Posted tagged ‘Dyrevern’

Kapital for enhver pris

februar 13, 2017

Det er ikke greit å være rovdyr for tiden. I hvert fall hvis Høyrepolitikeren Laila Davidsen får det som hun vil.

ulv

Stortingsrepresentant Laila Davidsen foreslår nemlig å skyte alle rovdyr i Norge. Argumentet hun bruker for er klassisk Høyre. Nærmest en parodi på Høyrepolitikk.

Jeg mener vi ikke trenger dem, og er generelt opptatt av at vi må ivareta næringsinteressene. Rovdyrene gir oss ingen verdiskaping, sier hun til Dagbladet

Det står ingenting i artikkelen om dette er Høyres offisielle politikk. Men det er ikke første gang politikere omfavner Lettvintland, ei heller første gang en politiker fra Høyresiden måler alt i kroner og øre.

Hvordan kan et presumtivt sivilisert menneske måle liv opp mot penger? Hvorfor er det næringsinteresser og kapital som synes å være det viktigste i alle sammenhenger? Dersom man skulle fjerne alt og alle som ikke bidrar til økonomisk verdiskapning slik Davidsen ser det er det svært mange som får problemer i en Høyre-hverdag. For det er ikke bare rovdyrene som driter i Høyres verdiskapning.

Det er ikke vanskelig å forstå at noen er redd for ulven. Ikke fordi det nødvendigvis er noe grunn til å være det, men det er forståelig at mennesker som bor i nærheten av ulv er skeptiske til den. Det er også forståelig at sauebonden på Hurum som jeg var i kontakt med for en tid tilbake er lei av at gaupa går helt inntil låven hans for å forsyne seg av sauene.

Men det er noen mil mellom leie bønder og redde mennesker til Laila Davidsens argument. Det er et stykke fra regulering av bestand til utryddelse.

For det er valg snart. Og Høyre-siden trenger sårt noen gode, bråkete argumenter for at folk skal stemme blått. Og da er frykten god å ha. For det er mye å være redd for. Hvis man ikke er redd for muslimer så har man alltid ulven, jerven og gaupa. Og når Fabian Stang stiller opp i pressen og støtter de som er redde for ulven skjønner vi hvilken vei dette tar.

For det er lettere å rive ned velferdsordninger når folk er redde. Da synes det ikke så godt. Det er lettere å privatisere helse- Norge eller slå sammen kommuner når folk har ulven å tenke på.  Det er mye raskere å selge ut AS Norge når folk har andre ting å bry seg med. Eller å gjøre det enda vanskeligere for folk å utdanne seg i et stadig sterkere karakterstyrt utdanningssystem Det er mer effektivt å ta midler fra svake grupper å gi dem til de som har nok fra før hvis folk er redde for noen annet. Slik de gjorde det ved sist stortingsvalg. Men da var det flyktningene vi skulle være redde for.

 

Tortur som underholdning

mars 13, 2015

Griser pines i hel for åpent kamera. Slik blir det seertall og klikk av. I hvert fall for TV Norge.

Jeg er ikke prinsipielt i mot jakt. Så lenge den foregår i ordnede, seriøse former og gjøres på en human måte er jakt helt greit. Mitt kosthold er dessuten langt unna det vegetariske.

Men jeg reagerer når dyr lider. Når de tortureres og plages av egoistiske mennesker, for sin egen og andres underholdnings skyld. Dyr fortjener respekt som levende vesener, ikke reduseres til objekter som kun er til for «kicket» til enkeltmennesker.

I et av programmene til TV Norge blir et villsvin først revet i fillebiter før det så blir drept med kniv. Men ta det helt med ro. Grisen lider ikke. Ikke veldig mye i hvert fall. For det har to lokale «eksperter» uttalt. Det får også støtte av TV Norges ledelse. Så da er vel alt ok?

Når et dyr blir revet opp av hunder så skjer ikke det uten betydelig smerte. Det hjelper ikke hva amerikanske eksperter sier. Alle med et normalt nervesystem skjønner at dette er styggvondt. Å få en kniv kjørt inn i kroppen er heller ikke spesielt smertefritt. At TV Norge fremdeles hevder dette er å undervurdere seeren.

