Posted tagged ‘offer’

Bevisets stilling

september 24, 2012

Hun ble voldtatt hjemme av sin mann, med hennes egen tenåringssønn som vitne. To år etter ble saken henlagt.

Fem dager etter voldtekten skjedde møtte hun politiet. De hadde ikke tid før. Seks måneder etter tok de sønnen til dommeravhør og overgriperen ble avhørt etter fire måneder. Etter to år ble saken henlagt etter bevisets stilling. Et bevis politiet tydeligvis ikke hadde overanstrengt seg for å sikre.

Kvinnen som forteller sin historie i dagens VG http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10046109 er ikke alene. I snitt bruker politiet 195 dager på å avgjøre tiltale i voldtektssaker. Oslo- politiet bruker tre måneder mer.

Det er ikke nødvendig med overdreven empati eller medmenneskelighet for å forstå at voldtekt hører til forbrytelser av den grove sorten. En forbrytelse som grafser til seg det nærmeste, mest intime, fysiske utrykket vi mennesker har. En forbrytelse som drar hele offeret ned i fornedrelsen og en emosjonell gjørme uten sidestykke. Voldtekt er en forbrytelse det er svært vanskelig å sammenligne med andre forbrytelser.

Vårt samfunn må ha rettsikkerhet. Selvfølgelig skal ikke påtalemyndighetene dømme uten tilstrekkelig bevis, selv om det helt klart finnes eksempler på det også.

Utrykket «henlagt på grunn av bevisets stilling» er en frase politiet gjerne bruker. Spesielt på voldtektssaker. Dersom politiet «somler til beviset» slik som i saken her er det politiets arbeid som setter beviset i en slik stilling at det ikke kan brukes. Henleggelsen blir da ikke noe annet enn en bekreftelse på politiets maktesløshet, inkompetanse eller rett og slett holdning i forhold til voldtekt som forbrytelse. Det faktum at Oslo-politiet bruker såpass lang tid på etterforskningen kan tyde på et holdning- og ledelsesproblem hos politiet. Spesielt når refrenget fra det samme politiet er å anmelde så fort som mulig, nettopp for å sikre bevis.

Kvinnen som er omtalt i denne saken forteller at selve etterforskningen hadde et tidsforbruk på to uker. Beskjeden om henleggelsen fikk hun etter to år. To år hun måtte gå med voldtekten i tankene og i sinnet. Ute av stand til å komme seg videre opp fra den mentale hengemyra overgrepet hadde tvunget henne ned i.  En tilstand politiet i stor grad bidrar til å sette henne ned i.

Mange mener at kvinner selv delvis skyld i voldtekter https://fhjpeder43.wordpress.com/2012/03/25/kortreiste-fordommer-er-var-verste-fiende/ . Mange ofre føler at politiet ikke tror dem. https://fhjpeder43.wordpress.com/2012/03/26/tillit-pa-offerbalet/ Voldtektsofre er ikke bare ofre for overgriperen, de er også ofre for skammelig dårlige holdninger og meninger. Overgrepene er ikke slutt når overgriperen er ferdig.

Om det er disse holdningene som gjør at politiet somler bort bevis vites ikke. Men det er nærliggende å tro at det er noe av bildet. Slik kan vi ikke ha det. Jeg vil ikke bo i et samfunn man kan slippe unna med voldtekt. Et samfunn hvor mennesker er fritt vilt for syke mennesker.

Hovedstadens nye politimester, Hans Sverre Sjøvold legger seg flat i dagens aviser. Han lover å gjøre noe med det La oss håper han klarer det.

 

Advertisements

Tilliten på offerbålet

mars 26, 2012

De blir sviktet på det groveste. Av familien, vennene og de som er satt til å beskytte dem. Først blir de berøvet sitt innerste av en eller flere personer som burde være trygge. Så blir de mistrodd og sviktet av de som skulle beskytte dem.

