Stakkars bortskjemte nordmann

Jeg må innrømme at det måtte et nytt samboerskap til for å se at jeg trengte et nytt kjøkken. Selv om noen dører hang og slang og sentrale deler av rommet for inntak av føde truet med å gå opp i den berømte limingen fungerte det tross alt.

bilde
Mitt nye kjøkken med mikro og det hele.

Beboerne på Solstad ble tross alt mette. Et typisk maskulint utgangspunkt med en anelse gubbe i seg, må det innrømmes. Så etter å ha gått gjennom hele IKEA-mølla med blandede følelser, revet ned det gamle skrotet, kjørt det samme skortet på dynga samt måpende sett to ekstremt godt kvalifiserte fagfolk med utpreget østeuropeisk aksent sette opp det nye vidunderet har vi nytt kjøkken.
I den lille uka vi var uten vann ble løsningen å ta oppvasken i baljer og bruke terassen for avskylling. Det virker det også. Men ikke uten betydelig klaging og syting både fra min og de andre familiemedlemmenes side. Det faktum vi måtte bruke sofaen i stua som oppbevaringsplass på grunn av nedrevete kjøkkenskap hjalp ikke akkurat på hverken humøret eller klaginga. Vi led oss gjennom den lille uka og måtte ta i bruk både bålpanne og grill for å kunne innta vår føde. For å overleve måtte jeg med andre ord ta i bruk åpne flammer og pådra meg skitne hender. Hvordan vi kom oss gjennom disse dagene er meg et under.

En bortskjemt bedriten nordmann

Jeg har ikke dårlig samvittighet for at vi valgte å bytte ut kjøkkenet. Pengene har vi jobbet for og av mange flere grunnner enn de jeg orker å nevne her har vi fortjent hver eneste milimeter av den nye benkeplaten. Men da den splitter nye oppvaskmaskinen suste igang og fylte opp vann for sin jomfrutur rundt mine tallerkner følte jeg en viss flau følelse farge ansiktet mitt rødt. Kanskje til og med en anelse rosa.  Det slo meg at for de aller fleste mennesker utenfor min lille boble som kalles vesten finnes det mennesker som vasker opp i kaldt vann hver dag. Det finnes mennesker som føler seg som konger simpelthent fordi de har noe å vaske opp hver eneste dag. Bare mikrobølgeovnen min er som et romskip i teknologisk forskjell fra de alelr fleste menneskers oppvaskfailiteter. Og her har jeg klaget over litt rosinfingre en liten uke.
Jeg er bortskjemt. En bortskjemt, bedriten nordmann som har veldig godt av å vaske opp i kaldt vann. Jeg er bortskjemt, og jeg er slett ikke alene i denne nasjonen.
Ikke sant?

Følg gjerne bloggen på Facebook

Explore posts in the same categories: Om selve livet

Stikkord: , , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

2 kommentarer den “Stakkars bortskjemte nordmann”

  1. Mette Line Says:

    Godt skrevet Finn Hjalmar.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: