Archive for the ‘Språk’ category

Ytre etter evne

mai 27, 2015

Jeg åpner gjerne mine foredrag om kommunikasjon med å spørre hvem i salen som kommuniserer. Alle rekker opp hånden. De fleste tar feil.

De aller fleste utstøter lyder og signaler med det håp at en eller annen mottaker skjønner hva de ønsker å ytre. Mange blir misforstått. Spesielt når de ytrer seg skriftlig. Gjerne på nett. Simpelthent fordi de ikke har ytringsevne. Eller ikke bruker den.
I den antikke verden var retorikk og veltalenhet pensum på skolen helt fra barna var små. I den moderne tid er læreren storfornøyd dersom eleven kan lire av seg noe utenat. Resultatet skriker mot oss på internett hver eneste dag. I beste fall er det usammenhengende, kortreist tankegods i debattspaltene. Påstander og ytringer som ikke er i nærheten av å kunne kalles et argument. I beste fall skrevet i affekt, i værste fall i rus. i hvert fall ser det slik ut noen ganger. De værste tilfellene er hatmeldinger som kan såre og skade.

Jeg tåler en god, frisk debatt. Jeg mener det er viktig for samfunnet å delta i debatten. Det er også viktig å vise engasjemenet, uenighet og motsetninger. Kontroversielle ytringer må kunne tåle hard medfart. Så lenge det er saken som anrgipes og angrepet er godt bygget opp mener jeg vi må kunne tåle ganske mye. Så lenge man griper saken og ikke ytreren.

Harmen er sjelden det gode argumentets venn.

Denne grensen synes å bli mer og mer hvisket ut. Det er lett å ta til hatytringer, personkarakteristikker og trusler. Det er altfor lett å la primalhylet og de primitive følelsene få spillerom. Harmen er sjelden det gode argumentets venn.
Ytringsfrihet er som en hammer. Du kan velge å bygge noe fint, eller slå noen i hodet med hammeren. Men først må du lære å bruke den. De aller fleste foreldre med verktøy i huset lærer ungene det. De vurdere om barnet er modent nok til å bruke diverse verktøy. for de aller fleste verktøy er også utmerkede våpen. Og det er vitig å lære barna forskjellen.

Når jeg leser at en 12- åring blir drapstruet på nettet  ser jeg at det er mange hammere i omløp men svært få som har lært å bruke dem riktig. Sånn er det med ord også. Ord er kommunikasjonsverktøy. Og det må vi lære å bruke. Lære å kommunisere. Før vi innser det som samfunn og som foreldre, vil vi forsette å bade i drittmeldinger, skvalderet og truslene fra stakkars mennesker som er kommunikasjonsmessige analfabeter. For å  kunne skrive og lese gir ikke nødvendigvis ytringsevne. Å vite hvordan du skal sette sammen bosktaver gir deg ikke atuomatisk innsikt i hvordan ordene virker, eller hva sammensettningen av de betyr. DEt må læres. Kommunikasjon er som hammeren. Farlig dersom den ikke brukes riktig. Ytringsevnen kommer ikke av seg selv. Den må læres.
Ordet er det sterkeste verktøyet i verden. Bruk det til å bygge noe fint. Eller hold kjeft!

Følg gjerne bloggen på Facebook

Språket hensyntatt

januar 10, 2014

Blir man viktigere av å snakke i uforståelig passiv? Mange mener det.  Så for alle de som vil bli jurister, økonomer, ingeniører, politifolk eller leder i det private næringsliv; Her er første leksjon:

Det må foretas en iverksettelse av en gjennomgående prosess for å forestå en hensyntatt løsningsprosessuell penetrasjon av utfordringens problemstillinger.
Videre må det foretas en påpekning av faktiske forhold som isolert sett må utgjøre en fokusering og en pinpointing av virksomhetens potensielle posisjonelle betydning. Det er av vesentlig viktighet at iverksettelsen
ankommer i et tidspunkt som styrker og tar hensyn til samtlige prosessuelle virkningsmoduler.

Det kan ikke foretas en verbal ytring som understreker det vesentlige fokuspunktet i videre utvikling av de sekvensanalytiske makroperspektiver. Dersom man foretar en understrekning og stresser
forekomsten av fakta i denne eller kringliggende problemstillinger vil det åpenbare seg hvor man skal foreta en listlegging for å finne satsingspotensialet for øvrige markeder.

