Posted tagged ‘Likestilling’

Lettvintland uten far

august 7, 2013

Igjen retter det såkalte familiepartiet Høyre en bredside mot fedrekvoten. Godt hjulpet av sine muntre kumpaner fra “Lettvintland” (Les Fremskrittspartiet)

Det er valgår i år. Tiden for å hanke inn billige og populære politiske poenger. Tiden for å sjarmere velgere med goder, løfter og visjoner. Høyre og Frp velger å sette en svær torpedo i akterenden på likestillingen i landet.

Jeg er for likestilling. Jeg har aldri forstått kulturer som ser ned på kvinner, eller lever i den villfarelse om at kvinner er mindre verdt, mindre intelligente eller mindre kompetente enn menn. For når vi ser på resultatet av det mann har fått til etter noen tusen år med hånden på rattet, er det ikke veldig mye å skryte av. Jeg tror ikke nødvendigvis kvinner er det spøtt bedre, men de er i det minste i stand til å gjøre de samme tabbene som menn.

Og i mange sammenhenger blir Norge og Skandinavia sett opp til for å ha kommet langt i likestillingen i arbeidslivet. De færreste blir veldig provoserte av å ha kvinnelige sjefer. Kvinner i forsvaret er blitt mer vanlig og det er ikke mange som skriker veldig høyt ved synet av en kvinne i prestekjole.  Og de ser minst like latterlige ut i det plagget som menn.

Men på et område har vi faktisk en vei å gå. Og den veien går til hjemmet.  Det er ikke bare mors feil. Også far har et ansvar for dette. Ta mer ansvar, være tydelig og slutte å se på seg selv som mors assistent. For i stor grad er det nettopp det mange mann blir, eller gjør seg til.

Det er mange menn som er mot fedrekvoten. Sannsynligvis like mange menn som kvinner. Årsakene er mange, noen vil helst jobbe, noen har liten interesse for det som skjer hjemme, og noen er rett og slett redd for å si fra. Det gjelder like mye ansvaret for husarbeid, innredning og hva slags klær barna skal gå med. Jeg hører stadig vekk historier fra fedre som opplever at mor til stadighet kler om barna etter at far har gjort jobben. Ennå hører jeg kommentarer som “Du er så flink å hjelpe til i huset”

Jeg har aldri hjulpet til i huset. Jeg har aldri hjulpet mor med sin morsgjerning. Jeg har gjort jobben min, tatt ansvaret mitt for å bidra til at familien har det bra. Jeg har skiftet minst like mange bleier som mor, badet ungene da de var spedbarn, kledd dem, sunget for dem og vært der.  Jeg lager mat, vasker klær og gulv, minst like bra som en kvinne gjør det. – Ingen av mine barn har noensinne gått i skitne klær. Og jeg gjør det ikke for å “hjelpe til”. Jeg gjør det fordi jeg er far. Det er det fedre skal gjøre. Det er vår plikt, vår jobb og vårt ansvar. På lik linje med mor. Da jeg var så heldig å få en datter, lærte jeg meg å flette hår. Nå når datteren min er blitt tenåring lærer jeg meg om sminke, klær og boyband. Jeg snakker med min datter om menstruasjon, gutter og forelskelse.  Jeg forteller ikke dette for å framstå som en mønsterfar. Det er bare slik jeg utøver min gjerning som far.

Tidligere var far en fjern person. En som kom hjem fra jobb og leste avisen på sofaen. En person man gjerne ble kjent med først etter at man ble bevisst og fikk talens evne. Far var den som forsørget. Mine bestefedre var fjernere og mer usynlig som omsorgsperson enn det jeg er.  Idealet som den tause, utearbeidende faren vedvarte og er tydelig også i dag. Dersom Høyre og Frp får det som de vil er det den rollen vi er på vei tilbake til.

Barn trenger mor. Det er ikke vanskelig å være enig i det. Spesielt når de er nyfødte. De trenger en mor som er tilstede og som viser omsorg. Mange barn har det. Heldigvis. Men de trenger også far. De trenger å ha en far som har mulighet til å være der og ta ansvaret på lik linje med mor. Dagens barn trenger sterke farsfigurer som viser klart og tydelig at de er likestilte med mor. Bare slik kan vi endre samfunnet. Endre de gamle, inntørkede holdningene om at “mor vet best”. For det er faktisk ikke alltid slik.

Det er soleklart at mor må være hjemme den første tiden. Det handler først og fremst om fysiske ting, som blant annet om amming. Menn ammer ikke. Sånn er det bare. Jeg er også gjerne med på en diskusjon om å utvide foreldrepermisjonen ytterligere, slik at ammeperioden kan fortsette.  Men tar vi tiden fra far, gjør vi både likestillingen og barna selv en stor bjørnetjeneste.

Dersom vi skal nå målet om et likestilt samfunn, må barna våre oppleve det. Ta det med seg ut i samfunnet de skal ta over. Fedrekvoten er et verktøy for å få det til. Dersom de opplever far og mor som likestilt i hjemmet er det lettere å ta det med seg ut i samfunnet. Dessuten trenger barn like mye en far som de trenger en mor.

Grace Johansen hevder i en kronikk at barn trenger mor. Grace Johansen har helt rett. Men det Johansen glemmer er at barn trenger også far. De trenger en far som er tydelig til stede i hjemmet og tar tydelig del i familielivet. Fedrekvoten hjelper oss å bli bedre fedre.

Det provoserer meg langt inn i gamperævva når Johansen konsekvent kaller mor for “hovedomsorgsperson”.  Det bør ikke være slik. Det provoserer meg også at mor får masse tilrettelegging for å være en god mor, mens far nærmest må klare seg selv.

