Arkiver for januar 2014

Språket hensyntatt

januar 10, 2014

Blir man viktigere av å snakke i uforståelig passiv? Mange mener det.  Så for alle de som vil bli jurister, økonomer, ingeniører, politifolk eller leder i det private næringsliv; Her er første leksjon:

Det må foretas en iverksettelse av en gjennomgående prosess for å forestå en hensyntatt løsningsprosessuell penetrasjon av utfordringens problemstillinger.
Videre må det foretas en påpekning av faktiske forhold som isolert sett må utgjøre en fokusering og en pinpointing av virksomhetens potensielle posisjonelle betydning. Det er av vesentlig viktighet at iverksettelsen
ankommer i et tidspunkt som styrker og tar hensyn til samtlige prosessuelle virkningsmoduler.

Det kan ikke foretas en verbal ytring som understreker det vesentlige fokuspunktet i videre utvikling av de sekvensanalytiske makroperspektiver. Dersom man foretar en understrekning og stresser
forekomsten av fakta i denne eller kringliggende problemstillinger vil det åpenbare seg hvor man skal foreta en listlegging for å finne satsingspotensialet for øvrige markeder.

Det er viktig å foreta en analytisk tilnærming til de markedspotensielle endringene i konjunkturutsatte og fokuserte prosessuelt belastede segmenter på finansielle, teknologiske og økonomiske plattformer slik
at de alle kan oppnå en størst grav av funksjonell hensiktsmessighet på samtlige arenaer.

Det kan aldri foretas en for abnorm understrekning og klargjøring av graden av vesentlighet for å opprettholde det tyngdepunktet som
forventes av det prosessuelle aktivitetsnivået i selskapet. Strategisk sett er dette veldig lurt.
Til slutt, og i forkant av en iverksettelse av omgang tilhørende de sosiale segmentene, vil jeg foreta en oppsummert igangsettelse, samt en ferdigstillelse av en anmodning om å foreta de nødvendige strategiske hensyn for en fortsatt muliggjort prosess av den konstruktive og målbare aktivitetsmestringskompetansemål.

Godt nyttår og meget i sløyd.

Følg gjerne bloggen på Facebook

Død over kreativiteten

januar 4, 2014

Hvorfor må alt på død og live være så realistisk? Er realisme det eneste som gjør en historie til en god en? Eller tror noen de høres smartere ut når de skriker etter mer realisme?

Vi har alle hatt en slik kamerat. Han som alltid kommenterer og dasser ned favorittfilmen. Kroneksempelet er Star Wars, verdens mest geniale sludder. Praktfullt rom-tøys som aldri har gitt seg ut for å være noe annet blir alltid ødelagt av den kameraten som tror han har skjønt litt mer enn de fleste.

«Romskip kan ikke fly slik i verdensrommet.»

» Eksplosjonen av dødsstjernen er lite troverdig, fordi det ikke er lyd i verdensrommet.»

«Lyssabel er teknisk umulig»

«Det går ikke an å fly fortere enn lyset.»

Slik holder de på, helt til jeg får lyst til å stappe lyssverdet en viss plass for å få vedkommende til å holde kjeft. For jeg vil ha Han Solo for meg selv. Jeg ser Star Wars utelukkende for å rømme fra de dørgende kjedelige realismerytterne som omfavner norsk virkelighet. Jeg vil flykte, se ting som ikke er mulig og oppleve noe annet enn «dobbeltrumf på Kiwi». Jeg vil bare ha en god historie. Spar meg for din drepende, dørgende kjedelige, kvasi-intellektuelle realisme.

Da «Da Vinci»- koden kom ut presiserte Dan Brown at det var en roman. En oppdiktet historie. Likevel fikk han pepper fordi den ikke var realistisk nok og bygget på en historie som var forkastet for lenge siden. Men historien var godt fortalt. Og det er faktisk det som er det viktigste. Om historien er sann er i denne sammenheng fullstendig irrelevant.

De fleste gode filmer og historier som er laget er jug. Løgn, bedrag og fri fantasi. Det er vel ingen som tror på at Tornerose faktisk sov i 100 år? Eller at Askepott kjørte i en vogn laget av gresskar? Det spiller ingen rolle. Det er gode historier, og dess mer man juger dess bedre blir ofte historien. Realisme har ingenting med kvalitet å gjøre.

Sherlock Holmes er fremdeles en populær figur. Hvor mange tror at detektiver jobber slik som han? Eller politifolk for den saks skyld? Hadde Holmes vært realistisk hadde han blitt glemt for lenge siden

Nå er det fjernsynsserien Mammon som får det. Dårlig lyd, dårlige skuespillere og lite realistisk. Og nå sitter ikke lenger den liksom- intelligente kameraten ved siden av deg. Nå er han og alle de andre på Twitter.

Mammon har aldri gitt seg ut for å være en dokumentar. Den er en underholdningsserie. Da er det lov til å juge. Juge så det renner av deg.

La oss få lov til å fortsette å lage gode historier. Slipp fram forfattere og kreatører som faktisk klarer å tenke utenfor den norske realistiske boksen. La eventyr få lov til å være eventyr. Og spar oss for den realistiske grauten dere forsøker å helle over hodene våre.

Følg gjerne bloggen på Facebook