Posted tagged ‘egoisme’

Boikott dyrehagene!

november 19, 2013

De er søte og pelskledde og tjener som underholdning for nasjonens småbarnsfamilier. Men dersom de ikke underholder nok må de dø.

kenguru2

Dette er virkeligheten i Norges største Dyrepark i Kristiansand. For geparder er  muligens mer populært enn kenguruer. Og derfor måtte alle kenguruene bøte med livet.

– Å slutte med kenguruer har vært en del av våre langtidsplaner. Vi forsøkte ganske lenge å få noen andre parker til å overta dem. Men det lyktes ikke, sier faglig ansvarlig for dyrene i parken, Rolf Arne Ølberg til Fvn.no.

I våres var jeg nødt til å ta livet av hunden min.  Archie var ti år gammel, hadde prolaps og kunne ikke gå på bakbeina. Det sammen med mange andre plager var det som fikk vektskåla til å tippe. En avgjørelse jeg var nødt til å ta, i kjærlighet til en personlighet som betyr mye for meg.  En avgjørelse alle dyreeiere må være forberedt på å ta.

Men avlivelse på grunn av plassmangel er i beste fall en syltynn grunn.  Jeg vil kalle det moralsk forkastelig.  Dyr er faktisk individer og personligheter.

Ingen av kenguruene i Kristiansand har bedt om å komme dit. Jeg tviler på at noen av dem er spesielt opptatte av kaptein Sabeltann eller bløte konsonanter.  Kenguruer er ikke skapt for hverken bur eller innhegninger. Men å forklare dette til dyreparkeiere er som å forklare femtegradslikninger på sanskrit til en sveiseblind orangutang.

Jeg legger ikke skjul på at jeg er over gjennomsnittlig skeptisk til dyreparker. Det er noe kynisk og kaldt over dem. Noe fortvilet å se i øynene på dyrene som vandrer rundt i innhengninger. Uansett hvor flotte eller påkostede de er står frustrasjonen og lengselen til frihet å lese i de tomme blikkene dyrene sender oss. Selv om dyret er aldri så mye født i fangenskap er ingen dyr skapt til å leve sånn.

For en tid tilbake ble bjørneungene i Bjørneparken i Flå kommune tatt livet av etter sesongslutt. Argumentet var det samme. Plass- og ressursmangel. Når et menneske er overtallig blir de sagt opp. Når et dyr er overtallig blir det skutt.

Et dyr som er friskt bør ikke avlives. I hvert fall ikke når argumentet er plassbehov eller økonomiske årsaker. Det er respektløst, både mot dyret det gjelder og livet for øvrig.  Så lenge dyret er friskt er avliving en altfor enkel og kynisk løsning.

Jeg må innrømme jeg har vært i dyreparker. Sist gang var i Bjørneparken. Det er absolutt siste gangen. Jeg vil med dette oppfordre alle mine lesere og andre for øvrig til å boikotte dyreparkene. Dyr er ikke skapt til å bli sperret inne til vår forlystelse. De er heller ikke skapt for å underkaste seg menneskets egoistiske motiver til å bestemme over liv og død.

Følg Finn Hjalmars blogg på Facebook

Advertisements

Jubileum for lidelse

oktober 19, 2013

De kan svømme 30 meter under vann. Selv om de har korte bein er de ypperlige klatrere. De er skapt til et liv med stor aktivitet i frihet. Men mange minker kan ikke klatre, eller svømme. Det er langt fra det lille, kalde metallburet til nærmeste vann eller tre.

Image

Blåreven har tjukk pels og trives på åpne vidder. Et revir for dette dyret kan være opptil 8 000 000 og 60 000 000 dekar, langt større enn det a4- arket pelsdyrbonden tilbyr for dyrene sine.

For den blåreven som finnes i Norge, får aldri se de store slettene. Den får aldri gå på jakt, parre seg eller løpe over store områder. De lever hele livet i bittesmå bur. Noen av dem har bare et blødende kjøttsår der halen skulle vært. Andre går rundt på tre labber. Frustrerte, torturerte og traumatiserte individer som kun lever for å tilfredsstille egoistisk forfengelighet av verste sort. Mennesker som knapt kan vente med å slite pelsen av det lille energiske dyret og kle det på seg. Forfengelige kvinner og menn som dekker kroppen med lidelse, tortur, frustrasjon og en langsom død.

