Arkiver for desember 2015

Tenn lys for dem som…..

desember 23, 2015

Det er julaften og alle hjerter gleder seg. Eller er det virkelig sånn? Gleder alle hjerter seg? Er det lys i absolutt alle kroker?
Svaret er dessverre et rungende nei.

For julenissen har ikke adressene til slummen i Sør-Afrika til gatebarna i Buenos Aires eller til barna i Syria. Julenissen har bare adressene til barna i vesten. Bare til de som allerede har. Til de som aldri har måttet bruke et eneste minutt til å bekymre seg over hvor neste måltid skal komme fra Julenissen har bare adressen til mindretallet i verden.
Kanskje det er nettopp derfor han rekker rundt til alle på julaften?

10521704_883706128336317_5362049381473686472_oMisforstå meg rett. Det er ikke min mening å få noen til å sette ribba i vrangstrupen eller å bytte ut julestemningen med den altfor velkjente angsten som følger dårlig samvittighet. For mange av oss jobber hardt hele året og fortjener faktisk å feire jul.

Men opp i all julefreden og julekosen synes jeg det er greit å sende en tanke til de hjerter som ikke gleder seg over jula. For det gjelder faktisk de aller fleste.

De aller fleste i verden gleder seg ikke til jul. De vet ikke hva julefred eller juleglede er. De aller fleste mennesker, det store flertallet av mennesker som bebor denne planeten har ingen grunn til å glede seg over julen. De har helt andre bekymringer enn om de får svoren sprø på ribba.
For de aller fleste menneskene i verden er jula bare en bekreftelse, en dag som for alvor står som vitnesbyrd på de store forskjellene oss mennesker imellom. Et slags ekstra hån til mennesker som ikke er født under en heldig stjerne.

Så når du løper rundt for å gjøre de store konsernenes aksjonærer enda mer kvalmende rike så husk at julefreden du muligens får er unik og sjelden. I verden er den kanskje noe av det mest eksotiske vi har?

 

En rosa syndebukk

desember 9, 2015

Det står dårlig til med norsk debatt for tiden. I hvert fall den som tilsynelatende burde være av den saklige sorten. Og en ung kvinne fra nord- Norge blir syndebukk.

Sophie Elise Isachsen driver en såkalt rosablogg. Det vil si en slags nettdagbok med stort fokus på sminke, hår, kropp, klær og Sophie Elise selv. Denne virksomheten har skapt et levebrød for henne, med 70 000 lesere hver dag.

Det har muligens ikke vært all verdens akademisk tyngde over bloggen hennes. Det har muligens heller ikke vært de helt store samfunnsanalysene eller kritiske spørsmålene der. Bloggen har muligens heller ikke veldig mange samfunnskritiske innslag langt tid tilbake.

Så plutselig endrer det seg, tilsynelatende. For Sophie Elise har begynt å mene ting. Hun har begynt å engasjere seg. Først mot pelsdyrbransjen, så mot palmeolje og sist har hun engasjert seg i flyktningespørsmålet. Hun har med andre ord brukt tyngden 70 000 lesere gir henne til å engasjere seg i viktige samfunnspørsmål. Problemstillinger som sårt trenger flere unge stemmer og færre gamle sytekopper. Og først da. Når hun engasjerer seg og blir invitert til Lindmo og greier finner de etablerte meningsbærernde det opportunt å kritisere henne.

Anki Gerhardsen er ikke noe nettroll. Hun er journalist. Hun kommer fra en yrkesgruppe hvis jobb er å påpeke, grave fram og stille kritiske spørsmål. Kritiske spørsmål om viktige ting i samfunnet. Hun velger å bruke denne tyngden til å kritisere Sophie Elise. Mange mener det Gerhardsen driver med er mobbing. Jeg forstår de som mener det.

Gjennom hennes kronikk i «Journalisten» kommer kommentarene om restylane, botox og silikon, samt skal kroppen hennes ha blitt «vridd ut av naturlige proporsjoner» i følge Gerhardsen. Det siste der høres styggvondt ut, foresten.

Kronikken fortsetter med å gi Sophie Elise skylda for å ville presentere et kroppsideal som er helseskadelig. Hun får skylden for unge jenters spiseforstyrrelser og til og med at et anseelig antall unge jenter har forsøkt å skade seg selv. Gerhardsen viser til en undersøkelse Nor data har gjort som blant annet viser at ungdommene forakter sitt eget utseende. Og når jeg sier at Gerhardsen skylder på Sophie Elise er det fordi kronikkforfatteren bruker ordet «konfrontere». For Gerhardsen mener i fullt alvor at Sofie Elise burde konfronteres med dette materialet. Ikke bare kommentere det, men konfronteres med det.

