Den vonde ettertanken

Noen individer får ikke julemat og kos til jul. Heller ingen pakker eller hyggelig samvær. For noen individer er jula kun synonymt med døden.

leon, en av hudnene Fod har tatt seg av . ( foto: fod.no)

«Mads» er en ett år gammel hund. Denne skulle egentlig vært død nå. I hvert fall hvis eieren hadde fått det som han ville. For eieren skulle på ferie og da kom «Mads» i veien. Veterinæren forsøkte i en time å overtale eieren til ikke å avlive Mads, uten nytte. Hunden ble levert til avliving.

Heldigvis hadde ikke veterinæren hjerte til å avlive Mads. I dag bor Mads hos Foreningen for omplassering av dyr (FOD).  De får rundt 1000 henvendelser i året. De klarer å omplassere rundt 300 av dem.

Brith Østli som er leder for FOD forteller om mange som mistenkelig nok blir akutt allergiske i forbindelse med ferier og høytider.

Mitt inntrykk er at mange dyreeiere har en bruk og kast mentalitet i forhold til kjæledyrene sine, sier Østli til Nettavisen.

Den egenskapen som trolig dreper flest dyr i verden er menneskets egoisme. I vår kultur har «jeg» og «meg»- tanken tatt stadig større plass. I en verden hvor det materielle, ego-samfunnet har fått lov til å vokse fram er det ikke veldig lett å være et varmt, pelskledd vesen. For der dyret leter etter kjærlighet, empati og oppmerksomhet finner det bare kulde og renspikka egoisme.

Cash. Foto: fod.no

Den menneskelige arroganse og hjerteløse atferd har i all hovedsak etterlatt en jammerdal for de fleste av de såkalt «laverestående» artene på denne planeten mennesket har skapt til et patetisk skoleeksempel av ren antipati.

En bonde sa en gang til meg at dyrene kun er der for menneskets skyld. Kun for å tjene til å fø menneskene. Jeg forsøkte å si til ham at han tok feil. Ikke overraskende var det nytteløst.

Men like fult tar han feil. I hvert fall delvis. For dyrene er ikke der bare for oss. Vi må være der for dem også. Jeg har selv hund og må være tilstede for ham. På lik linje med de menneskene jeg omgir meg med må jeg kunne gi av meg selv for at hans behov skal oppfylles. Hunden min gir klart uttrykk for å trenge meg, ikke bare til mat og lufting men til oppmerksomhet og kjærlighet.  Og på lik linje med det hensynet jeg viser mine barn når vi drar på ferie, tar jeg også hensyn til Archie. Hadde jeg tatt livet av ham for å tilfredsstille mine behov for en reise hadde jeg redusert meg selv til et ynkelig vesen. O g skal vi tro tallene til FOD finnes det mange ynkelige vesener blant oss.

Heldigvis for Mads og andre hunder finnes det mennesker som ikke er ynkelige. Som FOD og lignende organisasjoner. Men dessverre er behovet for slike mennesker så altfor stort.

Til de av mine lesere som har et dyr. Gi dem gjerne en ekstra juleklapp fra meg.