To unge kvinner fra Norge er hovedpersoner i en fjernsynsserie som handler om jakt av den ekstreme sorten. De to jaktentusiastene reiser i serien til USA og får være med på forskjellige jaktformer, noen av dem ulovlige i Norge.

Jeg kjenner ikke disse to kvinnene. Så dette innlegget må ikke forstås som et personangrep. Som sagt er det heller ikke et angrep på jakt generelt.

Dette er imidlertid et angrep på TV Norges redaksjonelle valg. For dette er ikke en dokumentar hvor et kamerateam føler kvinnene. Dett er et program som er gjort på initiativ av fjernsynskanalen. Kvinnene følger et opplegg som fjernsynskanalen har laget. TV Norges ledelse har helt rett når de sier at dette er deres ansvar. For en kringkaster har også plikt til å ta etiske valg på vegne av seg selv og seeren.

Jakten på klikk og seere har gjort at fjernsynskanaler og media generelt har måttet tenke nytt. Det i seg selv er ikke negativt. Alle bransjer har godt av å tenkte nytt. Men det etiske og moralske bør følge med på lasset til den nye virkeligheten. Det er ikke alltid tilfelle.

Dersom griser må pines i hel for at TV Norge skal kunne karre til seg nok seere for å betale regningene sine har enkelte deler av norsk media nådd et nytt lavmål. Det er dessverre ikke det første.

Følg gjerne bloggen på Facebook

Boikott dyrehagene!

november 19, 2013

De er søte og pelskledde og tjener som underholdning for nasjonens småbarnsfamilier. Men dersom de ikke underholder nok må de dø.

kenguru2

Dette er virkeligheten i Norges største Dyrepark i Kristiansand. For geparder er  muligens mer populært enn kenguruer. Og derfor måtte alle kenguruene bøte med livet.

– Å slutte med kenguruer har vært en del av våre langtidsplaner. Vi forsøkte ganske lenge å få noen andre parker til å overta dem. Men det lyktes ikke, sier faglig ansvarlig for dyrene i parken, Rolf Arne Ølberg til Fvn.no.

I våres var jeg nødt til å ta livet av hunden min.  Archie var ti år gammel, hadde prolaps og kunne ikke gå på bakbeina. Det sammen med mange andre plager var det som fikk vektskåla til å tippe. En avgjørelse jeg var nødt til å ta, i kjærlighet til en personlighet som betyr mye for meg.  En avgjørelse alle dyreeiere må være forberedt på å ta.

Men avlivelse på grunn av plassmangel er i beste fall en syltynn grunn.  Jeg vil kalle det moralsk forkastelig.  Dyr er faktisk individer og personligheter.

Ingen av kenguruene i Kristiansand har bedt om å komme dit. Jeg tviler på at noen av dem er spesielt opptatte av kaptein Sabeltann eller bløte konsonanter.  Kenguruer er ikke skapt for hverken bur eller innhegninger. Men å forklare dette til dyreparkeiere er som å forklare femtegradslikninger på sanskrit til en sveiseblind orangutang.

Jeg legger ikke skjul på at jeg er over gjennomsnittlig skeptisk til dyreparker. Det er noe kynisk og kaldt over dem. Noe fortvilet å se i øynene på dyrene som vandrer rundt i innhengninger. Uansett hvor flotte eller påkostede de er står frustrasjonen og lengselen til frihet å lese i de tomme blikkene dyrene sender oss. Selv om dyret er aldri så mye født i fangenskap er ingen dyr skapt til å leve sånn.

For en tid tilbake ble bjørneungene i Bjørneparken i Flå kommune tatt livet av etter sesongslutt. Argumentet var det samme. Plass- og ressursmangel. Når et menneske er overtallig blir de sagt opp. Når et dyr er overtallig blir det skutt.