Politiuniformene gjør dem ikke trygge, slik de kan gjøre for oss andre. De er overgrepsofre. Et overgrep som fortsetter lenge etter at gjerningspersonene er borte,.

En rapport laget av ressurssenteret DIXI viser at 63, 5 prosent av alle voldtekter skjer i hjemmet. De fleste voldtektene begås av kjente eller nære venner.  150 mennesker deltok i undersøkelsen. 150 mennesker som til sammen har vært utsatt for 500 voldtekter. Mange av dem opplever å ikke bli trodd når de forteller sin historie til politiet. Undersøkelsen sier også at mannlige politifolk i større grad tror dem enn kvinnelige.

Bare en tredel av de spurte sier de føler politiet trodde dem i det hele tatt.

Den samme undersøkelsen viser at en av fire mener voldtektsofferet har en del av skylden for overgrepet. I mitt forrige blogginlegg stiller jeg spørsmålet om noen av dem jobber i rettsvesenet. Denne delen av undersøkelsen er svært nær ved å besvare det spørsmålet.

Tilbake sitter voldtektsofferet med skammen, skyldfølelsen, forakten for egen kropp og i verste fall selvmordstanker. Mange blir merket for livet. Noen blir ute av stand til å utvikle det mennesket de kunne ha blitt.

De som blir voldtatt er ikke bare ofre for en gjerningsperson. De er også ofre for holdninger og fordommer.

Mytene og holdningene sitter ofte hardt i både hos offer, gjerningsmann og behandlingsapparatet. Også offerets familie, venner og hjelpeapparat har slike holdninger, de gjelder oss alle, sa leder for Dixi Ressurssenter for voldtatte i Oslo, Herdis Magerøy til Side2 da en lignende undersøkelse ble lagt fram i Storbritannia for ett år siden.

En annen undersøkelse foretatt for noen år siden viser svært sjokkerende holdninger til voldtektsofre blant jurymedlemmer.

I utlandet blir Norge sett opp til som et likestillingsland. Et land der kvinner har frihet til å være stolte og sterke. Et land der kvinner blir satt pris på som det de er. Denne rapporten river ned store deler av det glansbildet. La oss lappe det sammen igjen.

Dårlige holdinger er et samfunns verste fiende. Det river ned både samfunnet og de menneskene som er medlemmer av det. Det perverteres og ødelegger det som kunne vært godt i oss. Vi kan ikke tolerere disse holdningene lenger. Uansett hvem som har dem.

Selv om tallene og innholdet i DIXIs rapport er skremmende og dystre er det sånn at de aller fleste tar avstand fra voldtekt. Og det gjelder både kvinner og menn. Og siden vi er flere enn dem, burde vi kunne gjøre noe.

Vi kan begynne i hjemmet. Jeg har en 14 år gammel sønn. Som de fleste andre gutter på 14 år har også han begynt å vise interesse for det annet kjønn. Som far er det viktig å gi riktige signaler og lære ham å behandle kvinner med respekt og forståelse, i den grad det er mulig for en mann å forstå en kvinne. Jeg oppfordrer alle fedre til å gjøre det samme. Nei jeg oppfordrer ikke. Jeg utfordrer alle landets fedre, storebrødre, onkler og besteforeldre til å bidra til å utrydde disse dysfunksjonelle holdningene, slike at døtrene deres kan gå tryggere i gatene.

Personlig har jeg nulltoleranse for en meninger som undertrykker andre mennesker. Jeg unnskylder ingen, ung eller gammel for å bære med seg slikt tankegods. Jeg kommer til å gå inn i diskusjoner mot samtlige som viser slike holdninger. Ung og gammel. Hvem er med meg?

http://www.side2.no/helse/article3363538.ece

http://www.side2.no/helse/article3029700.ece

http://www.nettavisen.no/innenriks/article935903.ece

Rapporten fra DIXI

http://www.nettavisen.no/multimedia/na/archive/00989/Dixi_pdf_989981a.pdf