Archive for the ‘Samfunn’ category

Den kjipe julenissen

desember 23, 2016

For noen av oss er julenissen en fyr som gir gaver til alle barna i verden. Det er dessverre ikke riktig. For julenissen er en kjip fyr som kun gir til de som har fra før og driter i resten. Driter i de aller fleste av oss faktisk.

10521704_883706128336317_5362049381473686472_o

I sommer besøkte jeg vakre Kaliakri-klippen i Bulgaria. For en historiefreak som meg var det et eldorado av ruiner fra mange tidsperioder og andre kulturminner. Helt ytterst på klippen kom vi inn i et lite kapell. Det var mindre enn badet mitt og var tilegnet St. Nicholas.

St. Nicholas var biskop og levde i Lilleasia fra 271 etter Kristus. Og døde i 343. Han var biskop i byen Myra i Tyrkia. I følge historien om han skal han blant annet ha reddet byen fra sult. Han skal også ha gjenopplivet tre døde barn. En julekveld skal han ha kastet en pose gullpenger ned i skorsteinen på et hus. De tre døtrene i huset hadde ikke penger til medgift og var tvunget til å prostituere seg. En av jentene hadde hengt opp strømpene sine til tørk og gullmyntene havnet i strømpa. Det er opphavet til skikken om å henge en strømpe på peisen.

St. Nicholas skal ha gått med en rød biskop hatt og en lang rød kappe.

St. Nicholas

Det lille kapellet helt ute ved havet var et lyst rom hugget inn i fjellet. En vennlig liten plass for ro og ettertanke. Et lite rom med plass til et uendelig stort hjerte. Som julenissen. Mannen med det store skjegget og det store hjertet. Mannen som reiser verden rundt for å gi julepresanger til alle verdens barn.

Den røde tjukke nissen med svarte støver og hvitt skjegg ble opprinnelig tegnet i 1931 for Coca Cola Company av svensken H. Sundblom.

Julenissen, Santa Claus er en reklamefigur. Ikke så mye mer enn det. En reklamefigur, ikke bare for Coca cola men for alt annet som næringslivet mener vi bør bruke penger på. Og det er knallgod butikk. Den røde, feite fyren drar inn mange desimaler på allerede fete bankkontoer i løpet av desember måned.

Julenissen, Santa Claus er ikke et utrykk for gavmildhet, raushet og julefred. Han er et utrykk for vårt vestlige konsumentsamfunn. For dersom man skal tro på Santa Claus, er det en hykler og en kjiping vi tror på. En fyr som bare tenker på de vestlige barna. De som relativt sett har alt de trenger. Julenissen er nemlig sjelden eller aldri på besøk hos verdens slumbarn. Og de finnes det mange av. Faktisk er de aller fleste barn fattige. De aller fleste barn får aldri besøk av julenissen. De er nemlig ikke kjøpekraftige nok.

For de aller fleste barn er julaften bare nok en nitrist dag hvor håp og lengsler for lengst er drept av en iskald og nådeløs verden. For dem er julenissen kun nok et slag i trynet.

Santa Claus er en kjiping. Et utrykk for verdens grådighet og griskhet. Santa Claus slik han blir framstilt er lysår borte fra det jula egentlig burde handle om. Santa Claus er egentlig bare enda unnskyldning for oss i vesten til velte oss rundt i vår egen tilfredshet.

Jeg tror på julenissen. På idealet til St. Nicholas. Gavmildhet og raushet, til alle. Jeg tror på jula også. På julepresanger, julemat og familiehygge.  Men kanskje vi kunne ha brukt litt mindre på oss selv og litte mer på de som er langt unna et besøk av julenissen?

Jeg sender en tanke til alle de som jobber hardt for de barna som aldri ser en julenisse. Alle hjelpearbeiderne og de frivillige som legger ned en innsats for at verden skal bli litt bedre for de fleste av oss, ikke bare for noen av oss.  For heldigvis er ikke alle som Santa Claus.  Og da smiler Sant Nicholas til oss alle.

 

God jul

Kan verden reddes?

juli 7, 2016

Svaret er et definitivt og høylytt ja. Men ikke av oss.

