Det grå-grå valget

9. september markerer slutten på en av de gråeste valgkamper i norsk politisk historie. En valgkamp hvor nyansene og fargene har måttet vike for to blokker som er gråere enn noensinne.

Det er farlig å påstå at ting var bedre før. For det var de nemlig ikke.  Det gjelder i høyeste grad også norsk politikk. For mens valgkampene tidligere bar preg av klare fronter, klare farger og retninger er norsk politikk blitt en kamp mellom to grå blokker. Den ene med litt blått i seg, den andre nærmest litt grå- rosa. Norge lunter etter land som England og USA med to blokker i politikken. Det er ikke nødvendigvis en fordel.

Da SV gikk i regjerning med Arbeiderpartiet for åtte år siden, forsvant mye av SVs sjel og nerve. Partiet mistet mye av den kampviljen og fandenivoldskhetene de hadde hatt før. En viktig nyanse på venstresiden ble redusert til et politisk korrekt verktøy for å gi landet en flertallsregjering. De Rød-grønne ble en blokk med langt dusere partifarger.

Høyresiden har svart med å forsøke å skape en slags blå-grønn blokk. En samlingsregjering. I prosessen har partileder Erna Solberg hatt mer enn nok med å finne en felles plattform enn å fortelle hva Høyre faktisk står for.  Tidlig i valgkampen virket det som om de borgerlige skulle bli enige. Til og med en regjering med Krf og Frp kunne bli en realitet. Men etter som valgkampen utviklet seg ble det viktigere for både Venstre og Krf og ta avstand fra Frp. Bråket i Frp med utspill fra blant annet den tidligere kjempen Carl i hagen har vel ikke akkurat ført de borgerlige partiene mer sammen.

De rød-grønne på sin side gikk til valgkamp hver for seg, uten at det nødvendigvis var en taktisk genistrek. De har ikke klart å føre en nyansert debatt. Selv om skillet mellom de tre partiene er tydelige for de som er litt ekstra opptatt av politikk, synes de mer uklare for folk flest. Tilbake står en blokk i norsk politikk som har mistet mye av sine farger og nyanser. En slags rød- grønn smørje.

I debattspaltene til nettavisene skrikes det i stort monn etter endring. Skal man tillegge debattinnleggene en representativ kraft er det mange som ønsker et regjeringsskifte og forandring i samfunnet. Da vil jeg spørre; Endring til hva da? Hva er det vi vil forandre og hvorfor?

Vil samfunnet vårt bli bedre hvis bestemor blir tatt hånd om av et konsern, framfor staten?  Vil Norge bli et bedre sted å bo med strengere innvandringspolitikk? Vil landet bli bedre fro folk flest hvis vi borer i Lofoten? Vil Norge ha best av en statsminister fra Bergen? Jeg har enda ikke fått noe godt svar.

Følg gjerne bloggen på Facebook

Ulikhet for loven

At Fremskrittspartiet forsøker å gjøre billig politisk mynt på nordmenns fremmedfrykt er ikke noe nytt. Det er heller ikke første gang de foreslår å valse over prinsippene for menneskerettigheter i jakten på stemmer. Desverre.

Nestleder Per Sandberg foreslår å samle utlendinger i egne fengsler. Og han vil bruke forfalne og gamle Ullersmo kretsfengsel til å gjøre det.

For at Ullersmo fengsel skal ha samme standard som de andre fengslene trenger fengselet å pusses opp. Det mener Sandberg er unødvendig fordi det skal huse utlendinger.

Ullersmo skal bli fengsel for kriminelle utlendinger, og da er det ikke nødvendig å pusse opp. Disse pengene kan vi bruke på andre fornuftige ting, sier Per Sandberg til VG.

I tillegg vil nestlederen for et av Norges største parti at utlendinger skal ha mindre velferdsgoder enn norske fanger.

 De kriminelle skal merke at de sitter i fengsel og ikke er på et norsk hvilehjem, sier han videre.

Og med det vil verden bli så mye bedre. I hvert fall i Lettvintland, hvor Per Sandberg befinner seg, sammen med sine likestilte. Men det store problemet med forslaget ligger på et helt annet plan.

En kriminell er en kriminell. Uansett nasjonalitet, eller kultur. Et ran er et ran uansett hvem som begår det. En voldtekt er like grusom og brutal om den er begått av en nordmann, en polakk eller en iraner. Det er selve handlingen som er straffbar, ikke etnisk opprinnelse.

