Archive for the ‘dyrevern’ category

Kapital for enhver pris

februar 13, 2017

Det er ikke greit å være rovdyr for tiden. I hvert fall hvis Høyrepolitikeren Laila Davidsen får det som hun vil.

ulv

Stortingsrepresentant Laila Davidsen foreslår nemlig å skyte alle rovdyr i Norge. Argumentet hun bruker for er klassisk Høyre. Nærmest en parodi på Høyrepolitikk.

Jeg mener vi ikke trenger dem, og er generelt opptatt av at vi må ivareta næringsinteressene. Rovdyrene gir oss ingen verdiskaping, sier hun til Dagbladet

Det står ingenting i artikkelen om dette er Høyres offisielle politikk. Men det er ikke første gang politikere omfavner Lettvintland, ei heller første gang en politiker fra Høyresiden måler alt i kroner og øre.

Hvordan kan et presumtivt sivilisert menneske måle liv opp mot penger? Hvorfor er det næringsinteresser og kapital som synes å være det viktigste i alle sammenhenger? Dersom man skulle fjerne alt og alle som ikke bidrar til økonomisk verdiskapning slik Davidsen ser det er det svært mange som får problemer i en Høyre-hverdag. For det er ikke bare rovdyrene som driter i Høyres verdiskapning.

Det er ikke vanskelig å forstå at noen er redd for ulven. Ikke fordi det nødvendigvis er noe grunn til å være det, men det er forståelig at mennesker som bor i nærheten av ulv er skeptiske til den. Det er også forståelig at sauebonden på Hurum som jeg var i kontakt med for en tid tilbake er lei av at gaupa går helt inntil låven hans for å forsyne seg av sauene.

Men det er noen mil mellom leie bønder og redde mennesker til Laila Davidsens argument. Det er et stykke fra regulering av bestand til utryddelse.

For det er valg snart. Og Høyre-siden trenger sårt noen gode, bråkete argumenter for at folk skal stemme blått. Og da er frykten god å ha. For det er mye å være redd for. Hvis man ikke er redd for muslimer så har man alltid ulven, jerven og gaupa. Og når Fabian Stang stiller opp i pressen og støtter de som er redde for ulven skjønner vi hvilken vei dette tar.

For det er lettere å rive ned velferdsordninger når folk er redde. Da synes det ikke så godt. Det er lettere å privatisere helse- Norge eller slå sammen kommuner når folk har ulven å tenke på.  Det er mye raskere å selge ut AS Norge når folk har andre ting å bry seg med. Eller å gjøre det enda vanskeligere for folk å utdanne seg i et stadig sterkere karakterstyrt utdanningssystem Det er mer effektivt å ta midler fra svake grupper å gi dem til de som har nok fra før hvis folk er redde for noen annet. Slik de gjorde det ved sist stortingsvalg. Men da var det flyktningene vi skulle være redde for.

 

Advertisements

Tortur som underholdning

mars 13, 2015

Griser pines i hel for åpent kamera. Slik blir det seertall og klikk av. I hvert fall for TV Norge.

Jeg er ikke prinsipielt i mot jakt. Så lenge den foregår i ordnede, seriøse former og gjøres på en human måte er jakt helt greit. Mitt kosthold er dessuten langt unna det vegetariske.

Men jeg reagerer når dyr lider. Når de tortureres og plages av egoistiske mennesker, for sin egen og andres underholdnings skyld. Dyr fortjener respekt som levende vesener, ikke reduseres til objekter som kun er til for «kicket» til enkeltmennesker.

I et av programmene til TV Norge blir et villsvin først revet i fillebiter før det så blir drept med kniv. Men ta det helt med ro. Grisen lider ikke. Ikke veldig mye i hvert fall. For det har to lokale «eksperter» uttalt. Det får også støtte av TV Norges ledelse. Så da er vel alt ok?

Når et dyr blir revet opp av hunder så skjer ikke det uten betydelig smerte. Det hjelper ikke hva amerikanske eksperter sier. Alle med et normalt nervesystem skjønner at dette er styggvondt. Å få en kniv kjørt inn i kroppen er heller ikke spesielt smertefritt. At TV Norge fremdeles hevder dette er å undervurdere seeren.