13575754_1235278166512443_5743371652657213798_o

Med oss mener jeg foreldregnerasjonen. Ikke fordi vi ikke skal gjøre en innsats eller bry oss. For det bør vi. Men fordi det tar tid å rydde opp etter alt det rotet generasjonene har lagt igjen etter seg. Og vår generasjon slipper snart opp for tid.
Den neste  generasjonen
Jeg er så heldig at jeg få lov å snakke med unge mennesker, også i arbeidstiden. I jobben min holder jeg noen foredrag om journalistikk og kommunikasjon, både i mediene og ellers.
Jeg forsøker å skape en dialog med tilhørerne ved å stille dem spørsmål og engasjere dem rundt disse spørsmålene. Svarene de gir får meg ofte til å tenke over faget mitt på nytt. På den måten nektes jeg å bli en dinosaur, noe jeg er dem evig takknemlig for.
På tirsdag ble jeg spurt om å holde foredrag på Press sin ungdomsleir på Nærsnes. Å få oppleve det unge, utilslørte engasjementet, som ikke trenger å ta den voksnes forbehold var befriende og opplysende.
Engasjement
Historien viser nemlig at engasjement uten forbehold er ekstremt effektivt. Gandhi er et slikt eksempel. Det finnes mange flere.
– Jeg har vært opptatt av rettferdighet så lenge jeg har levd.
Når en 17- åring sier det møtes hun noen ganger med den voksnes overbærenhet. Den arrogansen som ofte er erfaringens følgesvenn kan være en effektiv drapsmann for engasjementet.
Når en 17 åring sier det, er det uforbeholdent, intenst og ærlig. Det er rene følelser og enda renere ord for pengene. Kan vi si det samme om ordene og følelsene våre?
Det finnes selvfølgelig sterke engasjementer også i vår generasjon. Mange har gjort en god jobb og en stor innsats for at andre skal ha det bra. Men situasjonen i verden viser at langt flere må brette opp ermene dersom verden skal reddes. Og det skal den! Alternativet er ikke verdt å tenke på.
Den unge stemme
Det er to ting vi foreldre kan gjøre for verden. Det ene er å sette et godt eksempel. Det andre er å rydde plass. Skape arenaer og møtesteder for unge mennesker som gjør at de kan skape resultater av sitt unge engasjement.
Da jeg var 16 år vile jeg redde verden. Den voksne, rasjonelle verden fullt opp av plikter og meningsløs logistikk har redusert tanken til å bli «bidra til å få det litt bedre». Det holder ikke.
Jeg hører ofte folk i min generasjon si at «det er fint at ungdommen engasjerer seg». Det er ikke fint. Det er 100 prosent livsnødvendig.

Ytre etter evne

mai 27, 2015

Jeg åpner gjerne mine foredrag om kommunikasjon med å spørre hvem i salen som kommuniserer. Alle rekker opp hånden. De fleste tar feil.

De aller fleste utstøter lyder og signaler med det håp at en eller annen mottaker skjønner hva de ønsker å ytre. Mange blir misforstått. Spesielt når de ytrer seg skriftlig. Gjerne på nett. Simpelthent fordi de ikke har ytringsevne. Eller ikke bruker den.
I den antikke verden var retorikk og veltalenhet pensum på skolen helt fra barna var små. I den moderne tid er læreren storfornøyd dersom eleven kan lire av seg noe utenat. Resultatet skriker mot oss på internett hver eneste dag. I beste fall er det usammenhengende, kortreist tankegods i debattspaltene. Påstander og ytringer som ikke er i nærheten av å kunne kalles et argument. I beste fall skrevet i affekt, i værste fall i rus. i hvert fall ser det slik ut noen ganger. De værste tilfellene er hatmeldinger som kan såre og skade.

Jeg tåler en god, frisk debatt. Jeg mener det er viktig for samfunnet å delta i debatten. Det er også viktig å vise engasjemenet, uenighet og motsetninger. Kontroversielle ytringer må kunne tåle hard medfart. Så lenge det er saken som anrgipes og angrepet er godt bygget opp mener jeg vi må kunne tåle ganske mye. Så lenge man griper saken og ikke ytreren.

Harmen er sjelden det gode argumentets venn.