Hvis en politiker har begått en feil så konfronterer vi politikeren. Dersom en forretningsmann har begått et underslag konfronteres han også. Dersom en offentlig ansatt mobber noen i jobbsammenheng skal jeg love deg at vedkommende blir konfrontert. Men bare hvis det er direkte sammenheng mellom person og gjerning. Det er bare da det er grunlag for å konfrontere. Og da vil jeg spørre deg Gerhardsen; Er det slått fast i undersøkelsen at Sophie Elises blogg er direkte ansvarlig for alle disse ungdommene som vil skade seg selv? Er det et uangripelig faktum at Sophie Elise er ansvarlig for at ungdommer ikke liker utseendet sitt? Og hvor i analysen står det? I tillegg hiver Gerhardsen på en slengbemerkning om spiseforstyrrelser. Er det hennes feil det også? Hvis Gerhardsens påstander kan dokumenteres. For all del KONFRONTER. Konfronter til krampa tar dere.

Men har ikke journalister noen andre i samfunnet som fortjener å bli konfrontert? Har ikke journalister andre og mer viktige aktører å ta tak i enn en ung dame med en rosablogg?

Derimot hadde det vært interessant å fått Sophie Elises KOMMENTAR til undersøkelsen. Det er noe ganske annet og saklig enn en konfrontasjon. Og ja, det spiller faktisk en stor rolle. Det er faktisk en stor forskjell på det to tingene.Jeg tror også at Sophie Elise med større sannsynlighet sover bedre med en kommentar enn med en konfrontasjon.

Å gi Sophie Elise direkte skylda for alt det som denne rapporten viser er like fjernt som å gi meg skylda for at Prinsesse Diana døde, fordi jeg tilfeldigvis har den samme tittelen som de som forfulgte henne.

Det er lenge siden jeg var i puberteten. Men jeg likte ikke det jeg så i speilet.  Ingen av kameratene og venninene mine likte det de så i sine speil heller. Og det var lenge før Sophie Elise begynte å skrive på nett. Spiseforstyrrelse var faktisk et problem da også. Forskjellen var bare at vi ikke hadde noen rosablogger vi kunne denge verbalt.

Det er for lettvint å skylde på Sophie Elise. Det blir nærmest noe inkvisitorisk over problemstillingen. Media er fulle av skjønnhetstips, treningstips og slanketips. Den eneste forskjellene er at det i stor grad er journalister som skriver dem. Det vil si; mennesker som bekler journalistiske stillinger. I større og større grad er det ikke det en gang. Da kaller de det content marketing.

Sophie Elise får kjeft fordi hun driver med content marketing. Gerhardsen lar elegant være å nevne det faktum at en del av inntektsgrunnlaget for de store avisene er nettopp det. Men er det greit at VG og Nettavisen driver med det, mens Sophie Elise ikke får lov?

Det mest patetiske med dette angrepet fra en journalist er tidspunktet. Sophie Elise har faktisk holdt på en stund. Men det er først nå, etter at hun faktisk har ment noe, bidratt til samfunnsdebatten med meninger og engasjement at ulvene våkner. Da kommer de ut av hula si og rasler med sine giftige og velsmurte tastetrykk. For Sophie Elise skal ikke få lov til å mene. Hun må trykkes ned og stoppes fra å være engasjert. Og det kommer fra de samme menneskene som gjerne bramfritt opphøyer seg selv til å være forsvarere av ytringsfirhet og demokrati. Fytterakkern!

Det er ikke Sophie Elises skyld. Det handler om holdninger, verdier og hva vi skal bruke tiden vår på. Det handler om tabolidaviser som fyller spaltene med rompa til Kim Kardashian og annet tanketomt innholdsløst sludder. Det handler om fjernsynskanaler som fyller tiden vår med programmer om korttenkt ungdom som drikker og knuller. Det handler om debattanter som fyller debattsidene med vrøvl og kortreist tankegods. Det handler om et marked som er kynisk og som ønsker å forme meningene til alle oss som har penger. Og det handler om foreldre som lar dette skje. Som ikke stille spørsmål ved hva som foregår i barnas verden. Sofie Elises blogg er bare en liten del av en stor arena.

Jeg leser ikke bloggen din Sofie Elise. Jeg er nok ikke målgruppen din. Det er mulig jeg ville synes noe av du skriver om er uvesentlig og uviktig men det er det mye annet som er også. Du fortjener likevel ikke å bli mobbet fordi du ytrer en mening, eller fordi du engasjerer deg. Fortsett å engasjere deg. For verden er så på trynet at vi trenger hver eneste engasjerte stemme Også din…