To unge kvinner fra Norge er hovedpersoner i en fjernsynsserie som handler om jakt av den ekstreme sorten. De to jaktentusiastene reiser i serien til USA og får være med på forskjellige jaktformer, noen av dem ulovlige i Norge.

Jeg kjenner ikke disse to kvinnene. Så dette innlegget må ikke forstås som et personangrep. Som sagt er det heller ikke et angrep på jakt generelt.

Dette er imidlertid et angrep på TV Norges redaksjonelle valg. For dette er ikke en dokumentar hvor et kamerateam føler kvinnene. Dett er et program som er gjort på initiativ av fjernsynskanalen. Kvinnene følger et opplegg som fjernsynskanalen har laget. TV Norges ledelse har helt rett når de sier at dette er deres ansvar. For en kringkaster har også plikt til å ta etiske valg på vegne av seg selv og seeren.

Jakten på klikk og seere har gjort at fjernsynskanaler og media generelt har måttet tenke nytt. Det i seg selv er ikke negativt. Alle bransjer har godt av å tenkte nytt. Men det etiske og moralske bør følge med på lasset til den nye virkeligheten. Det er ikke alltid tilfelle.

Dersom griser må pines i hel for at TV Norge skal kunne karre til seg nok seere for å betale regningene sine har enkelte deler av norsk media nådd et nytt lavmål. Det er dessverre ikke det første.

Følg gjerne bloggen på Facebook

Drap på brysomme fugler

februar 25, 2014

Senterpartiet vil drepe brysomme fugler uten bryderi.  Et nytt lovforslag krever at bøndene søker om tillatelse før de fyrer av .

800px-Dompap [

Skyteglade bønder går kjedeligere tide i møte. I hvert fall hvis forslaget går gjennom. Senterpartiet som har lang tradisjon for å ville ta livet av ville dyr liker ikke forslaget. Selvfølgelig. For Senterpartiet er det fint lite som er viktigere enn at bøndene får drive med sitt. Uforstyrret av den ville naturen de så gjerne vil temme.

Inntil forslaget kom har det vært relativt fritt fram for triggerhappy bønder å skyte ned diverse fugler som tar seg litt for godt til rette i åkeren.

Senterpartiets Geir Pollstad ser ingen positive gevinster av forskriftsendringen.

Når en flokk med gjess lander på åkeren har du ikke tid til å søke, dokumentere at det er nødvendig og at avvergende tiltak er prøvd ut, sier han til Dagbladet.

De som derimot liker fugler nemlig  i Norsk Ornitologisk Forening er av en helt annen oppfatning.  generalsekretær  Kjetil Aadne Solbakken, mener dagens ordning hvor bønder kan skyte uten å søke er uoversiktelig.

Nå kan folk ta seg til rette og det er ingen mulighet til å få innsyn i hva som skadefelle, sier han.

Liv er liv. Og det må de norske bøndene også forholde seg til.  Og ingen skal kunne ta liv uten at det blir lagt merke til eller dokumentert.  Skal man skyte levende vesener så skal det være en god grunn til å gjøre det. Og den grunnen må dokumenteres og grunngis.

Å ta liv må alltid være siste utvei. Det må aldri være en lettvint utvei å gripe etter børsa. Og ikke fortell meg at alle bønder i Norge er gode, samvittighetsfulle og moralske mennesker. Mange av dem er det, men ikke alle. Ikke fortell meg at ikke noen av disse skyter etter småfugl for moro skyld, i fylla eller i andre sammenhenger. En søknad hvor bøndene må dokumentere at de har forsøkt andre metoder enn å drepe vil kanskje bremse de verste John Wayne- bøndene.

Hva mener du?

Følg gjerne bloggen på Facebook                  

 

Til Sandra Borch

februar 3, 2014

Tidligere leder av Senterpartiets Ungdom stiller i ulvepels i Nettavisen i dag.  En effektiv parkering av seriøs debatt om emnet.

boch

Det er ikke første gangen det stormer rundt Sandra Borch. Heller ikke første gangen hun klarer å hisse på seg dyrevernere og pelsmotstandere.  Nå er Borch i ferd med å sende seg selv på trynet ut av debatten. Det er noe hjelpeløst pubertalt over hele stuntet.   Som for eksempel i denne uttalelsen:

Jeg gjør det litt for å provosere, og gir blaffen i om noen reagerer på at jeg ikler meg ulvepels, sier hun til Nettavisen.