Denne grensen synes å bli mer og mer hvisket ut. Det er lett å ta til hatytringer, personkarakteristikker og trusler. Det er altfor lett å la primalhylet og de primitive følelsene få spillerom. Harmen er sjelden det gode argumentets venn.
Ytringsfrihet er som en hammer. Du kan velge å bygge noe fint, eller slå noen i hodet med hammeren. Men først må du lære å bruke den. De aller fleste foreldre med verktøy i huset lærer ungene det. De vurdere om barnet er modent nok til å bruke diverse verktøy. for de aller fleste verktøy er også utmerkede våpen. Og det er vitig å lære barna forskjellen.

Når jeg leser at en 12- åring blir drapstruet på nettet  ser jeg at det er mange hammere i omløp men svært få som har lært å bruke dem riktig. Sånn er det med ord også. Ord er kommunikasjonsverktøy. Og det må vi lære å bruke. Lære å kommunisere. Før vi innser det som samfunn og som foreldre, vil vi forsette å bade i drittmeldinger, skvalderet og truslene fra stakkars mennesker som er kommunikasjonsmessige analfabeter. For å  kunne skrive og lese gir ikke nødvendigvis ytringsevne. Å vite hvordan du skal sette sammen bosktaver gir deg ikke atuomatisk innsikt i hvordan ordene virker, eller hva sammensettningen av de betyr. DEt må læres. Kommunikasjon er som hammeren. Farlig dersom den ikke brukes riktig. Ytringsevnen kommer ikke av seg selv. Den må læres.
Ordet er det sterkeste verktøyet i verden. Bruk det til å bygge noe fint. Eller hold kjeft!

Følg gjerne bloggen på Facebook

Den som sover synder ikke

april 24, 2014

Det finnes mange grunner til å sovne på fest. Men at en kvinne sovner betyr faktisk ikke at hun har lyst på sex. Det er det tydeligvis mange som tror.

171829_my_body_my_rights_action_at_the_is_1

I dagens utgave av Nettavisen vil psykiater Synnøve Bratlie gradere og straffe voldtekter etter type. En overfallsvoldtekt er verre for offeret enn en såkalt «sove-voldtekt», mener hun tydeligvis.

En overfallvoldtekt er muligens mer fysisk skadelig for offeret. Tvang, og røff behandling er gjerne skadelig, i hvert fall hvis overgriperen er av den brutale sorten. Og det er de gjerne, de som begår denslags.

En sovevoldtekt på fest skjer gjerne i kombinasjon med rus og hvor offeret er bevisstløst. Muligens ikke fullt så brutalt, men like fullt en krenkelse.

Å bli slått og mishandlet før en voldtekt, er å bli utsatt for to forbrytelser. Å bli voldtatt sovende er å bli utsatt for en. Allerede i dag kan vi bruke straffeloven slik. Å dømme samme gjerningsperson for to forhold i stedet for en. Da kan vi faktisk gi det signalet Bratlie etterlyser,.

For det som er skremmende er uttalelsen at «verdighet kan vinnes tilbake ved å kunne ta delansvar for hendelser der det faktisk foreligger delansvar».

Det er mulig det ikke er spesielt smart å sovne på en fest. Og har man vært fysisk med en person på festen i forkant så hjelper ikke akkurat det heller. Men i det øyeblikket en mann tar seg til rette. Med sin egoisme og selvopptatthet trenger seg inn i kvinnens mest intime deler og river sjelen i stykker er det ikke lenger kvinnens ansvar. Bare gjerningspersonens. Kvinner har aldri noe delansvar for at de blir voldtatt. Aldri! Det blir som å si at du er delansvarlig for å bli ranet fordi du bærer penger med deg.

Å gjøre straffen mildere for såkalt «sovevoldtekt» er et katastrofalt feil signal. Det betyr at vi går tilbake i tiden og gjør kvinnen mindre verdt i samfunnet. Det er mange i nasjonen Norge som bagatelliserer voldtekt. Det er en holdning som er livsfarlig på så mange plan. Dersom lovverket skal merkes av denne ignorante og menneskefiendtlige holdningen så skaper vi et lovverk med et svekket likeverd og menneskesyn.