Det er viktig å foreta en analytisk tilnærming til de markedspotensielle endringene i konjunkturutsatte og fokuserte prosessuelt belastede segmenter på finansielle, teknologiske og økonomiske plattformer slik
at de alle kan oppnå en størst grav av funksjonell hensiktsmessighet på samtlige arenaer.

Det kan aldri foretas en for abnorm understrekning og klargjøring av graden av vesentlighet for å opprettholde det tyngdepunktet som
forventes av det prosessuelle aktivitetsnivået i selskapet. Strategisk sett er dette veldig lurt.
Til slutt, og i forkant av en iverksettelse av omgang tilhørende de sosiale segmentene, vil jeg foreta en oppsummert igangsettelse, samt en ferdigstillelse av en anmodning om å foreta de nødvendige strategiske hensyn for en fortsatt muliggjort prosess av den konstruktive og målbare aktivitetsmestringskompetansemål.

Godt nyttår og meget i sløyd.

Følg gjerne bloggen på Facebook

Norsk Please!

mars 25, 2010

Norge nasjonen er et land fullt av mindreverighetskomplekser. Og som med de fleste andre komplekser folk måtte finne på å dyrke går også dette  ut over noe. Og det norske mindreverdighetskomplekset har mange ofre.

En av de mest skadeskutte ofrene er det norske språket. Selve signaturen på at vi er noe som muligens ligner på en kulturell stat ligger i en blodpøl som bare blir større og større. Språket vårt dør en sakte død.

Og det er ikke våre nye landsmenn som forårsaker dette. Slangutrykkene og låneordene som blandes inn i språket vårt kommer ikke fra Urdu, somalisk eller serbo-kroatisk. For infiseringen kommer fra en nasjon med om mulig enda større mindreverdighetskompleks enn den norske. Det landet i verden som påvirker det meste av vestlig kultur.

Da jeg spilte i band fikk vi ofte skritflige avtaler fra arrangøren.  Litt nede på arket sto det gjerne et utrykk på et kjent språk: «Get in». Det beskriver når bandet kan møte opp. På neste linje; et nytt tidspunkt samt utrykket «Load in». Det betyr at vi kunne begynne å bære. Etter bæringen med den tilhørende kiropraktiske tilstanden var det «soundcheck», «backstage», og «onstage». På scenen var det» backline», «PA», «amper» og «mikes». Når avtalen kom ble den aldri underskrevet, men «signa», eller «saina» på dårlig norsk.

Jeg innrømmer det. Jeg har krydra språket mitt med amerikanske utrykk som en panisk campingvogneier bruker grillkrydderet.  Jeg har både «vaipa» og» tuna», og ikke minst vært «annoyed» på mye av det » kidsa» driver med. Spesielt etter at jeg fylte 25.  Vendepunktet eller «the point of no return» kom etter at internettspråket kom.

Det var ikke «downloads» eller «link» som startet magesyreproduksjonen. Heller ikke «Site» eller «Email». Det var da folk begynte å bruke utrykket «dot» . Når voksne kvinner og menn sier «dot» og «at» med tyngde på nettopp «dot» i den tro at de sier noe meningsfullt og eksistensiellt skjønte jeg at vi var på vei utfor stupet.  Når alle fjernsynsreklamer avsluttet med at en dyp, alvorlig stemme sier «DOT», minner det meg på alle de andre amerikanske utrykkene vi blander inn i språket. Utrykk mange av oss er milevis unna å forstå. Det verste er at det ikke akkurat er det beste av det amerkanske språket vi adopterer ukritisk.

Forstå meg rett. Det er ikke amerikanerne jeg er ute etter. Det er nordmenns håpløse og ukritiske bruk av amerkanske ord og utrykk. Vi bruker det så mye at vi har begynt å tenke på amerikansk. Mange nordmenn er skeptiske til innvandrere fra fjerne land. Skeptisk til det som er fremmed. Noen er redd for at de skal ta over landet og kulturen vår. Men det som virkelig spiser opp det som måtte være igjen av Sondre Nordheims lusekofte er vi ikke redde for. Det tar vi i mot med åpne armer og stemmebånd.

Visste dere foresten at Norge er et av de få landene som har et eget ord for TV? Ordet fjernsyn høres muligens gammeldags ut, men står i særstilling. Når riksantikvaren greier å frede en utedass en eller annen greve gjorde sitt fornødne på bør vi kunne greie å ta vare på dette gamle hedersordet.

Så jeg fortsetter å skrive epost med alfakrøll og setter foreløpig punktum.