Og videre:

Jeg går med pelsen hvis jeg føler for å gjøre det, slår Borch fast, og legger til:

Her må man skille mellom sak og person. Debatten om ulv i Norge er viktig, og det blir veldig galt når jeg må tåle beskyldinger som går på min person., sier hun videre.

Dette er ikke bare skivebom, Borch. Dette er kjempebom på feil skive. Dersom du, Sandra Borch, som tidligere har uttrykket ønske om å utrydde all ulv i Norge, og dessuten har valgt å være en offentlig person, legger ut et bilde av deg selv på Facebook, iført ulveskinn så gjør du ikke dette som en privatperson. Du gjør det som den offentlige personen “Sandra Borch”.

Du trenger ikke ulvepels for å holde deg varm. Et dyr trenger ikke å dø en nedrig død for varme deg, Borch. Hverken deg eller andre mennesker som ikler seg pels.

Hele elendigheten kroner du med setningen:

Den er av svært god kvalitet, noe som forteller meg at dyret ikke har lidd.

Ja for det er du selvfølgelig helt sikker på? Du har selv sett dyret før det måtte ofres for din egoistiske forfengelighet? For at du skal føle deg vel, og for at du skal provosere de som ikke deler din mening?

Vi er milevis fra hverandre når det gjelder meninger om dyrehold. Men inntil i dag har jeg valgt å respektere deg. Jeg velger fremdeles det, men kjenner respekten sitter litt langt inne. Spesielt når du så tydelig viser hvor lite du respekterer de som ikke er enig med deg.

Din oppførsel skaper ingen konstruktiv debatt. Den skaper ingen dialog og er slett ikke et godt bidrag i debatten, spesielt ikke for de som enig med deg.

Jeg håper du får reaksjoner, Borch. Saklige reaksjoner, og ikke de hatfylte ytringene du har fått slengt etter deg tidligere. For du også fortjener respekt, Borch. Langt mer respekt enn den du viser de dyrene du stjeler pelsen fra.

Følg gjerne bloggen på Facebook

Boikott dyrehagene!

november 19, 2013

De er søte og pelskledde og tjener som underholdning for nasjonens småbarnsfamilier. Men dersom de ikke underholder nok må de dø.

kenguru2

Dette er virkeligheten i Norges største Dyrepark i Kristiansand. For geparder er  muligens mer populært enn kenguruer. Og derfor måtte alle kenguruene bøte med livet.

– Å slutte med kenguruer har vært en del av våre langtidsplaner. Vi forsøkte ganske lenge å få noen andre parker til å overta dem. Men det lyktes ikke, sier faglig ansvarlig for dyrene i parken, Rolf Arne Ølberg til Fvn.no.

I våres var jeg nødt til å ta livet av hunden min.  Archie var ti år gammel, hadde prolaps og kunne ikke gå på bakbeina. Det sammen med mange andre plager var det som fikk vektskåla til å tippe. En avgjørelse jeg var nødt til å ta, i kjærlighet til en personlighet som betyr mye for meg.  En avgjørelse alle dyreeiere må være forberedt på å ta.

Men avlivelse på grunn av plassmangel er i beste fall en syltynn grunn.  Jeg vil kalle det moralsk forkastelig.  Dyr er faktisk individer og personligheter.

Ingen av kenguruene i Kristiansand har bedt om å komme dit. Jeg tviler på at noen av dem er spesielt opptatte av kaptein Sabeltann eller bløte konsonanter.  Kenguruer er ikke skapt for hverken bur eller innhegninger. Men å forklare dette til dyreparkeiere er som å forklare femtegradslikninger på sanskrit til en sveiseblind orangutang.

Jeg legger ikke skjul på at jeg er over gjennomsnittlig skeptisk til dyreparker. Det er noe kynisk og kaldt over dem. Noe fortvilet å se i øynene på dyrene som vandrer rundt i innhengninger. Uansett hvor flotte eller påkostede de er står frustrasjonen og lengselen til frihet å lese i de tomme blikkene dyrene sender oss. Selv om dyret er aldri så mye født i fangenskap er ingen dyr skapt til å leve sånn.

