Posted tagged ‘forfengelighet’

Jubileum for lidelse

oktober 19, 2013

De kan svømme 30 meter under vann. Selv om de har korte bein er de ypperlige klatrere. De er skapt til et liv med stor aktivitet i frihet. Men mange minker kan ikke klatre, eller svømme. Det er langt fra det lille, kalde metallburet til nærmeste vann eller tre.

Image

Blåreven har tjukk pels og trives på åpne vidder. Et revir for dette dyret kan være opptil 8 000 000 og 60 000 000 dekar, langt større enn det a4- arket pelsdyrbonden tilbyr for dyrene sine.

For den blåreven som finnes i Norge, får aldri se de store slettene. Den får aldri gå på jakt, parre seg eller løpe over store områder. De lever hele livet i bittesmå bur. Noen av dem har bare et blødende kjøttsår der halen skulle vært. Andre går rundt på tre labber. Frustrerte, torturerte og traumatiserte individer som kun lever for å tilfredsstille egoistisk forfengelighet av verste sort. Mennesker som knapt kan vente med å slite pelsen av det lille energiske dyret og kle det på seg. Forfengelige kvinner og menn som dekker kroppen med lidelse, tortur, frustrasjon og en langsom død.

Image

Mink ble innført til Norge i 1927, da den første minkfarmen ble startet i Norge. Siden den gang har farmene blitt flere og større. I dag eksporterer Norge over 98 prosent av pelsen til utlandet. Spesielt til Asia. Vi eksporterer lidelse og traumer over en hel verden. Pelsdyrbonden synes det er greit å plage dyr, så lenge det er etterspørsel etter pelsen. Det er også stor etterspørsel etter våpen i verden, uten at det forsvarer å drepe med skytevåpen. Narkotika er det også enorm etterspørsel etter, uten at vi ser at norske gårde planter opium eller cannabisplanter av den grunn.

ImageDet er forskjell på dyr og mennesker ville noen hevde. De har rett. Dyr bærer ikke andres pels for å være forfengelige. Dyr dreper ikke andre dyr fordi de er egoistiske eller grådige. Dyr bærer ikke pels av forfengelighet. Og mennesker skulle vite bedre. Det gjør vi ikke.

Men dyr har det samme nervesystemet som mennesker. De føler smerte, frustrasjon og traumer. De er som mennesket ikke skapt til å bli sperret inne.

For over 10 år siden lovet Stortinget en endelig avvikling av pelsdyrnæringen dersom forholdene ikke ble vesentlig bedre for dyrene. 10 år er gått og lite eller ingenting har skjedd. I Norge snakkes det om en avvikling som vil være mest mulig smertefritt for de som driver farmene. Og i mellomtiden lider dyrene. Høyre som sitter i regjering nå har tidligere uttalt at de ikke vil forby pelsdyrnæringen over natten. De argumenterer at dyrehold er en viktig del av vårt samfunn og vår kultur. Dyrehold er en ting. Dyreplageri er noe annet. Og i mellomtiden lider dyrene.

Da vi var jegere og samlere trengte vi dyrenes pels for å overleve. Da jaktet vi på dyrene ute i naturen, der dyrene lever som de skal. I dag trenger vi ikke pels for å holde oss varme. Vi trenger ikke å drepe dyr for å overleve kalde dager.

NOAH for dyrs rettigheter har arrangert fakkeltog mot pelsdyrnæringen i 10 år. 9 november er datoen i år. Jeg vil oppfordre mine lesere til å stille opp for de som ikke kan si fra selv. 9. november arrangeres fakkeltoget for 10. gangen. Jeg skulle ønske det ble det aller siste. Jeg er redd det ikke er det.

Image

Følg bloggen på Facebook.

Noahs hjemmeside mot pels

Andre blogginlegg mot pelsdyrnæringen

Holder seg varm med lidelse

Jåleriets offer

Offer på luksusens alter

Advertisements

Holder seg varm med lidelse

november 6, 2012

På en gård i Norge stavrer en rev rundt i et lite bur. Reven har bare tre labber og en oppspist hale. Men det spiller ingen rolle. For selv med tre labber tar pelsen hans seg godt ut på kalde menneskekropper.

Vi bærer med oss lidelsen. Hver eneste dag. For hver skinnkåpe eller pelslue som er solgt ligger det mange timer med lidelse, frustrasjon og smerter bak. Daglig bæres resultatet av lidelsene av mennesker rundt oss. Men der skammen burde vært å lese i menneskene som bærer kåpene finner vi bare forfengelighet og likegyldighet. En forfengelighet mange individer har måttet lide for.

Hvileløse går dyrene rundt på sine tilmålte kvadratcentimeter. Burene er uten gulv og de labbene som er skapt for å løpe på mark og gress må ta til takke til kaldt metall. Her sitter de i burene sine og venter på døden.

En nylig undersøkelse som er gjort på 24 av landets pelsfarmer avdekker sjokkerende tilstander. Dyr med åpne sår, betennelser og sykdom er det som møtte Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet som har filmet og fotografert tilstandene på pelsfarmene.

rev med hale og fotskader.

Norsk Pelsdyralslag svarer med at dyrene har det bra. Med tittelen “Ingenting å skjemmes over- mink og rev har det bra” svarer de på kritikken. Tittelen dekkes med henvisning til nyere forskning.

Samfunns- og myndighetskontakt Guri Wormdahl i Norges Pelsdyralslag sier dette gjelder et fåtall. Hun har senere hevdet at tallene ikke er representative for næringen.  Videomaterialet er fra 24 gårder. Det er mer enn nok til å stille næringen til veggs.  

Det er viktig å ta vare på nyansene i all debatt. Også en debatt som noe så kontroversielt som pelsdyrvirksomhet har blitt. Ikke alle pelsdyrbønder mener at dyrene ikke kan føle smerte slik pelsdyrbonden Ottar tveit hevder.

Men uansett hvor sunne dyrene i burene virker, uansett hvor godt bøndene steller med dem, er det noe fundamentalt og prinsipielt galt med denne virksomheten.

Blåreven og sølvreven som utgjør en stor del av pelsdyrproduksjonen er ikke skapt for å stå i bur, Ingen dyr eller levende organismer er konstruert for det. Å hevde at de trives i bur, vil være totalt naturstridig og vitner om en totalt manglende forståelse for hva et dyr faktisk er. Revene og minken er konstruert for å jakte, utendørs over store vidder eller skoger.

Pelsdyr er mye mindre domestisert enn hunden. Det betyr at de takler burene langt dårligere enn hunden. Dersom vi hadde latt hundene våre leve under samme forhold som pelsdyrene hadde vi raskt blitt anklaget for dyremishandling. Likevel slipper pelsdyrnæringen unna.

Fjellreven har en svært varmeisolerende pels som tåler ekstrem kulde. Men det er fordi den lever i områder med ekstrem kulde, ikke fordi den skal varme snobbete husfruer.

10. november arrangerer NOAH fakkeltog i Oslo mot pelsdyroppdrett. Mennesker over hele landet møtes for å markere avstand til denne virksomheten.  Alle som kan bør absolutt møte opp, for dyrene som ikke kan. Vi kan ikke fortsette å kalle oss et sivilisert samfunn dersom vi godtar at denne lidelsen fortsetter.

En gutt  sier til NRK at han vil bli pelsdyroppdretter når han blir stor. La oss bidra til at han blir noe annet i stedet.

 

https://www.facebook.com/events/280975818668978/?ref=ts&fref=ts

http://www.dyrebeskyttelsen.no/

http://www.dyrsrettigheter.no/stott-oss/medlem/

Følg gjerne bloggen på Facebook. http://www.facebook.com/FinnHjalmarsBlogg  Her legger jeg også ut andre blogg- og debattinnlegg som ikke kommer med her.

Fraværet av respekt

mars 5, 2012

På en gård i Ohio demonstrerer mennesker hvor onde og respektløse vi som art er i stand til å være. Offeret er en uskyldig kalv. Kjøttet spiser du og jeg.

Eksempelet i filmen kommer fra Ohio, USA. Bildene trenger ingen ytterligere språklig utbrodering.  De fleste mennesker som er utstyrt med et normalt følelsesliv må føle noe når de ser dette.   For meg personlig handler dette om en følelesesmiks av tristhet og sinne. Et sinne som lett kunne brukes i handling dersom jeg hadde vært til stede da filmingen skjedde. Problemet blir da at jeg sannsynligvis hadde fått en større straff enn de som mishandler kalven. Uansett tror jeg de menneskene som figurerer på filmen skal være glad for at de som laget den sladdet ansiktene deres.

Dette skjer i USA, langt fra oss. Det skjer heldigvis ikke hos oss, sier du kanskje. Jeg er redd du tar feil. Dyremishandling skjer aldri langt unna oss.

En landbruksrådgiver I vest- Telemark som jobber med å legge til rette for husdyrhold ble i april i fjor tiltalt for vanskjøtsel av egne husdyr. Mattilsynet fan flere dyr på gården so var avmagrede og syke. Noen var også døde- Storfeet var svært skitne og hadde blodsugende lus.

http://www.nationen.no/2011/04/15/landbruk/dyremishandling/landbruksradgiver/husdyr/6580621/

I Hedmark ble en bonde dømt til 30 dagers betinget fengsel, og ble fratatt retten til å ha dyr i fem år. Dyrevernloven åpner for en straff på inntil ett års fengsel og opp til tre år for ekstra grove tilfeller av dyremishandling.

http://www.nationen.no/2012/01/27/landbruk/bonde/hedmark/dyrevelferd/dyremishandling/7211417/

På slakterier i Norge er det lovlig å gi dyrene elektriske støt for å få den fram til slaktingen. Det har også blitt påvist tilfeller hvor kyllinger har blitt skåldet levende.

http://www.dyrevern.no/artikler/nyheter_om_transport_og_slakt/prior_skoldet_levende_kyllinger

http://www.dyrevern.no/fakta/landbruk/transport_slakting/fakta_om_dyretransport_og_slakt

Jeg ser at en bonde som har mange dyr ikke kan få et personlig forhold til alle individene. At bøndene er nødt til å ha en profesjonell holdning til dyrehold. En bonde har ikke dyrene for kosens skyld. For bonden handler det om levebrødet og en måte å tjene til livets opphold.  Det er forståelig at ikke følelsene er like varme for dem som mine følelser for hunden min. Men dette handler om liv. Individer, som også har følelser, som føler sinne, redsel, stress og engstelse. Dessuten er de fleste kuer, griser og sauer utstyrt med et fullstendig funksjonelt nervesystem som utløser smerte.

Det handler om respekten for levende vesener. For livet. En ku fortjener like stor respekt og har en like stor rett til et verdig liv som oss. En verdighet vi tråkker på, daglig.

Tenk på det neste gang du setter tennene i en saftig hamburger. Hvor kom dyret fra? Hvordan hadde den kua det mens den levde. Hvordan ble den behandlet og med hvilken verdighet?  Ble den slått? mishandlet, eller vanskjøttet på noen som helst måte? Tenk på det neste gang du pumper ketsjup i pappbegeret på Mcdonalds.

Offer på luksusens alter

oktober 30, 2011

Den har ikke levd lenge. Etter et halvt år er det slutt. Med en elektrode i munnen og en i rumpa ender et halvt års mishandling, tortur og et liv som er hinsides verdighet.

Foto: NOAH

De ender rundt halsen på kvinner. Eller som pynt på jakker som i utgangspunktet er varme nok. Noen av dem ender under rumpa på de som bærer dem. Som sofaer eller stoler. http://www.kopenhagenfur.com .De minkene og revene som ender her lever kun for å stimulere vår forfengelighet. Og menneskelig forfengelighet er en av de farligste kreftene i verden.

For tusenvis av år siden var vi jegere. Vi levde som reven selv. Det vil si vi spiste dyr som vi drepte. Under styggkalde vintre i det absurd ugjestmilde landet vi kalle Norge hadde vi ikke noe valg. Det var enten å svøpe på seg pelsen fra det dyret vi nettopp hadde spist eller å fryse spent i hel. Naturfolk og urbefolkninger har levd slik i mange generasjoner. Forskjellen på de og oss er at de faktisk må jakte etter dyrene ute i naturen. Ute der dyrene er skapt til å leve. Og dersom en dyktig jeger bar et nytt skinn var det et tegn på at jegeren var modig og i ett med naturen. Dersom et menneske bærer pels i dag, vitner det bare om feighet, grådighet og en forfengelighet som betyr mer enn selve respekten for livet.

For noen år siden pendlet jeg hver dag i bil. Jeg måtte opp styggtidlig og den stakkars kroppen min måtte tvinges av en viljestyrke som var langt fra menneskelig for å få den ut i bilen. Men den veien som i all hovedsak var komplett trøstesløs hadde likevel en velsignelse. For der sto den langs veikanten. Hver eneste seine natt. En voksen rev som nesten ventet på meg. Han nikket mot bilen min før han skvatt inn i skogen. Rask, sterk og med en fysikk som var bygget for å streife over store områder. En skapning kun bygget for friheten. Det var ingenting med den fysikken som fortalte meg at det beste for den var å bli fanget inne i et bur, med ståltråd til gulv, vegger og tak. Revens konstruksjon tilsier at den er svært uegnet til den slags liv. Hvorfor lever da fremdeles 800 000 rever og mink i bur i Norge? Svaret er enkelt. Det er for dyrt å jakte på en og en av dem. Det er billigere og la dem vokse opp på ett sted. Da trenger ikke pelsbøndene lete etter dem når de skal avlives. Det er lettere å stue dem sammen på bur som måler 0,60 x 1 meter enn å løpe rundt etter dem i en brysom natur.

Ikke skapt for bur. (foto NOAH)

Pelsfarmere mener det er greit å produsere pels så lenge det er etterspørsel etter det. Det er stor etterspørsel narkotika også, uten at det gjør narkotikahandelen mindre forkastelig av den grunn.

Steinaldermannen hadde et valg. Tre på deg pelsen eller frys i hel. Det valget har ikke vi. Det finnes utallige alternativer til pels. Så Minken og Reven lider i seks måneder for at vi mennesker skal få tilfredsstilt sin egen forfengelighet.

12. november arrangerer NOAH fakkeltog i flere norske byer. Fakkeltoget er en markering mor pelsindustrien og for dyrenes rettigheter. Det er åttende gangen organisasjonen arrangerer fakkeltoget og i løpet av disse årene har kampen mot pelsnæringen båret frukter. Pelsdyroppdrett er et hetere politisk tema nå enn noensinne.

Pelsdyroppdrett er en fornærmelse mot den respekten alle levende vesener fortjener. Still opp 12 november og bidra til å rense samfunnet for denne virksomheten.

 http://www.dyrsrettigheter.no/pelsindustri/noahs-fakkeltog-mot-pels-2011/

http://www.youtube.com/watch?v=9CvBunvNm7w