Et dyr som er friskt bør ikke avlives. I hvert fall ikke når argumentet er plassbehov eller økonomiske årsaker. Det er respektløst, både mot dyret det gjelder og livet for øvrig.  Så lenge dyret er friskt er avliving en altfor enkel og kynisk løsning.

Jeg må innrømme jeg har vært i dyreparker. Sist gang var i Bjørneparken. Det er absolutt siste gangen. Jeg vil med dette oppfordre alle mine lesere og andre for øvrig til å boikotte dyreparkene. Dyr er ikke skapt til å bli sperret inne til vår forlystelse. De er heller ikke skapt for å underkaste seg menneskets egoistiske motiver til å bestemme over liv og død.

Følg Finn Hjalmars blogg på Facebook

Brennende okser

november 11, 2013

Ferdinand er redd. Reddere enn han noen gang har vært. Om et øyeblikk vil mennesker tvinge hodet hans ned og tenne på de store hornene hans. Og denne gangen hjelper det lite å lukte på blomstene. Tyren Ferdinand skal dø i landsbyen Medinaceli nordøst for Madrid, men før det skal han tortureres til glede for menneskene som bor der.

Foto: http://www.weeac.com

Ferdinand er en okse og hornene hans er ikke skapt for å brennes. Kroppen hans er heller ikke skapt for å tortureres, plages og drepes for underholdningens skyld.

Toro Jubilo-f estivalen har lange tradisjoner i et land som er nettopp fylt med lange tradisjoner. Noen av dem gode og viktige, andre er bare utrykk for det aller verste i mennesker. Det tjener kun som eksempel på hvor pervertert mennesket har blitt.

For de spanske folkevalgte har slått retrett og opphevet forbudet mot tyrefekting. De mener den blodige tradisjonen er en del av den spanske kulturarven.  De ønsker til og med tyrefekting inn på UNESCOS verdensarvliste.

Det er uklart hvor tyrefekting egentlig kommer fra, eller når den startet. Noen mener tradisjonen ble innført av den romerske keiseren Claudius (41-53 e. Kr.) da han i en kort periode forbød gladiatorkamper, men påstanden er ikke tilstrekkelig forankret i kildene.

Tyrefekting gjøres i Spania, Portugal , Frankrike, Mexico, Colombia, Peru. Venezuela og Ecuador.

Tyrefekting er en lang ferd for tyren. Ferden handler om plaging og tortur, før den møter sin død i enden av et sverd.

Både før og under forestillingen blir dyrene svekket og torturert for å gjøre dem lettere å drepe. Mange blir dopet, de får ikke vann og holdes i mørke. Noen får lakserolje og bensin smurt inn i øyene. De blir slått over nyrene, harpuneres og kan få pigger stukket inn i testiklene. De av oss som er menn bør kjenne litt på de ordene. Når de jages ut i ringen er de forvirret og blendet av lyset. Sinte av smertene gir de inntrykk av å være “fyrige” okser.

Den neste torturen foregår i full offentlighet. Først stikkes de i nakken med lange lanser av pikadorer til hest. Så kommer banderillas og planter spyd med mothaker i oksen. Til slutt forsøker matadoren å drepe oksen med sverd. Dette går sjelden på første forsøk og sverdet går innom flere indre organer mens blodet fosser ut av munnen.

Når oksen er død etter en lang og pinefull ferd hylles matadoren. Mens han mottar en modig manns hyllest er det i virkeligheten en eksponent for menneskelig feighet og skam som står der i midten av en blodrød arena.

Kultur og tradisjoner er viktig. Å ta vare på Norges stavkirker er en vesentlig og viktig del av vårt kulturvern. Så også de spanske og portugisiske tradisjoner. Men dersom individer må dø for å ivareta tradisjonene, er ikke de tradisjonene verdt å ta vare på.

Ferdinand ba ikke om å få være med på tyrefekting. Han ba ikke om å få kjempe en håpløs kamp på liv og død mens perverse mennesker jubler. Han ba i grunnen ikke om så mye. Han ville vært fornøyd med litt gress, en villig ku i ny og ne og kanskje en blomst eller to. Jeg håper han og de 250 000 andre kameratene hans som blir drept hvert år finner blomstene sine på et sted de ikke blir utsatt for det livet menneskene tilbyr dem.