Sånn må det faktisk være. I den moderne, siviliserte rettstat må loven være lik for alle. Også straffen og konsekvensene må være like uansett hvor man kommer fra. Dersom Frp vinner fram med forslaget sitt setter prinsippene bak loven tilside og skaper en situasjon hvor noen er mer verdt enn andre. Et system hvor staten må diskriminere og undertrykke mennesker på bakgrunn av etnisitet. Sandbergs forslag svekker ikke bare rettsystemets troverdighet, men også prinsippene bak menneskerettighetene.

Hvordan kan domstolene være troverdige dersom de dømmer noen til dårligere soningsforhold, simpelthen fordi de ikke er norske? Dersom domstolen gjør det dømmer de i prinsippet en utenlandsk kriminell til en strengere straff enn den norske. Det blir så inderlig feil. Hvordan kan vi fortsatt kalle oss siviliserte dersom vi godtar Frps sorteringssamfunn?

Det er skremmende å se at Fremskrittspartiet faktisk vil at vi skal anse utlendinger som mindre verdt enn nordmenn. Det er skremmende å se at de ønsker at staten skal overse prinsipper bak rettsikkerhet og menneskerettigheter. Det er også skremmende at de vil at staten aktivt skal diskriminere på bakgrunn av etnisitet.

I Per Sandbergs verden er det meste veldig enkelt. Og det er besnærende for svært mange. Det viser meningsmålingene. Men verden er ikke slik Per Sandberg så gjerne vil ha den. Både Sandberg og resten av Frp bør lære seg elementære menneskerettigheter. De bør også sette seg inn i hvordan et sivilisert rettsamfunn virker. Så kan vi snakke.

Følg gjerne bloggen på Facebook.

Mot stjernene

Voyager 1 ved Saturn, solsystemets nest røsligste planet.

5. september 1977 sendte NASA en 721,9 kg tung dings opp i rommet. Dingsen er nå på vei ut fra solsystemet. Aldri har noe menneskebygd vært så langt unna jorden som Voyager 1.
På sin ferd har den rukket å stikke innom et par planeter av den litt røslige typen som for eksempel Jupiter og Saturn, og reiser nå i solsystemets ytterkant. Om en stund forsvinner det ut i det såkalte interstellare rom som er det vi kaller rommet mellom stjernesystemene, populært kalt ingenting.
Om bord på Voyager befinner det seg et kart om hvor vi befinner oss, og en LP- plate i gull med lyder og musikk fra jorden. Blant annet Elvis Presley og en hval. Dersom romvesenene har bedre musikkritikere enn oss klarer de kanskje å høre forskjellen.
Dersom denne fantastiske dingsen skulle bli oppdaget av noen med en smule mer intelligens enn den begredelige menneskehjernen innehar så gud hjelpe dem.
Spesielt dersom de skulle klare å tyde kartet og er stor tilhenger av hvalsang. Da fil de finne en verden befolket av universets mest absurde skapninger. Skapninger som bruker de aller fleste av ressursene sine til å grise til og ødelegge sin egen verden. Faktum er at hadde det ikke vært for menneskets trang til å utslette hverandre hadde ikke engang Voyager kunnet reise ut i verdensrommet. Rakettforskningen oppsto utelukende ut av menneskehetens ønske om å slippe store, tunge gjenstander som smeller veldig høyt i hodet på hverandre.
Gud forby dersom de samme romvesenene skulle finne på å lande i Norge. Da vil de sporenstreks illegges landingsgebyr og miljøavgift. og stakkars dem om fartøyet så mye som lukter av diesel. Spesielt hvis det lander i Oslo. Frp vil umiddelbart forlange at de fremmede tvangsmeldes på kurs i språk , hardingfelelytting og «norsk trangsynthet for nybegynnere».
Om tre milliarder år kommer Voyager inn i et område av verdensrommet det kanskje finnes liv i. Og mens romvesenene setter nålå ned på rullene av gullplata i Voyager for å høre en hval snøfte er ikke jorda der lenger. Da er plata med Elvis og hvalen det eneste som er igjen etter oss. .Og det er kanskje greit nok.

Gullplata, med blant annet Elvis Presley og en hval