Image

Mink ble innført til Norge i 1927, da den første minkfarmen ble startet i Norge. Siden den gang har farmene blitt flere og større. I dag eksporterer Norge over 98 prosent av pelsen til utlandet. Spesielt til Asia. Vi eksporterer lidelse og traumer over en hel verden. Pelsdyrbonden synes det er greit å plage dyr, så lenge det er etterspørsel etter pelsen. Det er også stor etterspørsel etter våpen i verden, uten at det forsvarer å drepe med skytevåpen. Narkotika er det også enorm etterspørsel etter, uten at vi ser at norske gårde planter opium eller cannabisplanter av den grunn.

ImageDet er forskjell på dyr og mennesker ville noen hevde. De har rett. Dyr bærer ikke andres pels for å være forfengelige. Dyr dreper ikke andre dyr fordi de er egoistiske eller grådige. Dyr bærer ikke pels av forfengelighet. Og mennesker skulle vite bedre. Det gjør vi ikke.

Men dyr har det samme nervesystemet som mennesker. De føler smerte, frustrasjon og traumer. De er som mennesket ikke skapt til å bli sperret inne.

For over 10 år siden lovet Stortinget en endelig avvikling av pelsdyrnæringen dersom forholdene ikke ble vesentlig bedre for dyrene. 10 år er gått og lite eller ingenting har skjedd. I Norge snakkes det om en avvikling som vil være mest mulig smertefritt for de som driver farmene. Og i mellomtiden lider dyrene. Høyre som sitter i regjering nå har tidligere uttalt at de ikke vil forby pelsdyrnæringen over natten. De argumenterer at dyrehold er en viktig del av vårt samfunn og vår kultur. Dyrehold er en ting. Dyreplageri er noe annet. Og i mellomtiden lider dyrene.

Da vi var jegere og samlere trengte vi dyrenes pels for å overleve. Da jaktet vi på dyrene ute i naturen, der dyrene lever som de skal. I dag trenger vi ikke pels for å holde oss varme. Vi trenger ikke å drepe dyr for å overleve kalde dager.

NOAH for dyrs rettigheter har arrangert fakkeltog mot pelsdyrnæringen i 10 år. 9 november er datoen i år. Jeg vil oppfordre mine lesere til å stille opp for de som ikke kan si fra selv. 9. november arrangeres fakkeltoget for 10. gangen. Jeg skulle ønske det ble det aller siste. Jeg er redd det ikke er det.

Image

Følg bloggen på Facebook.

Noahs hjemmeside mot pels

Andre blogginlegg mot pelsdyrnæringen

Holder seg varm med lidelse

Jåleriets offer

Offer på luksusens alter

Skyldig i Dubais øyne

juli 22, 2013

Myndighetene i Dubai har i sin visdom funnet det for godt å benåde Marte Deborah Dalelv etter at hun ble voldtatt i dette landet. Det er til stor glede for henne selv samt alle som støtter henne. Men i Dubais øyne er hun fremdeles en forbryter.

Marte Deborah Dalelv ble utsatt for to store, grove overgrep. Først ble sjela revet i fillebiter når en kollega dro ut hennes mest intime med makt, og så av Dubais myndigheter som tok hennes troverdighet og frihet. Da hun kontaktet politiet trodde de ikke på henne. I stedet ble hun dømt til fengsel for å ha hatt sex utenfor ekteskapet.

For at noen skal kunne dømmes for voldtekt i dette patetiske landet må det ha vært minst fire muslimske menn tilstede som har sett voldtekten. Det som er vitner der nede blir dømt for passiv medvirkning andre steder. Dersom det er mindre enn fire muslimske menn som ser voldtekten blir kvinnen dømt. Det er med andre ord kvinnens egen skyld at hun blir voldtatt.

I store deler av verden er kvinner lite verdt. De er underlagt mannen, og har få rettigheter. I ran steiner sine utro kvinner, i Afghanistan skyter de småjenter som bare vil ha skolegang. I mange av disse landene slipper mennene billig unna dersom de forgriper seg på kvinner. Og som om ikke en ødelagt sjel, og en skjendet kropp er nok, så blir de stakkars kvinnene slept i fengsel. Bare fordi de ikke hadde krefter til å stå i mot. Bare fordi de ikke er menn. I enkelte kulturer har det også vært vanlig med dødsstraff for voldtatte kvinner.

