Selvfølgelighetsnytt

 I går var det første gang Anders Behring Breivik møtte i en åpen rettsal. Slik blir det nyheter av. Mye nyheter. Men er det alt vi trenger å vite?

At saken mot Breivik er viktig er hevet over enhver tvil. Tragedien i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli savner sidestykke i moderne norsk historie. Tragedien har rammet og engasjert de aller fleste i nasjonen, Utvilsomt. At saken også er journalistisk interessant er tilsvarende utvilsomt.

I går møtte Breivik i Oslo tingrett til nytt fengslingsmøte. I saken mot Breivik vil et nytt fengslingsmøte bære preg av en formalitet. Han har erkjent de faktiske forhold samt at spørsmålet om fortsatt varetekt er en selvfølge. Mannen har til gangs vist at han ikke kan gå fri i samfunnet. Det som var spesielt med dette møtet var at det var første gang fengslingsmøtet var åpent. Det er selvfølgelig også journalistisk interessant og fortjener medienes oppmerksomhet. Det er også helt på sin plass å intervjue ofre som er tilstede under rettsmøtet og få et bilde av deres møte med Breivik. Kommentarer fra den ytterst profesjonelle forsvarer Lippestad og fra aktor har en opplagt plass i dekningen, samt kommentarer fra dommeren.

Før fengslingsmøtet hadde fjernsynskanalene ekstrasendinger med Harald Stabell som gjest i tillegg til NRKs politiske redaktør Kyrre Nakkim. Overskriftene var mange og ekspertene formelig sto i kø for å kommentere rettsmøtet. Klassikeren “Her ankommer Behring Breivik” ledsaget av det samme klassiske bildet av en bil, kom ganske raskt på nett den formiddagen. Så fulgte beskrivelsen av tiltaltes, klær, hans forsøk på å anlegge skjegg samt at han smilte opptil flere ganger på vei inn i rettsalen. Lippestad forklarte smilet med usikkerhet. Da referatforbudet ble opphevet eksploderte saken. Det hele kulminerte med overskrifter som “rettsmøtet ord for ord” med etterfølgende forklaringer på hvorfor Breivik ble avbrutt av dommeren samt ytterligere kommentarer fra andre journalister, pårørende og aktører.. Det toppet seg for meg da programlederen i Dagsrevyen spurte Harald Stabell om rettsmøtet hadde vært verdig nok.

Etter mange timer med ekstrasendinger og kommentarer kom endelig nyhetspoenget. Fortsatt fengsling med brev og besøkskontroll.

Journalister slipper aldri opp for kilder. I hvert fall ikke de som jobber i riksmedia. For når de andre kildene har gått hjem, intervjuer simpelthen journalistene hverandre. Journalister settes med et bein i rollen som journalist og et i rollen som ekspert. Anders Giæver, som er en utmerket journalist og fortjener faglig respekt er en av dem. Han satt like ved tiltalte i går og ble selvfølgelig intervjuet av det som kunne krype og gå av journalister. Kronen på denne prosessen var spørsmålet Giæver fikk på radio i morges. “Forstår du mer av ham nå?”

I tillegg kjører VG en sak hvor de har intervjuet en hel bråte med sine egne journalister om det samme rettsmøtet.

Jeg vil ikke slå fast hva som er den viktigste informasjonen om en slik sak. Det er opp til hvert enkelt menneske å sette opp sine egn e filtre. Jeg bare stiller spørsmålet om hva som er vesentlig og hva vi trenger å vite i en sånn sak? Trenger jeg som leser å vite hva alle journalistene i VG mener? Trenger jeg at Anders Giæver blir presset til å være hobbypsykolog? Er det vesentlig for meg for å forstå denne saken?