Brennende okser

Ferdinand er redd. Reddere enn han noen gang har vært. Om et øyeblikk vil mennesker tvinge hodet hans ned og tenne på de store hornene hans. Og denne gangen hjelper det lite å lukte på blomstene. Tyren Ferdinand skal dø i landsbyen Medinaceli nordøst for Madrid, men før det skal han tortureres til glede for menneskene som bor der.

Ferdinand er en okse og hornene hans er ikke skapt for å brennes. Kroppen hans er heller ikke skapt for å tortureres, plages og drepes for underholdningens skyld.

Toro Jubilo-f estivalen har lange tradisjoner i et land som er nettopp fylt med lange tradisjoner. Noen av dem gode og viktige, andre er bare utrykk for det aller verste i mennesker. Det tjener kun som eksempel på hvor pervertert mennesket har blitt.

For de spanske folkevalgte har slått retrett og opphevet forbudet mot tyrefekting. De mener den blodige tradisjonen er en del av den spanske kulturarven.  De ønsker til og med tyrefekting inn på UNESCOS verdensarvliste.

Det er uklart hvor tyrefekting egentlig kommer fra, eller når den startet. Noen mener tradisjonen ble innført av den romerske keiseren Claudius (41-53 e. Kr.) da han i en kort periode forbød gladiatorkamper, men påstanden er ikke tilstrekkelig forankret i kildene.

Tyrefekting gjøres i Spania, Portugal , Frankrike, Mexico, Colombia, Peru. Venezuela og Ecuador.

Tyrefekting er en lang ferd for tyren. Ferden handler om plaging og tortur, før den møter sin død i enden av et sverd.

Både før og under forestillingen blir dyrene svekket og torturert for å gjøre dem lettere å drepe. Mange blir dopet, de får ikke vann og holdes i mørke. Noen får lakserolje og bensin smurt inn i øyene. De blir slått over nyrene, harpuneres og kan få pigger stukket inn i testiklene. De av oss som er menn bør kjenne litt på de ordene. Når de jages ut i ringen er de forvirret og blendet av lyset. Sinte av smertene gir de inntrykk av å være “fyrige” okser.

Den neste torturen foregår i full offentlighet. Først stikkes de i nakken med lange lanser av pikadorer til hest. Så kommer banderillas og planter spyd med mothaker i oksen. Til slutt forsøker matadoren å drepe oksen med sverd. Dette går sjelden på første forsøk og sverdet går innom flere indre organer mens blodet fosser ut av munnen.

Når oksen er død etter en lang og pinefull ferd hylles matadoren. Mens han mottar en modig manns hyllest er det i virkeligheten en eksponent for menneskelig feighet og skam som står der i midten av en blodrød arena.

Kultur og tradisjoner er viktig. Å ta vare på Norges stavkirker er en vesentlig og viktig del av vårt kulturvern. Så også de spanske og portugisiske tradisjoner. Men dersom individer må dø for å ivareta tradisjonene, er ikke de tradisjonene verdt å ta vare på.

Ferdinand ba ikke om å få være med på tyrefekting. Han ba ikke om å få kjempe en håpløs kamp på liv og død mens perverse mennesker jubler. Han ba i grunnen ikke om så mye. Han ville vært fornøyd med litt gress, en villig ku i ny og ne og kanskje en blomst eller to. Jeg håper han og de 250 000 andre kameratene hans som blir drept hvert år finner blomstene sine på et sted de ikke blir utsatt for det livet menneskene tilbyr dem.

NOAHS sider om tyrefekting

Stop Toro Jubilo festival

Følg bloggen på Facebook

Explore posts in the same categories: dyrevern

Stikkord: Dyrevern, pervertert, Spania. tortur, Tyrefekting, tyren Ferdinand

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.