Å legge seg flat

Det viktigste er ikke å få en medalje. Men hvem som deler den ut.  Det har i det minste vært det viktigste de siste dagene.

Å legge seg flat er ikke bare lett

Det er ikke så lett å innrømme feil. Spesielt hvis du er sjef. Og jo mer sjef du er desto vanskeligere er det å innrømme en feil.  Og stort mer sjef enn statsminister har du nesten ikke lov til å være i nasjonen Norge. Da er det nesten umulig å innrømme noe som helst.

For første gang er krigskorset delt ut til noen andre enn de som deltok under annen verdenskrig. Det er  Norges høyeste rangerte medalje og gis til de som har utvist stor tapperhet under krig.  At det følger med stor ære og stas er muligens unødvendig å si.

Krigskorset deles ut av Kongen i statsråd. Men på utdelingen av den gjeve medaljen som fant sted 8. mai var Kongen fraværende. Han fikk ikke lov. Jens Stoltenberg hadde kuppet utdelingen. Statsministeren nektet å svare på kritikken og henviste til Grete Faremo som unnskyldte så godt hun kunne. Det gjorde ikke saken veldig mye bedre, men det var trolig ikke bare Faremos feil.  Saken ble forsøkt forklart med en litt ullen historie om ”arbeidsfordeling”.

At Kongen ikke stilte skapte naturlige reaksjoner.  Jeg er langt fra noe ihuga tilhenger av kongehuset, men Kongen er der først og fremst for å høyne ”stas- faktoren”.  Etter at Kongen mistet all reel makt i nasjonen er det faktisk kun ”stas-faktoren” som er igjen på stillingsinstruksen.  Å ta fra ham den. Er som å ta melis fra Konditoren.  

Men det mest interessante i denne saken er hvordan Jens Stoltenberg har taklet denne saken. Eller muligens hvordan han ikke har taklet den. For mens gårsdagens nettaviser nærmest rant over av beskyldninger, spekulasjoner, dårlige forklaringer og opposisjonspolitikeres smålige forsøk på å score bilige politiske poeng, valgte sjefen over alle sjefer. Han som har det absolutte ansvaret for fadesen, valgte å holde kjeft. Norge nasjonen måtte vente helt til dagen etter for å få det svaret vi venter på.

Og når han endelig greier å ytre seg er jeg ikke sikker på hvor helhjertet det er.

– Nå ser vi jo at det blir mer oppmerksomhet rundt hvem som overrekker medaljene enn hvem som mottar dem. Det blir helt feil. Vi ønsker ikke strid og uenighet om dette, vi ønsker enighet, samhold og anerkjennelse, sier Stoltenberg til Dagbladet.

Så det er oppmerksomheten rundt utdelelsen som gjør at dette blir feil? Det smaker litt av en halv innrømmelse fra Stoltenbergs side.  Og det smaker litt av en innrømmelse som sitter veldig langt inne. At den kommer såpass lenge etterpå, virker også veldig motvillig.

Når du er sjef blir du lagt merke til. Alt du sier og gjør blir husket. Og igjen; jo mer sjef jo mer oppmerksomhet får du.

Det er merkelig at en såpass rutinert politiker som jens Stoltenberg ikke så dette komme.  Hverken nyhetssakene eller det politiske spillet en slik sak får.  Nå må Stoltenberg stå skolerett foran Stortinget under neste spørretime for noe som egentlig er en ikke- sak.

Med det politiske bildet som blir malt i disse dager, har ikke Statsministeren råd til å framstå som smålig.  Uansett beklagelse i dagens aviser, er nok dette et bilde han vil slite med å hviske ut.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10093502

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10093442

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10093386

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10093417

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10093472

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10093471

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10093419

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10093532

Explore posts in the same categories: Samfunn