Ytringsfrihet på tilbud

For mange år siden oppfant Carl I Hagen utrykket «ARK» Arbeidernes rikskringkasting. På den tiden var det et relativt billig politisk poeng. Utrykket burde vært forvist til anakronismens land for lenge siden. Det er det ikke.

I følge Nettavisen rømmer befolkningen NRK. Og i kommentarfeltet dukker Hagens gamle utrykk opp flere steder. Også de gamle beskyldningene om at NRK er venstreradikalt kommer til syne.

Nå tror ikke jeg at kommentarfeltet til Nettavisen nødvendigvis er representativt for Norges befolkning.  EI heller at det finnes noe stort flertall mot NRK i Norge. Til det står NRK for sterkt.

Da Knut Haavik redesignet VG var det for å tjene penger. For å skape en avis som solgte i løssalg. Haavik er helt åpen og ærlig med dette. VG ble den suksessen han ønsket. De bla landets største avis med drøyere vinklinger, mer fokus på krim og kjendisstoff blant annet.  Dagbladet fulgte etter VG, noe som også viste på salgstallene.

Det er en ærlig sak å tjene penger, også i dette landet. Det er også helt realt å tjene penger på å lage aviser, eller nettaviser for den saks skyld.  Og for å tjene store penger må man tenke kommersielt. Lage et produkt som leseren vil ha og ikke minst som er attraktive for annonsørene som er medienes viktigste inntektskilde.

Da TV2 kom på lufta var nyhetssendingene mer preget av tabloide nyheter. Mer drap, krim og morsomme saker som «Potetgullposen man kan spise». (fakta) Selv om ikke TV2 uttalte det selv var nyhetssendingenes profil en del av en kommersiell kanals måte å kommunisere med annonsemarkedet på. Alle programmer måtte profileres ut fra en kommersiell profil.

Det er også realt. TV2 har heller aldri lagt skjul på at de er en kommersiell aktør.

Mediebransjen har de siste årene gjennomgått en ytterligere utvikling i retning det kommersielle. Tap i annonsemarkedet pluss store oppkjøp av mediebedrifter har skapt en situasjon som har tvunget mediebedriftene til å endre seg og endre sitt fokus. Stadig flere redaktører uttaler at journalister må ha en kommersiell innstilling. En uttalelse som ville vært uhørt for bare 10 år siden.

Vi har fått nye medieutrykk som «Content marketing» det vil si artikler som er kjøpt og betalt. Dersom du leser Dagbladets bokanmeldelser står det at annonser for produktet som omtales kan forekomme. Det forekommer ikke. Hver eneste anmeldelse i Dagbladet har annonse for samme bok på samme plass. Det forekommer aldri at Dagbladet anmelder bøker fra andre forlag enn de største for det er bare de største forlagene som har penger nok til å annonsere i Dagbladet.

Det kommersielle mediebildet er preget av aktører som i stor grad vil underholde og tekkes flertallet av sine lesere og seere. Programmenes levetid bestemmes av seertall fra den riktige gruppen seere. De som bruker penger på de firmaene som sponser programmet.

Opprinnelig handlet ikke journalistikk om seertall. Det handlet heller ikke om å underholdet. Journalistikk handlet om å presenter det som var viktig i samfunnet. Det enhver samfunnsborger hadde en rett til å vite noe om. Journalistikk handlet om å skape engasjement og debatt og forsøke å få flest mulig til å bry seg.  Journalistikk handlet om å ivareta og forvalte ytringsfriheten i Norge. De kommersielle mediene er noen steg borte fra dette idealet i dag.

En sak lever lenge på nett dersom den får mange nok klikk. Den lever lenge i folks bevissthet hvis detaljene er salgbare nok ikke hvis de er viktige nok.

Mot alt dette står NRK. Den ene medieinstitusjonen som ikke er så avhengig av markedet som resten av medieverden. En institusjon som ikke trenger å lage tabloide saker for å tekkes et kommersielt marked. NRK kan grave der TV2 ikke har ressurser. De er det eneste mediet som kan bruke tid og krefter på det som er viktig. Det eneste mediet som har råd til å ha solide politiske kommentatorer som Magnus Takvam i jobb.  P4 har ikke mulighet til å ha program som politisk kvarter eller kulturprogrammer som tar vare på det smale og viktige i samfunnet vårt.

Jeg tror NRK oppfattes som venstrevridd fordi de er annerledes. Simpelthen fordi de ikke er kommersielle og fordi de kan balansere sakene på en helt annen måte enn hva kommersielle aktører kan. Dessuten tror jeg spøkelset fra Carl I Hagens glansdager står fjellstøtt hos mange.

Vi kan mislike eller like Sidsel Volds reportasjer. Mislike eller like Dagsnytt 18s kritiske debattform. Men faktum er at det er den uavhengige og kritiske journalistikkens siste utpost, som vi bør verne om i stedet for å rive ned.

For med all respekt: Jeg går sjelden til VG eller Nettavisen for å finne de beste politiske analysene, selv om Stavrum skriver gode blogginnlegg innimellom.

Explore posts in the same categories: Uncategorized