Mennesket er en primitiv skapning. Ingen annen skapning har brukt mer tid, ressurser og krefter på å undertrykke, drepe, straffe og tilintetgjøre seg selv. Og det har særlig gått ut over kvinnene. Alle kriger har etterlatt seg istykkerrevne underliv og sjeler. Og historisk sett er vi alle skyldige. Den kristne vestlige kulturen har ikke vært noe godt eksempel i så måte.

Det er svært positivt at Marte Deborah Dalelv kan komme hjem. Hun har lidd nok. Krenket av en overgrepsmann, av myndighetene som hun trodde skulle beskytte henne, samt av sin egen arbeidsgiver. UD skal ha all ros for å ha fått dette til.

Men en benådning er ikke en frifinnelse. I Dubais øyne er hun fortsatt en forbryter. En person som fortjener å bli sperret inne. Fortjener fornedrelse og sammenbrudd. Fordi hun er kvinne. Benådningen skjer fordi det er politisk korrekt å gjøre det. Fordi Dubai ikke ønsker mer oppmerksomhet rundt denne saken. Det er godt at Marte Deborah Dalelv er fri, men tenk på hvor mange voldtatte kvinner som fyller fengslene der nede i sanden.

Jeg oppfordrer alle mine lesere til å boikotte Dubai som feriemål. Vi bør ikke stappe mer penger inn i et system som spytter på menneskerettighetene slik dette landet gjør.

 

Følg gjerne bloggen på Facebook. Her legger jeg også ut andre debattinnlegg.

Et spørsmål om straff?

september 26, 2012

Arbeiderpartipolitiker Roger Ingebrigtsen vil øke strafferammen for voldtektsforbrytere. Men er det strafferammen som er det største problemet?

Samfunnet må reagere når mennesker blir utsatt for overgrep. Et sivilisert samfunn kan ikke stå rolig å se på at egoistiske overgripere river ut sjelen mellom beina på uskyldige kvinner. For hva er det som gir dem retten til å ødelegge et annet menneske for sin egen tilfredstillelses skyld?

Roger Ingebrigtsen vil ikke bare har hardere straffer. Han vil også frata voldtektsforbrytere muligheten for å slippe ut før tiden.  http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10046357

– Får man fem år, så skal ikke straffen være et minutt mindre, mener han.

For å gjøre rydde unna eventuelle misforståelser: Jeg er helt enig i det Ingebrigtsen sier. Det er nødvendig for samfunnet å ta tydelig avstand fra voldtekt og reagere strengt på denne typen forbrytelser.

Det er typisk for politikere å tro at man kan endre et samfunn gjennom lov. På sett og vis er det naturlig for politikere å tenke sånn fordi lovendring utgjør en stor del av en politikers virksomhet. I hvert fall gjelder det stortingspolitikerene.  Men gjør det gatene tryggere for jentene våre? Vil en strengere strafferamme gjøre at potensielle voldtektsforbrytere tenker seg om og ombestemmer seg før gjerningsøyeblikket? Er det så enkelt? Jeg tror ikke det

Straff handler om å reagere. Kanskje også med elementer av hevn. Vi puster lettet ut. «Der fikk han som fortjent». Men straff stopper ikke lovbryteren. Og straff hjelper heller ikke den sønderevne sjelen fra et offer.

Saker i media den siste tiden har vist at det tar lang tid å etterforske anmeldelser etter voldtekt. Såpass lang tid at politiets etterforskning ødelegger mange av bevisene de trenger for en tiltale. Så mye som åtte av ti saker henlegges.  Mange voldtektsofre føler ikke at politiet tror dem når de forteller sin historie.

Når den samme Ingebrigtsen krever at politiet prioriterer voldtektssakene treffer han innertieren. Når han derimot sier at det må være opptil politimestrene å finne ut hvordan er det nesten skivebom. For det har politiet tydelig vist at de ikke greier selv.

Strafferammer er ikke det viktigste virkemiddelet i kampen mot voldtekten. Det er holdningene, innad i politiet, og utad i samfunnet som er det viktigste våpenet. At Roger Ingebrigtsen og de andre politikerne vedtar lover er viktig. Men det hjelper ikke når de som skal utøve lovene gjør en slett jobb.