For en tid tilbake ble bjørneungene i Bjørneparken i Flå kommune tatt livet av etter sesongslutt. Argumentet var det samme. Plass- og ressursmangel. Når et menneske er overtallig blir de sagt opp. Når et dyr er overtallig blir det skutt.

Et dyr som er friskt bør ikke avlives. I hvert fall ikke når argumentet er plassbehov eller økonomiske årsaker. Det er respektløst, både mot dyret det gjelder og livet for øvrig.  Så lenge dyret er friskt er avliving en altfor enkel og kynisk løsning.

Jeg må innrømme jeg har vært i dyreparker. Sist gang var i Bjørneparken. Det er absolutt siste gangen. Jeg vil med dette oppfordre alle mine lesere og andre for øvrig til å boikotte dyreparkene. Dyr er ikke skapt til å bli sperret inne til vår forlystelse. De er heller ikke skapt for å underkaste seg menneskets egoistiske motiver til å bestemme over liv og død.

Følg Finn Hjalmars blogg på Facebook

Brennende okser

november 11, 2013

Ferdinand er redd. Reddere enn han noen gang har vært. Om et øyeblikk vil mennesker tvinge hodet hans ned og tenne på de store hornene hans. Og denne gangen hjelper det lite å lukte på blomstene. Tyren Ferdinand skal dø i landsbyen Medinaceli nordøst for Madrid, men før det skal han tortureres til glede for menneskene som bor der.

Foto: http://www.weeac.com

Ferdinand er en okse og hornene hans er ikke skapt for å brennes. Kroppen hans er heller ikke skapt for å tortureres, plages og drepes for underholdningens skyld.

Toro Jubilo-f estivalen har lange tradisjoner i et land som er nettopp fylt med lange tradisjoner. Noen av dem gode og viktige, andre er bare utrykk for det aller verste i mennesker. Det tjener kun som eksempel på hvor pervertert mennesket har blitt.

For de spanske folkevalgte har slått retrett og opphevet forbudet mot tyrefekting. De mener den blodige tradisjonen er en del av den spanske kulturarven.  De ønsker til og med tyrefekting inn på UNESCOS verdensarvliste.

Det er uklart hvor tyrefekting egentlig kommer fra, eller når den startet. Noen mener tradisjonen ble innført av den romerske keiseren Claudius (41-53 e. Kr.) da han i en kort periode forbød gladiatorkamper, men påstanden er ikke tilstrekkelig forankret i kildene.

Tyrefekting gjøres i Spania, Portugal , Frankrike, Mexico, Colombia, Peru. Venezuela og Ecuador.

Tyrefekting er en lang ferd for tyren. Ferden handler om plaging og tortur, før den møter sin død i enden av et sverd.

Både før og under forestillingen blir dyrene svekket og torturert for å gjøre dem lettere å drepe. Mange blir dopet, de får ikke vann og holdes i mørke. Noen får lakserolje og bensin smurt inn i øyene. De blir slått over nyrene, harpuneres og kan få pigger stukket inn i testiklene. De av oss som er menn bør kjenne litt på de ordene. Når de jages ut i ringen er de forvirret og blendet av lyset. Sinte av smertene gir de inntrykk av å være “fyrige” okser.

Den neste torturen foregår i full offentlighet. Først stikkes de i nakken med lange lanser av pikadorer til hest. Så kommer banderillas og planter spyd med mothaker i oksen. Til slutt forsøker matadoren å drepe oksen med sverd. Dette går sjelden på første forsøk og sverdet går innom flere indre organer mens blodet fosser ut av munnen.

Når oksen er død etter en lang og pinefull ferd hylles matadoren. Mens han mottar en modig manns hyllest er det i virkeligheten en eksponent for menneskelig feighet og skam som står der i midten av en blodrød arena.

Kultur og tradisjoner er viktig. Å ta vare på Norges stavkirker er en vesentlig og viktig del av vårt kulturvern. Så også de spanske og portugisiske tradisjoner. Men dersom individer må dø for å ivareta tradisjonene, er ikke de tradisjonene verdt å ta vare på.