NOAHS sider om tyrefekting

Stop Toro Jubilo festival

Følg bloggen på Facebook

Jubileum for lidelse

oktober 19, 2013

De kan svømme 30 meter under vann. Selv om de har korte bein er de ypperlige klatrere. De er skapt til et liv med stor aktivitet i frihet. Men mange minker kan ikke klatre, eller svømme. Det er langt fra det lille, kalde metallburet til nærmeste vann eller tre.

Image

Blåreven har tjukk pels og trives på åpne vidder. Et revir for dette dyret kan være opptil 8 000 000 og 60 000 000 dekar, langt større enn det a4- arket pelsdyrbonden tilbyr for dyrene sine.

For den blåreven som finnes i Norge, får aldri se de store slettene. Den får aldri gå på jakt, parre seg eller løpe over store områder. De lever hele livet i bittesmå bur. Noen av dem har bare et blødende kjøttsår der halen skulle vært. Andre går rundt på tre labber. Frustrerte, torturerte og traumatiserte individer som kun lever for å tilfredsstille egoistisk forfengelighet av verste sort. Mennesker som knapt kan vente med å slite pelsen av det lille energiske dyret og kle det på seg. Forfengelige kvinner og menn som dekker kroppen med lidelse, tortur, frustrasjon og en langsom død.

Image

Mink ble innført til Norge i 1927, da den første minkfarmen ble startet i Norge. Siden den gang har farmene blitt flere og større. I dag eksporterer Norge over 98 prosent av pelsen til utlandet. Spesielt til Asia. Vi eksporterer lidelse og traumer over en hel verden. Pelsdyrbonden synes det er greit å plage dyr, så lenge det er etterspørsel etter pelsen. Det er også stor etterspørsel etter våpen i verden, uten at det forsvarer å drepe med skytevåpen. Narkotika er det også enorm etterspørsel etter, uten at vi ser at norske gårde planter opium eller cannabisplanter av den grunn.

ImageDet er forskjell på dyr og mennesker ville noen hevde. De har rett. Dyr bærer ikke andres pels for å være forfengelige. Dyr dreper ikke andre dyr fordi de er egoistiske eller grådige. Dyr bærer ikke pels av forfengelighet. Og mennesker skulle vite bedre. Det gjør vi ikke.

Men dyr har det samme nervesystemet som mennesker. De føler smerte, frustrasjon og traumer. De er som mennesket ikke skapt til å bli sperret inne.

For over 10 år siden lovet Stortinget en endelig avvikling av pelsdyrnæringen dersom forholdene ikke ble vesentlig bedre for dyrene. 10 år er gått og lite eller ingenting har skjedd. I Norge snakkes det om en avvikling som vil være mest mulig smertefritt for de som driver farmene. Og i mellomtiden lider dyrene. Høyre som sitter i regjering nå har tidligere uttalt at de ikke vil forby pelsdyrnæringen over natten. De argumenterer at dyrehold er en viktig del av vårt samfunn og vår kultur. Dyrehold er en ting. Dyreplageri er noe annet. Og i mellomtiden lider dyrene.

Da vi var jegere og samlere trengte vi dyrenes pels for å overleve. Da jaktet vi på dyrene ute i naturen, der dyrene lever som de skal. I dag trenger vi ikke pels for å holde oss varme. Vi trenger ikke å drepe dyr for å overleve kalde dager.

NOAH for dyrs rettigheter har arrangert fakkeltog mot pelsdyrnæringen i 10 år. 9 november er datoen i år. Jeg vil oppfordre mine lesere til å stille opp for de som ikke kan si fra selv. 9. november arrangeres fakkeltoget for 10. gangen. Jeg skulle ønske det ble det aller siste. Jeg er redd det ikke er det.

Image

Følg bloggen på Facebook.

