Posted tagged ‘Iran’

Å dø to ganger

oktober 18, 2013

Alireza M var livredd da han skulle henges forrige uke. Så redd at han måte hjelpes opp til galgen. Nå må han trolig gå gjennom hele opplevelsen en gang til.

For Alireza M døde ikke. Selv etter 12 minutter i enden av repet ville ikke kroppen gi slipp på livet. For etter 24 timer i en likpose begynte mannen å puste.

Hans to små barns glede over at faren var i live i på sykehuset fikk en brå og brutal slutt. For regimet i Iran vil henge ham igjen, etter at han er blitt frisk nok. Frisk nok til å dø.

Iran er langt oppe på statistikken over de stater som dreper sine egne.  Offentlige hengninger eller steining er den vanligste metoden.  Antallet henrettelser i både Iran og andre land som praktiserer dødsstraff omfattende beviser bare en ting. Dødsstraff virker ikke. Over hodet ikke.  Argumentet for å ta livet av sine egne med kaldt blod er å avskrekke. Dersom det hadde virket hadde antallet henrettelser gått ned. Det har de ikke.  Uansett hvor mange som dingler fra en galge, får et skudd i bakhodet eller en giftsprøyte så vil ikke mennesker slutte å drepe, voldta, stjele eller handle med narkotika, slik Alireza M skal ha gjort.

Likevel fortsetter vi. Den perverse forestillingen å se et menneske bli ført til sin død av en stat som har bestemt at det mennesket ikke skal fortsette å leve fortsetter. Den ydmykende og fornedrende behandlingen av et liv, som på en annen side betegnes som hellig i vår sivilisasjon stopper ikke. Det finnes tydeligvis ingen grenser for hvor pervertert et samfunn kan være.

Hva er hensikten med å fortsette en praksis som helt tydelig ikke virker? Hva er hensikten med å drepe for drap dersom menneskene bare fortsetter å drepe? Og hvorfor skulle de ikke det, all den tid deres egen stat viser et såpass råttent eksempel ved å drepe sine egne?

Alireza blir nå behandlet slik at han kan bli frisk igjen. Vel vitende om at helsen kun skal holde til det siste trappetrinnet opp til galgen. Å drepe vil alltid være galt. Å drepe vil alltid være en forbrytelse, uansett hvem som gjør det, eller hvor mange ganger offeret må dø.

Følg Finn Hjalmars blogg på Facebook.

Andre blogginnlegg om emnet

Kveler menneskeverdet

Det kalde drapet

Det perverterte landet

Øye for øye

Stein mot verdens kvinner

Verdien av et liv

Når staten leker Gud

Skyldig i Dubais øyne

juli 22, 2013

Myndighetene i Dubai har i sin visdom funnet det for godt å benåde Marte Deborah Dalelv etter at hun ble voldtatt i dette landet. Det er til stor glede for henne selv samt alle som støtter henne. Men i Dubais øyne er hun fremdeles en forbryter.

Marte Deborah Dalelv ble utsatt for to store, grove overgrep. Først ble sjela revet i fillebiter når en kollega dro ut hennes mest intime med makt, og så av Dubais myndigheter som tok hennes troverdighet og frihet. Da hun kontaktet politiet trodde de ikke på henne. I stedet ble hun dømt til fengsel for å ha hatt sex utenfor ekteskapet.

For at noen skal kunne dømmes for voldtekt i dette patetiske landet må det ha vært minst fire muslimske menn tilstede som har sett voldtekten. Det som er vitner der nede blir dømt for passiv medvirkning andre steder. Dersom det er mindre enn fire muslimske menn som ser voldtekten blir kvinnen dømt. Det er med andre ord kvinnens egen skyld at hun blir voldtatt.

I store deler av verden er kvinner lite verdt. De er underlagt mannen, og har få rettigheter. I ran steiner sine utro kvinner, i Afghanistan skyter de småjenter som bare vil ha skolegang. I mange av disse landene slipper mennene billig unna dersom de forgriper seg på kvinner. Og som om ikke en ødelagt sjel, og en skjendet kropp er nok, så blir de stakkars kvinnene slept i fengsel. Bare fordi de ikke hadde krefter til å stå i mot. Bare fordi de ikke er menn. I enkelte kulturer har det også vært vanlig med dødsstraff for voldtatte kvinner.

Mennesket er en primitiv skapning. Ingen annen skapning har brukt mer tid, ressurser og krefter på å undertrykke, drepe, straffe og tilintetgjøre seg selv. Og det har særlig gått ut over kvinnene. Alle kriger har etterlatt seg istykkerrevne underliv og sjeler. Og historisk sett er vi alle skyldige. Den kristne vestlige kulturen har ikke vært noe godt eksempel i så måte.

Det er svært positivt at Marte Deborah Dalelv kan komme hjem. Hun har lidd nok. Krenket av en overgrepsmann, av myndighetene som hun trodde skulle beskytte henne, samt av sin egen arbeidsgiver. UD skal ha all ros for å ha fått dette til.

Men en benådning er ikke en frifinnelse. I Dubais øyne er hun fortsatt en forbryter. En person som fortjener å bli sperret inne. Fortjener fornedrelse og sammenbrudd. Fordi hun er kvinne. Benådningen skjer fordi det er politisk korrekt å gjøre det. Fordi Dubai ikke ønsker mer oppmerksomhet rundt denne saken. Det er godt at Marte Deborah Dalelv er fri, men tenk på hvor mange voldtatte kvinner som fyller fengslene der nede i sanden.

Jeg oppfordrer alle mine lesere til å boikotte Dubai som feriemål. Vi bør ikke stappe mer penger inn i et system som spytter på menneskerettighetene slik dette landet gjør.

 

Følg gjerne bloggen på Facebook. Her legger jeg også ut andre debattinnlegg.

