Posted tagged ‘NRK’

«Jeg vet at jeg intet vet»

september 17, 2013

Mens Sokrates nøyde seg med å snakke om at han ikke visste en døyt på gatene i det gamle Hellas bruker journalistene riksmediene til å vise fram sin uvitenhet.

I mange  nyhetssendinger står de rakrygget på nasjonal radio og fjernsyn og sier rett ut at de ikke har peiling. «Det er lite vi vet om saken». «Vi vet ennå ikke så mye om saken». Det er lite kjent om samtalene» er kjente sitater fra de eteren og på nettet. I tillegg bruker de veldig lang lang tid på å si det. Gjentar det til det kjedsommelige at de intet vet.

Radioen er min vanlige følgesvenn på en daglig kjøretur som ikke er av den mest spennende sorten. Som journalist er jeg opptatt av nyhetssendinger og har radioen trygt parkert på NRK P2.
På mandag startet de såkalte sonderingene for en ny regjering i nasjonen. Både erfarne politiske journalister og erfarne radiolyttere vet at det ikke skjer så mye på de første møtene. Det er faktisk en grunn til at de skal holde på til langt ute i oktober. På pressekonferansen etter møtet kunne statsministerkandidat Erna Solberg bekrefte at det hadde skjedd svært lite. Kun timeplan hadde blitt diskutert.

Programlederen presterte deretter å spørre den utskremte medarbeideren om det hadde skjedd noe mer. Hvorpå reporteren kunne bekrefte at det ikke hadde skjedd noe annet enn en diskusjon om timeplaner for videre diskusjon. I tillegg sa han at han ikke visste mer, tre ganger. Den iherdige programlederen ga seg så til å intervjue en av NRKs politiske kommentatorer som også sa at han ikke visste så mye annet enn at det var vanlig å snakke om timeplaner på det første sonderingsmøtet. Dette var toppsaken, det vil si den viktigste saken den dagen.

Så hva er poenget? At sonderingene for en ny regjering var startet eller å vise fram uvitenheten til flest mulig av NRKs ansatte?
I mange riksmedier blir saker tydeligvis viktigere jo lenger du snakker om dem, eller etter hvor mange artikler man skriver. NRK hadde tydeligvis bestemt seg for at dette var den viktigste saken og at den måtte snakkes lenge om. Da spiller det egentlig ingen rolle om noen faktisk har noe å si.

Følg gjerne bloggen på Facebook.

Advertisements

De dumme spørsmålene

januar 18, 2013

– Det må jo du vite du som er journalist?
Det er kanskje det mest vanlige spørsmålet jeg har fått fra folk utenfor bransjen i de 20 årene jeg har drevet med dette galskapsbefengte faget.

9-presse

– Jeg vet akkurat nok til å stille de dumme spørsmålene, pleier jeg å svare.
Svaret er selvfølgelig satt på spissen. For selv om det kanskje ser slik ut til tider, går vi ikke helt rundt i tåka.
Du kan absolutt stole på at det som står i avisa er riktig, stort sett. Selv om enkelte politikere og rådmenn har vært uenige med meg til tider.

Myten om den allvitende journalistene kan vi til en viss grad skylde oss selv. Nesten daglig intervjuer NRK sine egne journalister eller andres. Selve lykken er et helt panel i studio med minst tre redaktører som blir intervjuet. Og har du først greid å samle tre norske redaktører i ett rom kan du snakke om hva som helst. I hvert fall hvis du er programleder i NRK.

En vaktsjef sa en gang til meg:
– Har du laget en sak om et emne, så er du ekspert.
Jeg lurer ennå på om han virkelig mente det.

Journalistikk handler i stor grad om å innhente opplysninger og presentere det viktigste for leserne. Det betyr at vi må velge ut og komprimere det vesentligste i en sak. Mye av detaljinformasjonen som ligger igjen på skrivebordet når dermed aldri pressen.  For at ikke elementene i en sak skal velges i villelse og i den tidligere omtalte tåka så må vi vite nok til å kunne ta troverdige redigeringsgrep, men ikke nødvendigvis så mye mer. Dessuten er det viktig å vite nok til å stille de nødvendige spørsmålene. Og spørsmålene stiller vi på vegne av leseren.

Journalister er ikke forskere. Vi er formidlere som skal engasjere våre lesere. Da er vi nødt til å heve blikket over detaljplan.
Evnen til å se litt skrått på samfunnet, samt ha en skrue løs er ofte et bedre utgangspunkt enn detaljkunnskaper om krisen i russisk hamburgernæring.

Følg gjerne bloggen på Facebook. Der legger jeg også ut andre blogginlegg og debatter som ikke får plass her.

Fravær av mangfold

september 13, 2012

Da kringkastingsmonopolet falt trodde vi det skulle skje mye, både i radio og på fjernsyn. Daværende kulturministre med tilliggende herligheter plapret i vei om det de kalte mangfold. Tanken var at jo flere som herjet eteren, jo mer mangfold. Tanken og ordene var i beste fall svært naive.

Resultatet nå over 20 år senere står som et solid vitnesbyrd over en feilslått tanke.
Resultatet av det som skulle gi oss mangfoldet har gitt oss det motsatte. De store aktørene er i ferd med å bli kopier av hverandre. Og da mener jeg  dårlige kopier, av den typen du vrir ut av en stakkars halvdød blekkpatron på en sliten blekkskriver.
For uansett hvor du trykker, er det alltid en kanal som viser en halvgammel episode av «Two and a half men». Uansett hvor du befinner deg på eteren er det en eller annen overpubertal medienisse som blir stemt ut av skjermen av de andre medienissene. Hvis de da ikke blir skjelt ut av en overbetalt dommer i et program etter å ha forsøkt å synge en sang.
Men det verste med dette totale fraværet av mangfold er det som skjer med NRK. For mens NRK tidligere var en pause fra de kommersielle kanalenes hysteriske trang til å kopiere hverandre, gikk NRK sin egen vei, en stund i hvert fall.
Sist lørdag kikket jeg innom programmet «Stjernekampen», et konsept med sangere, et dommerpanel og publikum. Et veldig kjent programkonsept for oss som har klikket oss forbi TV2 noen ganger. Men i stedet for de pubertale, ufrivillige medienissene møter vi her etablerte artister. For å gjøre programmet ekstra uinteressant var det bare kulturpolitisk korrekte musikalnumre som sto på menyen.
Alle sangene ble møtt med euforisk begeistring av samtlige tre dommere, noe som kun beviser at Ole Evenrud er tøff nok til å skjelle ut en stakkars 16-åring på TV2 men er for feig til å si noe skjevt til Tor Endresen på NRK.
I løpet av en snau lørdagskveld klarte NRK det kunststykket å lage et allerede patetisk musikkkonkurranseprogram enda mer patetisk enn originalen.
Grei underholdning vil sikkert mange si. Muligens, men lysår unna  mangfoldet.