Kjønnsstemplet

Hun har allerede sagt nei. Flere ganger. Til ingen nytte. Snart skal han rive opp både rive opp klærne og sjelen hennes for sin egen egoistiske tilfredsstillelses skyld. Snart skal han legge et ungt liv i ruiner som offer for sitt ego.

Situasjonen er tenkt, men den skjer. Ofte. Og jeg blir like sint hver gang jeg leser eller hører om det. Like forbannet, eitrende rasende. Noen ganger må jeg gå ned i kjelleren og brøle ned i en madrass, der ingen kan høre mitt raseri mot disse avskyelige handlingene. Hver gang går tankene til min kone, mine døtre og alle de jenter og kvinner jeg kjenner. Det gjør ikke saken noe bedre at kvinner som Malin Nilsson klasker til panna mi med voldtektsmannstempelet sitt.

Som far til to tenåringer har jeg også sett på NRKs kritikerroste «Skam». Dramaet med Noora og William har jeg også sett i likhet med den svenske journalisten Malin Nilsson.

«William er akkurat som så mange andre menn – en potensiell voldtektsmann som ikke tar et nei for et nei.» skriver hun i et blogginnlegg publisert av Nettavisen.

William er i utgangspunktet ingen sympatisk rollefigur. Måten han behandler jenter på er under enhver kritikk. Spesielt gjelder det Nooras venninne. Som far til en 16 år gammel jente kunne jeg ikke la være å bli engasjert. For selv om «William» er satt på spissen, i likhet med det miljøet han vanker i, kjenner jeg de ikke igjen i de ungdommene jeg har kontakt med som lærer og tenåringsfar.

For å ta handlingen i «Skam» først; William er en rollefigur som utvikler seg i serien, etter hvert som hans forhold til Noora også utvikler seg. Han blir mer moden, reflektert og hensynsfull. Når Noora vil vente med sex., respekterer han faktisk det. Han hverken presser eller overtaler henne til noen ting. I tillegg ber han venninnen hennes om unnskyldning. Dette er historien om en ung mann som er på vei til å bli voksen. En god historie som ikke bare handler om de rosa, søte sidene. Jeg er enig med Nilsson at de ikke er et «søtt par» men her stopper også enigheten. Jeg mistenker Nilsson for ikke å ha sett hele serien.

Jeg har selv en sønn på 19 år. Jeg har forsøkt å lære han mange ting. En av tingene er å respektere alle, både kvinner og menn.  Være hensynsfull og gentleman. Beskytte og ta vare på. Sette pris på mennesker rundt han. Deriblant kvinner, selvfølgelig.

Jeg er dritt lei av kvinner som Nilsson som med sine utspill stigmatiserer og stempler menn som potensielle voldtektsforbrytere. For overgrep treffer meg og. I magen og i hjertet. Jeg føler med voldtektstofre så langt det lar seg gjøre for en mann. For voldtekter rammer meg også. Det røsker tak i hjertet mitt og river det halvveis ut av brystet når jeg tenker på det eller leser om det i avisene. Da skal jeg ikke måtte forholde meg til det fordi jeg tilfeldighvis har samme type kjønnsorgan som en voldtektsforbryter.

Det hjelper ikke voldtektsofrene å stemple menn som potensielle voldtektsforbrytere. Dersom vi skal klare å få ned antall overgrepsutsatte i samfunnet trenger vi mange stemmer og mange hjerter. Det vil også si mange menn. Vi trenger å samarbeide. Og da hjelper det ikke å stigmatisere de som kan hjelpe.

Kjære Malin Nilsson. De fleste menn er IKKE voldtektsforbrytere. Hverken faktisk eller potensielt. Og jeg har de fleste menn med meg. En av dem heter William.

 

Følg gjerne bloggen på Facebook

www.tccave.no

 

 

Explore posts in the same categories: Uncategorized