Det kalde drapet

mars 27, 2012

De vet de skal dø for det har de fått beskjed om. Noen av dem har fått dommer hvor de må gå gjennom et perverst rituale hvor døden er hensikten. De sitter på dødsceller over hele verden. Menneskeofre for kald pervers justis. Og for hver henrettelse dør samfunnet rundt dem en sakte død.

Et land som dreper sine egne kveles fra innsiden. Henrettelse er drap som begås uten sinne, affekt eller sorg. Henrettelse er ment til å skremme men virker sjelden annet enn å gjøre menneskene i landet litt mer kalde og hensynsløse.

558 personer ble henrettet i Midtøsten i fjor. Det er 50 prosent mer enn året før. Det viser nye tall fra Amnesty International. Iran, Irak, Saudi Arabia og Jemen er verstinger og står for 99 prosent av henrettelsene. I følge Amnesty pågår det også hemmelige henrettelser i Iran. I følge organisasjonen kan man lett doble antallet hvis disse tas med. Og det må de. Det er selvfølgelig ingen forskjell mellom offentlige og hemmelige henrettelser. De dømte er og blir like døde.

I fjor ble minst tre personer henrettet før de fylte 18 år. Unge mennesker som ble frarøvet livet fordi staten ikke klarer å holde orden på landet.  Som perverse eksempler på enkeltmenneskers totale maktesløshet måtte de dingle i galgen. Men hjelper det? Er dødsstraff et effektivt verktøy i å bygge samfunnet?

I hele menneskets historie har vi drept hverandre. Og i hele menneskets juridiske historie har døden vært et straffalternativ. Noen land har brukt den mer enn andre, men henrettelser har alltid vært brukt der det finnes mennesker. Å drepe er nærmest en menneskelig selvfølgelighet. Motivene for henrettelse har vært hevn, «øye for øye» og å skremme andre mennesker fra å begå liknende forbrytelser. Sistnevnte argument holder ikke. Det tjener muligens bare som vitne for menneskets ubehjelpelighet og historieløshet. Det som fremdeles roper «korsfest, korsfest» viser bare at de ikke har lært noen verdens ting. Og blant dem finnes det dessverre mange.

I flere stater i USA praktiserer de dødsstraff. USA troner fremdeles på toppen av kriminalitetsstatistikken. Og hvorfor dreper Iran stadig flere av sine borgere hvis dødsstraffen har en hensikt?

Dødsstraff gjør ikke noe godt. Ikke for den dømte, ofrene hans, familiene på begge sider, bødlene med historiens mest patetiske jobb eller samfunnet rundt dem. Og hvordan kan medlemmer av et samfunn ha tillit til et system som i ytterste konsekvens kan ta livet av dem?

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=10064725

http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/f%C3%A6rre-land-henretter-flere

Det perverterte landet

november 10, 2011

Det er mange land som praktiserer dødsstraff. Men få land har etablert dette så dypt ned i kulturen som Iran. Landet er i ferd med å perverteres totalt.

Henrettelser illustreres i Iranske barnebøker. Foto: Iran Human Rights

I norske barnebøker finnes muligens tegninger av Ole Brum, Thomas- toget eller Postmann Pat . Og selv om sistnevnte muligens kan gå oss foreldre litt på nervene når sangen hans går på bilens stereoanlegg for 1764 gangen er det de færreste som har mareritt om postmenn med altfor store hoder som alltid smiler.

I Iran er det ikke slik. For i Iranske barnebøker er det bilder av henrettelser. Regimet oppfordrer foreldre til å ta med seg små barn på offentlige henrettelser. Døden er ikke bare en naturlig gjest i Iran, den brutale, perverse død er en stor del av Iransk kultur. En kultur som styres med terror og frykt og hvor menneskeverdet spyttes på hver eneste dag.

I Norge bruker 20 år gamle jenter tiden sin på å studere, jobbe og være sammen med venner. Kanskje de har kjæreste, kanskje de bruker ungdommen sin på å reise og oppleve verden. I Iran gjør regimet dem til mordere.

En ung kvinne i 20- årene har blitt gjort til morder av det iranske regimet. Hun fikk i oppgave å henge løkken over halsen til en dødsdømt mann. Han var dømt for å ha drept tre kvinner. http://iranhr.net/spip.php?article2357

Mange mener sikkert han fortjener straffen. At det må være et liv for et liv. Jeg forstår at enkeltmennesker som har stått ofre for drap nær har harme og hevntanker overfor gjerningsmannen. Det er en ren menneskelig, varmblodig reaksjon.

Men jeg klarer ikke hverken å forstå eller akseptere at det skal være en stats oppgave å ta livet av sine egne borgere. Med iskalde, nesten rituelle metoder tar de livet av et annet menneske. Når staten ikke kan gå fram med det gode eksempelet, hvordan kan de da sette seg til doms over mennesker?

Når den samme staten, kaldt og umenneskelig ødelegger en 20 år gammel kvinnes liv ved å ta livet av et annet menneske er perversiteten institusjonalisert.

 Dette er en politikk som regimet fører. Denne unge jenta var en vanlig jente for noen uker siden. Nå har hun tatt et liv, sier Amiry-Moghaddam. talsmann for Iran Human Rights til Nettavisen.

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3270188.ece

Iran er et av landene i verden som henretter flest folk. Hittil i år har det vært registrert omtrent 400 offisielle henrettelser i Iran. Iran Human Rights hevder det har vært ytterligere 200 henrettelser som ikke har vært bekreftet fra offisielt hold.

Hvor lenge skal FN og det internasjonale samfunnet se på at Iran river ned alle prinsipper om menneskerettigheter. Ingen kan leve med dette og samtidig kalle seg sivilisert og medmenneske.