Prinsipper eller mennesker?

Er prinsippene til for mennnesker, eller er menneskene til for prinsippene?

Noen mennesker rir hester. Andre, slik som meg, rir enkelte kjepphester. Andre igjen rir prinsipper. Og hadde de ridd hestene sine like hardt som de rir prinsippene hadde det vært dyre mishandel av groveste sort. Det er tragisk at noen føler de må knuse hjertet til en 79 år gammel dame for å kunne sale opp og ri prinsippene sine.

79 år gamle Reidun Einvik hadde et bilde av Valdres på den ene veggen på balkongen sin. Bildet var en fattig trøst etter at hun ble så dårlig til beins at hun ikke lenger kunne reise opp i naturen hun er så glad i. Maleriet er malt på en usjenerende vegg på balkongen hennes. Vi snakker her om et landskapsmaleri og ikke tagging på veggen.

Jeg er knust. De kan ta maleriet mitt bort på noen sekunder, sier Einvik til VG Nett.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10044343

Borettslaget hun bor i har tydelighvs mange mennesker med veldig god tid, for de hadde en ekstraordinær generalforsamling for å få malt over maleriet. Når jeg skrivet dette er det borte.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10044277

Det er mulig det er noen prinsipper her. Det er også mulig det handler om å behandle alle likt, eller annet soialdemokratistisk oppgulp. Det er også tydeligvis tatt en avgjørelse på grunnlag av en demokratisk prosess, eller i hvert fall noe som ligner.

I et borettslag eier man en andel i et område, og har bruksrett over den leiligheten man bor i. Det åpner for at mange mennesker kan få bry seg med hva naboen gjør. Spesielt deilig er det når vi faktisk kan få ørlite grann makt over naboen så vi kan trampe inn og trampe ned. Da er den inbitte borettslagsfetissjist mer enn fornøyd. Da kan han skjule seg bak Gerhardsenske uttrykk som «Det er likt for alle».

Poenget er at det er faktisk ikke likt for alle. Jeg har sett bildet til Einvik. Personlig ville jeg aldri hatt det på veggen, men det er min smak og mine vegger. For 79 år gamle Einvik utgjorde bildet en trøst, en opppmuntring i hverdagen. Og det på en plass ingen andre så. Vi er forskjellige. Vi har forskjellige behov, til og med de ekstremprinsipielle. Det er først når behovene våre går ut over andre vi bør reagere.

I følge bibelen skal Jesus ha sagt noe i nærheten av:

Sabbaten er til for menneskene, ikke menneskene for sabbaten.

På samme måte er også prinsipper til for menneskene og ikke omvendt. Dessuten er prinsipper til å brytes i gitte tilfeller. Men for Einvik er veggen hvit. Helt hvit. Så mye snø er det ikke. Selv ikke i Valdres.

Explore posts in the same categories: Samfunn