Andre innlegg om emnet:

https://fhjpeder43.wordpress.com/2012/09/24/bevisets-stilling/

https://fhjpeder43.wordpress.com/2012/03/26/tillit-pa-offerbalet/

https://fhjpeder43.wordpress.com/2012/03/25/kortreiste-fordommer-er-var-verste-fiende/

 

Dødsstraff for å være i veien

juli 26, 2012

Familien forbereder seg. Nye ferieklør er innkjøpt, bilen er i ferd med å pakkes. Ferien er planlagt lenge og alle har brukt god tid på å glede seg. Men for familiens katt er det ingen grunn til å glede seg over sommeren.

Denne kattungen ble funnet i Farsun, svært syk og medtatt. (Foto: Dyrebeskyttelsen)

For det som var et søtt kjæledyr, et morsomt tidsfordriv er plutselig blitt brysomt, en byrde. Pus går liksom bare i veien for drømmen om sommerferien. Heldigvis finnes det løsninger. For eksempel å kaste pus foran hjulene på bilen i fart. Hvis ikke dekkene på familiebilen gjør det av med dyret, kommer det sikkert andre biler som tar den jobben.

Stian Briskelund klarte så vidt å bremse og styre unna da en mann ved rasteplassen ved E16 ved Follum plutselig kastet en liten katt ut i veien, skriver Ringerikes blad  http://www.ringblad.no/nyheter/article6161068.ece. Katten var svart og hvit og så ut til å være en liten unge. Denne historien er ikke enestående. Nylig fikk BT Dyrepensjonat inn en valp som var blitt kastet ut av en bil. Christina Grønhaug fant en skilpadde som hadde blitt kastet ut av en bil, på samme måten. http://www.nettavisen.no/nyheter/article3440800.ece. Og de som ikke blir kastet ut av biler eller drept, blir dumpet og overlatt til seg selv.

Årlig finner Dyrebeskyttelsen 3500 dyr som er dumpet. Sommermånedene er de desidert verste. Muligens tror de korttenkte dyreeierne at dyr med pels klarer seg selv. Det er dessverre ikke tilfelle. De aller fleste dør etter å ha gjennomlevet en sommer med smerter og lidelse.  Siden kattene ble domestisert, kan de ikke klare seg selv. Hjemløse katter fryser i hel, sulter i hel. Dør av dehydrering eller av sykdommer. Kattene som dyrebeskyttelsen tar seg av har ofte parasitter og er veldig magre. Noen av dyrene blir også mishandlet enten av andre dyr eller mennesker. Det finnes eksempler på dyr som har fått klippet av seg ørene, revet av hud og pels eller blitt mishandlet med etsende væske.

For de som ikke har fått det med seg; Dyr har i utgangspunktet mange av de samme behovene som mennesker. Mat, vann, trygghet, omsorg. De er også i besittelse av et fungerende nervesystem og de av oss som er satt opp med noenlunde fungerende empatiske evner vet at å få dratt av seg huden gjør styggvondt. Dersom du utsetter kjæledyret ditt for den slags er du enten ubegripelig dum eller grenseløst egoistisk.

Dyr er ingen leke et bortskjemt barn kan kaste når de blir leie av det. Det er heller ingen gammel fillerye du kan kaste ut sammen med søpla. Dyr er levende vesener. Og som levende vesener har de faktisk en verdi som er langt høyere enn den dyre Suven du har parkert i den doble garasjen din. Dyr er liv og alt liv er uerstattelig og hellig.

Jeg vet at ord faller på steingrunn til fordel for menneskets egoisme. Jeg vet også at de som bør, kanskje ikke leser dette innlegget. Men til dere som faktisk setter av litt tid til det. Vær så snill og vær på vakt. Spør naboen hvor de har tenkt å gjøre av marsvinet når de drar på tur. Følg med i nabolaget og nærmiljøet. Se etter unormale lyder fra søppelkasser og containere. Selv fant jeg en kattunge som hadde gjemt seg i ved eksosanlegget i bilen min for mange år siden. I dag har den et godt hjem hos en kattekjær dame i Flekkefjord.