Ferdinand ba ikke om å få være med på tyrefekting. Han ba ikke om å få kjempe en håpløs kamp på liv og død mens perverse mennesker jubler. Han ba i grunnen ikke om så mye. Han ville vært fornøyd med litt gress, en villig ku i ny og ne og kanskje en blomst eller to. Jeg håper han og de 250 000 andre kameratene hans som blir drept hvert år finner blomstene sine på et sted de ikke blir utsatt for det livet menneskene tilbyr dem.

NOAHS sider om tyrefekting

Stop Toro Jubilo festival

Følg bloggen på Facebook

Jubileum for lidelse

oktober 19, 2013

De kan svømme 30 meter under vann. Selv om de har korte bein er de ypperlige klatrere. De er skapt til et liv med stor aktivitet i frihet. Men mange minker kan ikke klatre, eller svømme. Det er langt fra det lille, kalde metallburet til nærmeste vann eller tre.

Image

Blåreven har tjukk pels og trives på åpne vidder. Et revir for dette dyret kan være opptil 8 000 000 og 60 000 000 dekar, langt større enn det a4- arket pelsdyrbonden tilbyr for dyrene sine.

For den blåreven som finnes i Norge, får aldri se de store slettene. Den får aldri gå på jakt, parre seg eller løpe over store områder. De lever hele livet i bittesmå bur. Noen av dem har bare et blødende kjøttsår der halen skulle vært. Andre går rundt på tre labber. Frustrerte, torturerte og traumatiserte individer som kun lever for å tilfredsstille egoistisk forfengelighet av verste sort. Mennesker som knapt kan vente med å slite pelsen av det lille energiske dyret og kle det på seg. Forfengelige kvinner og menn som dekker kroppen med lidelse, tortur, frustrasjon og en langsom død.

Image

Mink ble innført til Norge i 1927, da den første minkfarmen ble startet i Norge. Siden den gang har farmene blitt flere og større. I dag eksporterer Norge over 98 prosent av pelsen til utlandet. Spesielt til Asia. Vi eksporterer lidelse og traumer over en hel verden. Pelsdyrbonden synes det er greit å plage dyr, så lenge det er etterspørsel etter pelsen. Det er også stor etterspørsel etter våpen i verden, uten at det forsvarer å drepe med skytevåpen. Narkotika er det også enorm etterspørsel etter, uten at vi ser at norske gårde planter opium eller cannabisplanter av den grunn.

ImageDet er forskjell på dyr og mennesker ville noen hevde. De har rett. Dyr bærer ikke andres pels for å være forfengelige. Dyr dreper ikke andre dyr fordi de er egoistiske eller grådige. Dyr bærer ikke pels av forfengelighet. Og mennesker skulle vite bedre. Det gjør vi ikke.

Men dyr har det samme nervesystemet som mennesker. De føler smerte, frustrasjon og traumer. De er som mennesket ikke skapt til å bli sperret inne.

For over 10 år siden lovet Stortinget en endelig avvikling av pelsdyrnæringen dersom forholdene ikke ble vesentlig bedre for dyrene. 10 år er gått og lite eller ingenting har skjedd. I Norge snakkes det om en avvikling som vil være mest mulig smertefritt for de som driver farmene. Og i mellomtiden lider dyrene. Høyre som sitter i regjering nå har tidligere uttalt at de ikke vil forby pelsdyrnæringen over natten. De argumenterer at dyrehold er en viktig del av vårt samfunn og vår kultur. Dyrehold er en ting. Dyreplageri er noe annet. Og i mellomtiden lider dyrene.

Da vi var jegere og samlere trengte vi dyrenes pels for å overleve. Da jaktet vi på dyrene ute i naturen, der dyrene lever som de skal. I dag trenger vi ikke pels for å holde oss varme. Vi trenger ikke å drepe dyr for å overleve kalde dager.

NOAH for dyrs rettigheter har arrangert fakkeltog mot pelsdyrnæringen i 10 år. 9 november er datoen i år. Jeg vil oppfordre mine lesere til å stille opp for de som ikke kan si fra selv. 9. november arrangeres fakkeltoget for 10. gangen. Jeg skulle ønske det ble det aller siste. Jeg er redd det ikke er det.

Image

Følg bloggen på Facebook.

Noahs hjemmeside mot pels

Andre blogginlegg mot pelsdyrnæringen

Holder seg varm med lidelse

Jåleriets offer

Offer på luksusens alter