Noahs hjemmeside mot pels

Andre blogginlegg mot pelsdyrnæringen

Holder seg varm med lidelse

Jåleriets offer

Offer på luksusens alter

Velferd på menneskets premisser

februar 5, 2013

Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum har pålagt Mattilsynet å gå inn for Sirkuselefanter. Med det støtter han en  lang tradisjon med lidelse og tortur.

Tortur, smerte og lidelse gjort til underholdning og økonomi. (Foto: http://www.sirkus.info/)

Tortur, smerte og lidelse gjort til underholdning og økonomi. (Foto: http://www.sirkus.info/)

Lyset dempes i det store teltet. Akrobatene har vist deg ting som nesten er umulig for en menneskelig fysikk å gjennomføre. Den heseblesende musikken har fylt teltet mens klovnene underholder. Stemningen er god i lukta av popkorn og sagmugg. Elefanten, selve hovedattraksjonen ledes inn til lyden av begeistring og sure trompeter og publikum stirrer på mange kilos lidelse, tortur og smerte. For det er det du ser, du som kjøpt billett til sirkuset.

Senterpartiet er definitivt ikke verdens mest dyrevennlige parti. Med Sandra Borch utspill om å skyte alt som er av ulv, tidligere i år, det samme partiets støtte til den systematiske dyreplagingen pelsdyrnæringen driver med, føyer det seg inn i rekken av eksempler på et parti som har bare minimalt med respekt for liv andre enn mennesket og menneskets trang til å tjene penger på dyras elendighet.

– De fleste elefantene som er i sirkus i Europa i dag, er ikke født i fangenskap. De er fanget som unge, og temmet på en måte som vi ikke mener er forsvarlig, sier Torunn Knævelsrud, seksjonssjef for dyrevelferd og fiskehelse i Mattilsynet til NTB.

En elefant som skal brukes av menneskene, fanges inn når de er svært unge. Så blir de torturert, slått og holdt våkne i over en uke for å få dem til å glemme moren og familien sin. Elefanter er ekstremt sosiale vesener som lever sammen i familieflokker. Denne praksisen vender Senterpartiet det døve øret til og med det støtter de at praksisen fortsetter. Alle som besøker sirkus er med å støtte denne brutale praksisen.

Er det naturlig for et dyr som skal vandre mange hundre kilometer om dagen å gjøre kunstner i et trangt sirkustelt? Er det naturlig for det samme dyret å bli satt på bås og fraktet rundt i trange biler?

I et nytt forslag til forskrift står det blant annet at fire elefanter kan holdes på et areal på 10 x 20 meter, og at det som omtales som «miljøberikelser», som mulighet til å få vann på kroppen eller jord under føttene, bare skal finne sted dersom det er praktisk mulig. Kun to timer daglig skal elefanter kunne ha tilgang til uteområde. Har Vedum i det hele tatt sett en elefant?  Det tror jeg faktisk han har. Og det i seg selv er skremmende.

På tross av at alle fagetatene går i mot å tillate elefanter på sirkus presser landbruksministeren gjennom dette. I beste fall et arrogant overtramp av en statsråd som er ute av stand til å høre på andre enn seg selv.

– Det er skammelig at én mann – landbruksministeren – skal ha makt til å gå imot alle faglige råd på denne måten, sier veterinær Siri Martinsen i NOAH., som mener ansvaret for dyrevelferden må flyttes til et annet departement.

For å drive et sirkus økonomisk forsvarlig er det nødvendig med elefanter i manesjen. Det er i hvert fall det bransjen selv sier. Jeg tror faktisk det første sirkuset som lar være å ha elefanter og viel dyr i manesjen vil få større publikum enn noensinne. Det er ikke første gangen hensynet til dyrevelferden vektes opp mot de økonomiske hensynene. Og det er heller ikke første gangen Senterpartiet lar pengene rå på bekostning av dyrs liv, velferd og smerte.

Det er et skammelig paradoks at Vedum som representerer et parti som til de grader godtar at dyr blir mishandlet, drept og torturert skal ha ansvar for Dyrevelferden i Norge.

Følg gjerne bloggen på Facebook. Her legger jeg ut debatter on innlegg som ikke får plass her.