En oppfordring til nasjonens myndigheter er også muligens på sin plass: Kanskje vi skal begynne å utøve de lovene som skal sikre dyrenes rettigheter?

http://www.dyrebeskyttelsen.no

 

Kortreiste fordommer er vår verste fiende

mars 25, 2012

Hun blir aldri seg selv igjen. Jenta som er inne i sitt andre tiår. En del av henne er borte, kanskje for alltid. Det mest intime, personlige et menneske har. Røsket ut av henne i et voldsomt øyeblikk av den reneste formen for egoisme som finnes.

Hun skulle bare ut med venninner. Hun hadde brukt en hel dag på å plukke ut kjolen. Flere timer på å pynte seg og gjøre seg klar. Hun var alltid nøye med sminken og klærne. Det matchet. Hun følte seg sterk og vakker og ungdommelig glad. Klar for en kveld med jentene.

Hun hadde ikke drukket så mye på vorspielet. Bare et par glass rus-brus sammen med gode venninner. De hadde snakket, ledd og sunget sammen, på jenters vis. Muligens også om gutter de skulle treffe. Håpet om en spennende kveld. Kanskje traff hun til og med den rette. Da hun gikk ned over gatene følte hun de beundrende blikket på henne. Noen smilte til henne. Sammen med de andre venninnene var hun sterk så hun smilte gjerne tilbake.

Hun danset seg gjennom natten. Mer rus-brus. Mange smil, noen danset med henne. Flørtet. Selvtilliten steg. Det var varm den kvelden så utringningen var litt dypere enn til daglig. Hun nøt kvelden. Følte seg trygg på sin egen styrke og de omgivelsene hun befant seg.

Møtet med den kalde asfalten noen timer senere var hardt, brutalt og nådeløst. De hadde revet henne opp. Ikke bare klærne. Det var ikke bare maskene i strømpene som hang og slang rundt henne. Ikke bare trusa som var revet i to. Stinkende av menneskelig egoisme og brutalt begjær stavret en sønderrevet sjel seg gjennom storbynatten. Han var jo så hyggelig. Skulle bare ta en kopp kaffe i leiligheten hans. Men hva gjør vel det. Det var jo hennes egen skyld . Straffen for bare å ville være kvinne. Straffen for sin egen forfengelighet og selvtillits skyld.

I hvert fall er det mange av oss som mener det.

En ny undersøkelse foretatt av ressurssenteret DIXI vier at en av fire nordmenn mener kvinner har delvis skyld i voldtekt. I hvert fall hvis de er beruset og blir med noen hjem. Rapporten viser også at halvparten av alle voldtekter skjer Når kvinner er edru og normalt kledd.

Jeg trodde vi hadde kommet lenger, og vi vil jo veldig gjerne tro at vi har det. Men undersøkelser som dette her avdekker det som kanskje ikke blir sagt høyt i offentligheten, sier Lisa Arntzen, leder i Aksjon mot voldtekt til ABC Nyhete

Holdninger er et mektig verktøy. Det kan brukes både positivt og negativt. De kan brukes til å rive ned eller bygge opp. Holdninger bygger samfunnet mer effektivt enn enhver politiker.

Dersom du raner lommeboken til en full mann er det like fullt et ran. Dersom du dreper et menneske på vei hjem fra en fuktig barrunde er det like fullt et drap. Dersom du slår ned et menneske i en drosjekø, er det like straffbart selv om han har promille høyere enn skonummeret sitt. Man ville aldri funnet på å gi et beruset drapoffer skylden for sin egen død. Men et voldtektoffer kan lastes og bebreides. Holder de seg ikke innendørs om kvelden, kler seg i striesekk og drikker melk, er det des egen feil dersom noen tar seg til rette.

Dersom vi skal bekjempe voldtekt må vi som samfunn bestemme oss for en ting. Kvinner må ha den samme friheten som menn. Frihet til å gå¨kledd som de vil, drikke det de vil og ferdes hvor de vil. Vi kan ikke være fornøyde med mindre. Vi kan ikke godta mindre.

En av fire nordmenn mener kvinnene har delvis skylden for at noen røsker av dem sjela. Noen av de jobber muligens også i norsk rettsvesen. Kanskje noen til og med jobber på politistasjonen den unge kvinnen stavrer seg av gårde mot.

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2012/03/25/en-av-fire-mener-kvinner-har-delvis-skyld-i-voldtekten