Posted tagged ‘Hiace’

Godt polert

november 29, 2012

Uansett hvor mye jeg prøver kan jeg ikke kalle med en Handy mann. Selv om jeg har tre driller,den absolutt kuleste elektriske sagen, snekkerbukse og tommestokk.

Kassa mi før poleringsvoksen tok den

Og selv om det hender jeg klarer å montere lamper uten å kortslutte brødristeren er det langt igjen tilutrykket hendig. Men Vår Herre skal vite at jeg prøver. Det er ingenting å si på innsatsen. Det skal jeg pinadø ha.  Problemet er ikke innsatsen eller engasjementet. problemet er at jeg ofte begynner alltfor seint.

Det verste jeg vet er en rusten bil. Ingen av bilene mine har slitt nevneverdig med det problemet. For selv om Hiacen min har en innside som ser ut som restlageret fra et middels godt loppemarked er den rimelig rustfri og strøken i lakken. Det skyldes først og fremst at jeg polerer den to ganger i året. Det vil si jeg prøver så godt jeg kan.

I år har utendørsaktivitetene vært relativt labre. Jeg er antakelig ikke alene om å skylde på de bøttene med regn kjærringenglene har tømt i hue på oss i løpet av de stakkars sommermånedene. Og de få dagene de samme englene har glemt bøtta, er det mer fristende å sitte med  en hånd på påhengsmotoren enn å stresse rundt med fornuftige gjøremål.

Så det skulle altså bli november før min trofaste Hiace fikk sitt vante lag med voks. Det var en fin søndag, et opphold i det ellers å bedritne været, og nå skulle det gnikkes. Jeg gikk på med friskt mot og entusiasme. Gravde dypt i posen med poleringstvist, ga det en solid dose med lyseblå smørje  og gjøv løs på metallicen.

Mesteparten av søndagen gikk med til gnikkeriet, for Hiacen er en stor bil og har store flater med mettallic lakk.   Sola hadde for lengst kommet og gått da jeg hadde rundet panseret og var på venstre side. Det hadde allerede begynt å fryse på taket da jeg dro opp det siste av poleringstvisten. Men jeg ga meg ikke. Her skulle det gnikkes til siste slutt.

Moralen er: Ikke forsøk å polere bilen i stummende mørke. Selv om jeg gnikka det jeg var mann for uten å se noenting, er venstresiden av bilen fremdeles dekket av et grått tåkete mønster av tiloversbleven voks av beste sort.

Men rusten er i hvertfall sjanseløs.

Min plass i køen

september 27, 2012

Jeg tilbringer mye tid i bilen. Som de fleste andre tenåringsforeldre dreier livet i hverdagen seg om å forflytte seg fra det ene til andre. En slags evig kamp mot logistikkens kvisete, illeluktende demon.

Når jeg i tillegg har valgt å bosette meg et stykke unna arbeidsplassen min, kan jeg legge til 14 mil ekstra, daglig bak rattet. Det betyr atskillige asfaltmetre med en god samling irritasjonsmomenter å trøkke ned i den allerede boblende magesyren. Jeg vil rette det første frontalangrepet mot syklistene.  Men ikke alle syklister. De aller fleste er et positivt møte. vanlige hyggelige mennesker med isoporhjemer på hodet har jeg ingenting i mot.

Jeg snakker om blåskjortefar med sine venner Preben og Fritjof som helt uten skam sykler tre i bredden på motorveien. Korrekt antrukket med sykkelshorts med tre puter stappet opp der sola aldri skinner. Kledelig dandert på et sykkelsete som er tredd ned på en karboninnretning de færreste har råd til. Irritasjonen dreier seg ikke om klesdrakt eller det faktum at de har dyrere sykkel enn den tilårskomne Nakamuraen min.

Det dreier seg utelukkende om at de konsekvent sykler tre i bredden, og lar absolutt ingen kommer forbi. Gjerne midt i veien ved siden av nyasfalterte og brede sykkelstier. Hvilken rett har de til å belemre magesyren min med 40-årskrisa si?
Irritasjon nummer to gjelder traktorer. Hver eneste gang jeg har dårlig tid kjører han ut på veien. Gjerne med en gigant henger med en eller annen enorm agrar gjenstand han må drasse ut på motorveien når jeg har dårlig tid. Han legger seg gjerne tre biler foran slik at forbikjøring kun kan gjøres i den sykeste delen av et menneskes fantasi. Selv om det er rikt med avkjørsler kjører han sjelden ut for å slippe til en stakkars alenefar som skal rekke et foreldremøte.
Sist men ikke minst har du verdensmestrene. De som mener de har rett til å bestemme hvor fort alle skal kjøre. Som presser snuta på bilen som nesten utelukkende har fire ringer i grillen nesten ned på hengerfestet på Hiacen min for å presse meg til å bli lovbryter. Sommer som vinter bruker de all tid på veien til å puste inn eksosen min.

For en eller annen grunn synes ungene mine det er rart at far alltid kjører først i køen.

For de av dere som lurer på hva slags bil jeg kjører forteller jeg om det her. Det burde absolutt si sitt om saken.

https://fhjpeder43.wordpress.com/2011/06/09/kassa-mi/