten fra naturlig utvikling i tråd med egen evne til overlevelse. Det er ikke rart, fordi det ikke er i menneskets interesse at dyret skal overleve (lenger enn det tjener mennesket). Mennesket vil bare ha produktet dyret kan omgjøres til. Så det er ikke snakk om at løsningen er at dyr med manglende evne til opprettholdelse av eget liv skal settes fri og starte et nytt liv (dog kan kanskje dette være en mulighet i tilfeller der dyret faktisk kan klare seg på noenlunde lik linje med ikke-manipulerte artsfrender) – det er snakk om at pelsindustrien skal legges ned og dermed at det ikke skal fødes flere dyr til fangenskap i denne industrien. Det som gjør denne industrien ekstra ille er at produktet som kommer ut av det, er så unødvendig.

        Jeg mener det er prinsipielt galt å holde et dyr i bur for pelsens skyld. Men en annen sak er om en bonde bryter (det utilstrekkelige) regelverket eller ikke. Som vi vet skjer det fra tid til annen. Og det VIL alltid være noen som vanskjøtter dyrene, uansett hvor mye vi ønsker at alle skal være ordentlige.

        Nå tror jeg først og fremst det er dyrevernorganisasjoner og uavhengig media som får frem overtramp i pelsindustrien, og ikke pelsindustrien selv. Derfor tror jeg ikke norske pelsprodusenter først og fremst vil differansiere «produktene» sine ved å påpeke at dyrene hadde det bedre enn dyrene hadde det i et annet land. Ikke minst fordi det sikkert vil være enkeltfarmer i et og annet land som er BEDRE enn en og annen enkeltfarm i Norge. Og om så norsk pels differansierer seg ved bedre dyrevelferd, så er dette i stor grad et resultat av strengere krav etter press fra dyrevernorganisasjonene, media og noen politikere. Både frie media og dyrevern står svakt i land som importerer mye pels.

        Markeder er ikke statiske. Pels konkurrerer ikke bare mot pels, men også mot andre klær og annen pynt. Subsidier og støtte av norsk «klesproduksjon» og «pyntproduksjon» styrker denne vis-a-vis utenlandsk kles- og pyntproduksjon. Det gjelder da ikke bare deres pelsprodukter, men også produkter som kan tjene som substitutt for pels.

  3. Maivera Says:

    Vi ses i fakkeltog! Flott skrevet.


  4. […] pynt- og luksusprodukter. Minkens naturlige habitat er skog med tilknytning til vann da mink er gode svømmere. Trange nettingbur er en annen virkelighet enn dette, og byr på lite både av skog og […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: