Ytre etter evne

Jeg åpner gjerne mine foredrag om kommunikasjon med å spørre hvem i salen som kommuniserer. Alle rekker opp hånden. De fleste tar feil.

De aller fleste utstøter lyder og signaler med det håp at en eller annen mottaker skjønner hva de ønsker å ytre. Mange blir misforstått. Spesielt når de ytrer seg skriftlig. Gjerne på nett. Simpelthent fordi de ikke har ytringsevne. Eller ikke bruker den.
I den antikke verden var retorikk og veltalenhet pensum på skolen helt fra barna var små. I den moderne tid er læreren storfornøyd dersom eleven kan lire av seg noe utenat. Resultatet skriker mot oss på internett hver eneste dag. I beste fall er det usammenhengende, kortreist tankegods i debattspaltene. Påstander og ytringer som ikke er i nærheten av å kunne kalles et argument. I beste fall skrevet i affekt, i værste fall i rus. i hvert fall ser det slik ut noen ganger. De værste tilfellene er hatmeldinger som kan såre og skade.

Jeg tåler en god, frisk debatt. Jeg mener det er viktig for samfunnet å delta i debatten. Det er også viktig å vise engasjemenet, uenighet og motsetninger. Kontroversielle ytringer må kunne tåle hard medfart. Så lenge det er saken som anrgipes og angrepet er godt bygget opp mener jeg vi må kunne tåle ganske mye. Så lenge man griper saken og ikke ytreren.

Harmen er sjelden det gode argumentets venn.

Denne grensen synes å bli mer og mer hvisket ut. Det er lett å ta til hatytringer, personkarakteristikker og trusler. Det er altfor lett å la primalhylet og de primitive følelsene få spillerom. Harmen er sjelden det gode argumentets venn.
Ytringsfrihet er som en hammer. Du kan velge å bygge noe fint, eller slå noen i hodet med hammeren. Men først må du lære å bruke den. De aller fleste foreldre med verktøy i huset lærer ungene det. De vurdere om barnet er modent nok til å bruke diverse verktøy. for de aller fleste verktøy er også utmerkede våpen. Og det er vitig å lære barna forskjellen.

Når jeg leser at en 12- åring blir drapstruet på nettet  ser jeg at det er mange hammere i omløp men svært få som har lært å bruke dem riktig. Sånn er det med ord også. Ord er kommunikasjonsverktøy. Og det må vi lære å bruke. Lære å kommunisere. Før vi innser det som samfunn og som foreldre, vil vi forsette å bade i drittmeldinger, skvalderet og truslene fra stakkars mennesker som er kommunikasjonsmessige analfabeter. For å  kunne skrive og lese gir ikke nødvendigvis ytringsevne. Å vite hvordan du skal sette sammen bosktaver gir deg ikke atuomatisk innsikt i hvordan ordene virker, eller hva sammensettningen av de betyr. DEt må læres. Kommunikasjon er som hammeren. Farlig dersom den ikke brukes riktig. Ytringsevnen kommer ikke av seg selv. Den må læres.
Ordet er det sterkeste verktøyet i verden. Bruk det til å bygge noe fint. Eller hold kjeft!

Følg gjerne bloggen på Facebook