“men pappaene får god og nær kontakt med barna den tiden de ikke er på jobb. Og selvsagt er det ønskelig at pappaer også prioriterer mye tid sammen med barna.”

Trenger vi virkelig disse arkaiske holdningene?  Trenger ikke barna en farsfigur som har muligheten til å være der for dem?

I lettvintland kan barnefamilier bestemme det selv til beste for familien. Det mener jeg er totalt feil og i beste fall grenseløst naivt. Noen kan sikker gjøre det, men undersøkelser fra blant annet Danmark viser at mor tar det meste av permisjonen med en slik løsning. Hvis vi skal endre holdninger så må noen til en viss grad bestemme hvordan ting skal være. Det ble ramaskrik da de første kvinnelige prestene kom. Likevel trumfet samfunnet gjennom likestillingsloven her også. Forandringer er ikke bare smertefrie.

Det er et sunnhetstegn at myndighetene gjør far synlig. Det er et sunnhetstegn at noen faktisk vil sette far og farsrollen på dagsorden.

Følg gjerne bloggen på Facebook– Her legger jeg også ut andre innlegg som ikke får plass her.

Likestilling tilbake til start

oktober 5, 2012

Med sin blåøyde og naive tro på enkeltmenneskets evne til å ta riktige valg kjører Høyre og Fremskrittspartiets kvinner nasjonen tilbake til likestillingens jernalder. Dessverre.

Høyres Linda C Hoftad Helleland (foto: Høyre.no)

Høyresiden i norsk politikk vil fjerne fedrekvoten i sitt første budsjett dersom de kommer i regjeringsposisjon etter valget. De vil fjerne en av de få lover og regler som er bare for far. Fjerne en rettighet fedrene har i forhold til sin rolle i familien. Erstatningen er bedre barnehager og valgfrihet. I sin naivitet tror de dermed likestillingen er i varetatt. Jeg er redd de tar katastrofalt feil.

Hjemmet er i stor grad kvinnenes bastion. Selv i dag i 2012 hvor vi har oppnådd stor grad av likestilling ellers i samfunnet står kvinene fast ved at hjemmet i stor grad er deres arena. Ennå bruker de utrykk som «mannen hjelper til» enten det er i huset eller med barna. Mannen, og faren er i stor grad en assistent, en stille kontrabassist hvis eneste funksjon er å akkompagnere mors solospill,

Dette er ikke bare kvinnenes feil. Mange kvinner fortviler over at mannen aldri er hjemme, aldri deltar i husarbeidet og viser liten interesse for barna. Mange kvinner ønsker at mannen skal spille duett, men sliter med gubber som er fast i et håpløst kjønnsrollemønster. Det finnes mange møkkamenn der ute, Definitivt!

Andre kvinner igjen omfavner hjemmet og barna og glemmer det meste rundt seg. I en pynteputerus gjør de hjemmet til en østrogenbefengt festning hvor det maskuline kun er tilstede som en halvt ufrivillig gjest. Når barnet blir født er det en selvfølge at det er mors hovedansvar, helst langt opp i tenårene.

Og dersom ekteskapet skjærer seg, sitter som oftest fart igjen med svarteper, ribbet for det meste mens mor, med støtte fra myndigheter og rettsapparat tar barna med seg. Far blir bare møt med en unison «som-seg-hør-og-bør» holdningen og sitter igjen med følelsen av å ikke være noe verdt. Det er ikke så rart,. For i mange sammenhenger er han ikke verdt så mye.

Alle store samfunnsendringer har blitt møtt med ramaskrik. Kanskje særlig ting som har med likestilling og rollemønster å gjøre. Spørsmålet om stemmerett for kvinner ble heftig debattert, Det ble også spørsmålet om kvinnelige prester. Samtlige endringer ble gjennomført, og det var slett ikke smertefritt hverken for de som var for eller i mot.

I dag har mange av holdningene endre seg. Til det bedre. Stadig færre rynker på nesen ved synet av en kvinnelig politiker, prest eller leder. Og jeg er overbevist om at endringene utelukkende har gjort samfunnet godt. Endringer må noen ganger tvinges gjennom for at samfunnet skal gå videre. Så også med fedrekvoten.

Jeg er hundre prosent for likestilling. Jeg ønsker et samfunn hvor begge kjønn er mest mulig likt representert på alle arenaer. Fedrekvoten bidrar til det. Den bidrar til holdningsendringer over tid. Det bidrar til at far har en lovbestemt mulighet til å delta aktiv som far, en rett ingen kan ta fra ham. Den bidrar til at fedrene kanskje får øynene opp og kan prioritere litt anderledes enn mange av dagens fedre gjør. Fedrekvoten bidrar til bedre fedre, lykkeligere ekteskap og tryggere barn.

Dersom det blir den valgfriheten høyresiden ønsker er det sikkert enkelte som er i stand til å forvalte den hensiktsmessig. Men jeg er redd for at mange kommer til å fall inn i vante vaner med en utearbeidende far som jobber masse overtid og en hjemmearbeidende mor og hustru. Far blir en fjern skapning som kommer hjem om kvelden mens mor blir den som er tilstede.

Vi velger som oftest tradisjonelt. For nordmenn er det tryggest. Det er det vi kjenner til. Det er det vi kan. Valg av utdannelse viser det. Det er fremdeles flere kvinner en men som velger hels – og omsorgsyrker. Arbeidslivet viser også at kvinner i større grad velger tradisjonelle kvinneyrker,mens menn velger ut fra et større utvalg.

Ikke ta fra oss fedrekvoten. Det er en av de største virkemidlene for at fedre skal kunne lære seg å bli gode fedre. Og det trenger våre barn.