Det bør være lik straff for voldtekt. Voldtekt er voldtekt. Uansett. Ved overfallsvoldtekter er det faktisk mulig å bruke flere paragrafer. Både slag, spark og annen vold er faktisk kriminelt og og kan straffes hver for seg. Om rettsvesenet faktisk gjør det er en annen sak.

Følg gjerne bloggen på Facebook

Andre relevante innlegg:

Bedreviternes offer

Et spørsmål om straff

Bevisets stilling

Tillit på offerbålet

Kortreiste fordommer er vår verste fiende

Å male om Guds bilde

april 20, 2014

Foreløpig er Marina (5) lykkelig uvitende. Uvitende om at faren hennes vil skjære opp underlivet og lemleste henne for livet.

De skjærer bort hele eller deler av kjønnsleppene og klitoris. Ofte uten bedøvelse og med sløve barberblader. I Egypt går 91 prosent av kvinnene gjennom denne umenneskelige behandlingen som skaper store smerter for resten av livet. Sexlivet blir et smertehelvete og alt gjøres i Guds navn.

Kjønnslemlestelse foregår i 27 land i Afrika og selv om det er ulovlig blir ikke lovene praktisert i stor grad. Og Egypt er det landet der flest kvinner blir skåret opp. De fleste er mellom sju og 14 år gamle. I hele verden er melom 125 og 140 millioner kvinner kjønnslemlestet.

Den delen av kroppen skaper lyst hos unge jenter. Det vil føre til at hun ligger med mange gutter, sier Marinas far.

Gud skapte mann og kvinne. Og alt annet også for den saks skyld. I hvert fall dersom man tror på den slags. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde. I den pakkeløsningen som ble mennesket ligger det også følelser og lyster. Behov, instinkter og vellyst. Sånn er det.

Hvem er disse menneskene som på død og liv vil endre det som Gud har skapt? Hvem er de som tror de er bedre enn Gud? Hva er det som gjør at mennesker vil endre på Guds bilde? Med hvilken rett skjender de selve skaperverket? Hva er det som gjør at noen mennesker føler de står over Gud og vil endre det han har skapt?

Det er meningen at kvinner skal ha kjønnslepper og klitoris. Gud ga dem det. Som en gave eller som en ekstra motivasjon til å formere seg. Det er meningen av vi skal ha instinkter, lyster og begjær. Hvorfor i all verden har Gud gitt oss disse følelsene? For at vi skal skjære dem bort? For at vi skal få anledning til å undertrykke og gi hverandre livslang smerte? Eller simpelthen fordi en eller annen uvitende gubbe vet så mye mer enn Gud?

Og det straffer seg. I Egypt er det mange menn som aldri får vite hva det vil si å leve i kjærlighet med alt det den fysiske delen av kjærlighetslivet har å tilby. Deres kvinner er avstumpede, ødelagte små sjeler som skriker av smerte hver gang mannen forsøker å presse lemmet gjennom den lille vonde åpningen som er igjen etter at de er ødelagt.

Og mennene som tror på dette er patetiske livredde mannslinger. Livredde for kvinnen. For kvinnekjønnet og kvinnens seksualitet. De skulle bare ha visst. For de må leve med skrikene og smertetrekningene i stedet for vellysten og kjærtegnene. Gråten i stedet for smilene.

Marinas far sier han må tenke over det før han bestemmer seg for hva som skal skje med datteren. La oss håpe han tar til fornuft.

Vil hindre at Marina blir omskåret

Livredd for kåte kvinner

Følg gjerne bloggen på Facebook.

Språket hensyntatt

januar 10, 2014

Blir man viktigere av å snakke i uforståelig passiv? Mange mener det.  Så for alle de som vil bli jurister, økonomer, ingeniører, politifolk eller leder i det private næringsliv; Her er første leksjon:

Det må foretas en iverksettelse av en gjennomgående prosess for å forestå en hensyntatt løsningsprosessuell penetrasjon av utfordringens problemstillinger.
Videre må det foretas en påpekning av faktiske forhold som isolert sett må utgjøre en fokusering og en pinpointing av virksomhetens potensielle posisjonelle betydning. Det er av vesentlig viktighet at iverksettelsen
ankommer i et tidspunkt som styrker og tar hensyn til samtlige prosessuelle virkningsmoduler.