Noahs kampanje mot bruk av elefanter i sirkus

 

Fengslet til skue

januar 12, 2013

Det er de færreste av oss som ville lagt søndagsutflukten tl Ila landsfengsel. Å gå rundt og se på mennesker som er låst inne er ikke veldig underholdende. Men en elefant på vann og brød er noe ganske annet.

Elefanten Mali. (Foto Peta)

Elefanten Mali. (Foto Peta)

Det sitter elefanter i fengsel over hele verden. Men i motsetning til mordere, ransmenn og  svindlere er ikke elefantene skyldige i noe som helst. De er der kun for at vi, menneskene skal ha noe å se på. Og for det må de lide . Alle sammen.

Elefanter er ikke skapt til å sperres inne. De er konstruert til å vandre over store områder, på fruktbare savanner med vann og planter. De lever i flokker hvor de fleste er i familie med hverandre. De er ikke konstruert tl å gå på betonggulv og kikke ut gjennom gitre.

Mali lever i zoologisk hage i Manila. Hun er den eneste elefanten der. Mens hennes artsfrender bor i områder hvor de kan dekke 80 kilometer om dagen har hun 0,055 kvadratkilometer å boltre seg på. Den boltringen synes jeg synd på. Peta forsøker å få elefanten flyttet til et reservat i Thailand men eierne nekter å gi fra seg elefanten. Selv forsøket på å kjøpe elefanten har mislyktes.

For mange år siden var jeg i en zoologisk hage i Danmark. En giraff var sperret inne i en liten betonginhegning. Det eneste treet som sto i midten var for lengst gnagd i stykker. Giraffen så ut som den hadde gitt opp. Jeg så mange dyr i små bur. Løver, tigre og apekatter. Noen av dem nervøse og frustrerte, andre helt apatiske. Men gjestene i parken syntes det var strålende. Det var aller siste gangen jeg satte mine bein i en dyrepark.

Vi er vant til å ha dyr i fangenskap. Romerne handlet med eksotiske dyr og hadde dem både til skue og for underholdning i sine blodige arenaer. Den første dyrehage anlagt etter vitenskapelig plan er Jardin des Plantes i Paris, grunnlagt 1793. London fikk sin berømte dyrehage 1828, Antwerpen 1843, Berlin 1844, København 1859. Samlinger med levende dyr for undeholdingens skyld. De har blit en del av den menneskelige kultur. Det verste for dyrene er alle barnevognene vi ser i dyreparken. Det verste er at vi fortsetter å lære opp ungene våre at dyr aller helst skal være i bur.

Vi tror vi ser på lodne, flotte pelser og eksotiske fremmmede skaptninger. Det vi egentlig ser på er lidelse, frustrasjon og en langsom død. Vi ser på skapninger som sitter i fengsel, uskyldig dømt til et liv hvor trøstesløsheten er det de kjenner best. Enten de vil eller ikke. En tilværelse blottet for mening annet enn å være til skue.

Hver eneste krone vi legger igjen i bilettlukene i dyrehagene støtter systemet som fengsler dyr. Som tar dem ut av sitt naturlige liv og fengsler dem. Det bør vi slutte med,

Tenk på dette hver gang du får lyst til å ta med deg ungene dine for å se dyrene. Da bidrar du til å opprettholde lidelsen, frustrasjonen og trøstesløsheten hos de stakkars vesnene. Og kanskje vi kan bevisstgjøre våre barn og barnebarn til å ta vare på dyrene litt bedre enn vi har klart.

Ingen dyr er skapt til å være i bur. De er ikke skapt til å være utelukkende til skue for mensker. I dag er dyrehagedyr et av mange eksempler på menneskelig selvgodhet og mangel må hensyn og empati. Det synes jeg ikke vi skal ha på osss så mye lenger.

Jeg synes vi skal begynne med elefanten Mali. Gå inn på hjemmesiden til Peta og engasjer deg. Barnabarna dine vil takke deg.

Følg gjerne bloggen på Facebook. Der legger jeg også ut innlegg og debatter som ikke får plass her