Det kan ikke foretas en verbal ytring som understreker det vesentlige fokuspunktet i videre utvikling av de sekvensanalytiske makroperspektiver. Dersom man foretar en understrekning og stresser
forekomsten av fakta i denne eller kringliggende problemstillinger vil det åpenbare seg hvor man skal foreta en listlegging for å finne satsingspotensialet for øvrige markeder.

Det er viktig å foreta en analytisk tilnærming til de markedspotensielle endringene i konjunkturutsatte og fokuserte prosessuelt belastede segmenter på finansielle, teknologiske og økonomiske plattformer slik
at de alle kan oppnå en størst grav av funksjonell hensiktsmessighet på samtlige arenaer.

Det kan aldri foretas en for abnorm understrekning og klargjøring av graden av vesentlighet for å opprettholde det tyngdepunktet som
forventes av det prosessuelle aktivitetsnivået i selskapet. Strategisk sett er dette veldig lurt.
Til slutt, og i forkant av en iverksettelse av omgang tilhørende de sosiale segmentene, vil jeg foreta en oppsummert igangsettelse, samt en ferdigstillelse av en anmodning om å foreta de nødvendige strategiske hensyn for en fortsatt muliggjort prosess av den konstruktive og målbare aktivitetsmestringskompetansemål.

Godt nyttår og meget i sløyd.

Følg gjerne bloggen på Facebook

Bedreviternes offer

desember 2, 2013

På en sofa ligger det en 18- år gammel jente. Hun har nettopp blitt fornedret av en av sine venner. En hun hadde all grunn til å stole på har nettopp voldtatt henne. Men fornedrelsen skal bare fortsette.

Voldtekten skjedde på en fest. Jenta var beruset og lå på en sofa og ventet på å bli hentet. Hun sovnet og våknet ved at vennen kledde av henne. Lammet av frykt og alkohol klarte hun ikke å gjøre motstand.

– Jeg var livredd, fortalte 18-åringen under sitt vitnemål

Vennen tilsto senere alt sammen. La seg helt flat, både for politiet og i rettsalen. Han trakk senere også anken.

Men lidelsen til jenta stopper ikke der. For etter at rettsaken er over, er det bedreviterne sin tur. For uansett hvor hard retten er mot voldtektsforbrytere er det offeret som dømmes. For i ettertid ble jentas telefon og epost angrepet av dem. De selvoppnevnte legdommere som beskylder henne for å lyve om det hun har vært utsatt for, for å oppreisingspengenes skyld. Gjerningsmannen ble dømt til å betale en anseelig sum i oppreisning. «Hun burde ha slått seg løs» mener en annen.

Det er uvisst hvem disse menneskene er. Det er også uvisst hva slags bakgrunn de har og om de var tilstede under festen der voldtekten fant sted. Men det som er visst er at de som gjør dette ikke akkurat bidrar hverken til å lindre smerten eller å forhindre at slike ting skjer igjen.

Norge nasjonen er bredfull av bedrevitere. Mennesker som trer sin arroganse ned over hodet på oss. Slenger med lettvinte påstander og kortreist tankegods. Uttaler seg skråsikkert om ting de ikke har mulighet til å vite noe om. Det verste er ikke stupiditeten og skråsikkerheten, det verste er at de ikke tenker over hva slags konsekvenser det får for de som allerede ligger nede. Sms og internett har gjort det letter å komme med hatytringer og onde meldinger. Det har gjort det lettere å vise for all verden hvor mange kortenkte og hensynsløse mennesker som bebor dette landet.

Jeg vet det finnes kvinner som har løyet om voldtekter. Det er alvorlig. Men disse kvinnenes dumskap må aldri gå ut over de som virkelig har blitt utsatt for dette. I denne saken foreligger det faktisk en uforbeholden tilståelse. Da bør bedreviterne holde kjeft.

Voldtekt er ikke bare en seksuell krenkelse. Det handler om å rive sjelen ut av et menneske gjennom underlivet. Hverken jeg eller andre mennesker som ikke har vært utsatt for noe sånt er i nærheten av å vite noe om hvordan det føles. Da bør vi gi disse ofrene vår omtanke, kjærlighet og empati, i stedet for ondskap, dumskap og hensynsløshet.

Følg gjerne bloggen på Facebook